Redigerer Vesuv (avsnitt)

== Mytologi ==
Vesuv har en lang historisk og litterær tradisjon. Den ble betraktet som en guddommelig personifisering av typen ''[[Genius]]'' på den tiden da den hadde utbrudd i år 79. Det vises ved innskrifter av navnet Vesuvius som en [[slange (symbol)|slange]] i de dekorative [[fresko]]maleriene i de mange ''lararia'', eller private helligdommene, som er bevart fra [[Pompeii]]. En inskripsjon fra [[Capua]]<ref>CIL x.1, 3806.</ref> til IOVI VESVVIO indikerer at han ble dyrket som guddommelig makt av [[Jupiter (gud)|Jupiter]]; det er, ''Jupiter Vesuvius''.<ref> Waldstein (1908), s. 97</ref>

Historikeren [[Diodorus Siculus]] har i sitt verk ''Bibliotheca historica'' fortalt en tradisjon om at [[Herakles|Hercules]] da han gjorde [[Herakles' tolv storverk|sine storverker]] reiste gjennom landet i nærheten av [[Kumae]] på vei til [[Sicilia]] og fant der et sted kalt for «den flegraiske slette» (''phlegraion pedion'', «slette av ild»), «fra et berg som i tidligere tider spydde ut ild… nå kalt for Vesuvius.»<ref> Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica'', bok IV, kapittel 21.</ref> Det var befolket av banditter, «Jordens sønner», som var kjemper. Med hjelp fra gudene pasifiserte han regionen og reiste videre. Fakta bak denne tradisjonen, om det er en, har forblitt ukjente, også om [[Herculaneum]] var oppkalt etter den. Et [[epigram]] av poeten [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] i år [[88]] antyder at både [[Venus (gudinne)|Venus]], beskytter av [[Pompeii]], og Hercules ble dyrket i regionen som ble ødelagt av utbruddet i 79.<ref> Waldstein (1908), s. 108; epigram IV linje 44.</ref>