Redigerer Vestgotere (avsnitt)

==Vestgoterne som «tervingi»==
{{Spanias historie}}Navngivingen av dette folket er problematisk. Kort tid etter [[291]] laget Mamertinus en lovprisende tale om keiser [[Maximian]] (285&ndash;308) hvor han sier at «tervingi, en annen del av goterne» (''Tervingi pars alia Gothorum'') sluttet seg til en gruppe han kalte ''taifali'' for å angripe [[vandalene]] og [[gepidene]]. Begrepet «vandaler» kan ha vært en feilaktig identifisering av «victohali» ettersom historikeren [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] rapporterte en gang i tiden [[360]] at [[Dakia]] for tiden var befolket av ''taifali'', ''victohali'' og ''tervingi''. Men hundre år senere hadde begrepet endret seg til ''vesi''. På samme måte ble den andre grenen opprinnelig kalt ''greutungi'', men dette ble snart erstattet av ''[[østgoterne|ostrogothi]]'' («strålende gotere») og fra 390-årene og fremover finnes bare de tidligere begrepene kun gjenværende i episk poesi (''[[Hervors saga]]'').

På [[400-tallet]] var de to grenene kjent som ''vesi'' og ''ostrogothi'' når kildene brydde seg med å spesifisere dem som noe mer enn ''gotere''. Da [[Cassiodorus]] skrev goternes historie tidlig [[500-tallet]] tolket han ''ostrogothi'' som «østgotere» og oppfant begrepet «vestgotere»  for å betegne ''visigothi''. Der var logikk i denne benevningen da ''vesi'' for tiden hersket på [[Den iberiske halvøy]]a (i vest) og ''ostrogothi'' deler av [[Italia]] (i øst). Denne bruken har fortsatt til denne dag, selv om moderne historikere siden [[1970-tallet]] har begynt å bruke samtidige begreper i stedet for Cassiodorus sine tolkninger.