Redigerer Vestfronten på Nidarosdomen (avsnitt)

== Rekonstruksjon ==
(Se ''utdypende artikkel: [[Restaureringen av Nidarosdomen]])''
[[Fil:nidarosdomen_west_front_1839.png|miniatyr|venstre|Vestfronten før restaurering.]]
[[Fil:nidarosdomen_west_front_maschius_1661.jpg|miniatyr|venstre|Maschius' stikk fra 1661.]]
[[Fil:Nidarosdomen_ryjord_1907.png|miniatyr|venstre|Christies siste utkast til vestfronten, tegnet av Nils Ryjord 1907.]]
[[Fil:Nidarosdomen Norhagen.jpg|miniatyr|venstre|Nordhagens forslag fra 1916.]]
[[Fil:nidarosdomen_west_front_1930.jpg|miniatyr|venstre|Vestfronten under restaurering i 1930.]]
[[Fil:Vestfronten konstruksjon.jpg|miniatyr|venstre|Vestfrontens geometri.]]
Vestfronten var blant de mest ødelagte delene av Nidarosdomen da restaureringen av kirken begynte i 1869. Samtidig var den blant de delene av kirken som var mest komplisert, svakest dokumentert og vanskeligst å rekonstruere. Utgangspunktet var så dårlig at mange fagpersoner gikk imot tanken om restaurering av vestskipet med vestfronten. Rekonstruksjonen av vestfronten skulle også bli den delen av restaureringen som vakte mest debatt.

Hvor mye av vestfronten som ble bygget etter brannen i 1328 og senere branner, finnes det lite dokumentasjon på. Den eldste kjente avbildningen av vestfronten er et stikk av [[Jacob Mortenssøn Maschius|J. M. Maschius]] (ca. 1630–1678) fra 1661, som viser to hele etasjer og deler av tredje etasje. Mye tyder på at det har vært et vindu i tredje etasje, som på Lincolnkatedralen. Her er det innfelt et spissbuet [[rosevindu]] i [[gotisk stil|høygotikk]]. Skriftlige kilder dokumenterer at Nidarosdomen også skal ha hatt et slikt rosevindu:
:''«…derfore haffuer oc kong Oluff kyrre ladit bygge i gaffuelen paa domkircken en stadselig roos, som haffuer verit med det beste guld forgylt.»'' 
skriver [[Absalon Pederssøn Beyer]] (1528–1575) rundt 1560.<ref>http://www.dokpro.uio.no/litteratur/beyer/norgis.txt</ref> [[Gunnar Danbolt]] (1940&ndash;) siterer en annen kilde fra 1500-tallet i sin bok ''Nidarosdomen, fra Kristkirke til nasjonalmonument'', 1997:
:''«...af kirkegavlen, som derhos staar, en stor rose av sten, som var al forgylt, og derudi var indsat en stor karbunkelsten, saa at naar solen sken derpaa, da kunde ingen feste sine øjne derpaa for det glans, som deraf stod.»'' 
Det finnes en slik «karfunkelsten» (eldre betegnelse på alle røde edelsteiner) i sentrum av rosevinduet i dag. Den skal symbolisere Kristus.

=== Arkitekt Christian Christie === 
Siden man hadde lite dokumentasjon på hvordan vestfronten hadde sett ut, oppsto det en heftig diskusjon da restaurering av vestskipet ble aktuelt i 1903. Domkirkearkitekt [[Christian Christie|Christie]] (1832–1906) var motstander av at veggen skulle ha skjermfront fordi dette stred mot gotikkens ellers praktiske og funksjonsorienterte struktur. På hans skisse fra 1903 hadde heller ikke vestfronten noe rosevindu, noe han også fikk kritikk for. Restaureringen av vestfronten ble imidlertid ikke igangsatt før han døde i 1906.

=== Arkitekt Olaf Nordhagen === 
Etter Christies død ble det arrangert en arkitektkonkurranse om utformingen av vestfronten, og den delte førstepremien gikk til [[Olaf Nordhagen]] (1883–1925) og [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] (1864–1953). I 1909 ble Nordhagen ansatt, og hans skisse til vestfront fra 1913, som inneholdt både skjermfront, rosevindu og sidetårn, ble godkjent av [[Stortinget]]. I 1915 gjorde han imidlertid radikale endringer i tegningene, samtidig som historikeren [[Frederik Macody Lund|Macody Lund]] foreslo et helt annet system for vestfronten og vestskipet, basert på [[det gylne snitt]]. Denne «systemstriden» førte til store forsinkelser i restaureringsarbeidene, helt til en internasjonal ekspertkommisjon forkastet Macody Lunds system i 1923. I 1930, fem år etter Nordhagens død, var derfor bare de tre første etasjene og rosevinduet ferdig.

=== Arkitekt Helge Thiis ===
I 1929 ble det arrangert en ny arkitektkonkurranse, og forslaget som vant, ''Kongespeilet'', var utført av [[Helge Thiis]] (1897–1972). Dette startet siste fase i restaureringen av vestfronten. Thiis ble tilsatt som domkirkearkitekt, en stilling han hadde fra 1930 til sin død i 1972. Han mente at arbeidet med vestfronten ble mer en kunstnerisk oppgave ut fra gotikkens ånd og form, og ut fra kirken som helhet, enn en rekonstruksjon. Arbeidene hans har mye til felles med Nordhagens godkjente skisse, og utgjør vestfronten slik den framstår i dag.