Redigerer Vestatempelet (avsnitt)

== Historie ==
[[fil:Plan Rome - Tempel van Vesta.png|thumb|left|Lokaliseringen av Vestatempelet i Forum Romanum.]]
[[Fil:Temple Vesta Forum Romanum Rome Italy.jpg|thumb|right|Det mest framtredende trekket i dagens ruiner er det som en gang var Vestatempelet med dens hellige arne.]]
Alle templer dedikert Vesta var runde og inngang mpt øst for å symbolisere forbindelsen mellom Vestas ild og solen som kilde til alt liv. Vestas tempel representerte stedet til en gammel kultaktivitet som strakte seg tilbake til minst 600-tallet f.Kr. [[Numa Pompilius]], en av [[Konge av Roma|Romas mytologiske konger]] er antatt å være den som bygget tempelet, sammen med det opprinnelige Regia og vestaljomfruenes palass i dets opprinnelige form.<ref>Turcan, Robert (2001): ''The Gods of Ancient Rome'', Routledge; opprinnelig utgitt på fransk i 1998, s. 59</ref> Rundt tempelet var den hellige lund, som også var et gravsted for prester og vestalinner.<ref>Eaton, Charlotte Anne (1822): ''Rome in the Nineteenth Century''. Sitat: «At the base of the Palatine Hill, surrounded with the Sacred Grove, and enclosed with a wall, stood the Temple of Vesta, and the House of the Vestal Virgins, to which the Regia of Numa served as a portico.»</ref> Tempelet var opprinnelig avskjermet fra gaten av en [[mur]].

Vestatempelet var en av de eldste bygninger i [[Forum Romanum]], skjønt dens nåværende framtoning er et resultat av betydelig ombygging. Istedenfor en kultstatue i cella var det en arne hvor den hellige ild alltid var tent og brennende.<ref>Middleton, John Henry (1892): ''The Remains of Ancient Rome'', '''1''', a. 295</ref> Tempelet var også et lagerhus for oppbevaring av juridiske testamenter og dokumenter tilhørende [[Det romerske senat|senatorer]], blant annet [[Julius Cæsar]] og [[Markus Antonius]] lagret sine testamenter her. Også viktige kultobjekter som ''palladium'' var her. Sistnevnte var en statue av  den gresk gudinnen [[Athene]] (som romerne tolket som [[Minerva]]) og som tradisjonen mente var blitt fraktet til Roma fra [[Troja]] av ingen annen enn [[Aineias]]. Statuen ble oppfattet som ''pignora imperii'', «betingelse/sikkerhet for [fortsatt] styre», av antikkens Roma.<ref>Howatson, M. C. (2011): ''The Oxford Companion to Classical Literature'', 3. utg., Oxford University Press, ISBN 978-0-19-954855-2, s. 590</ref> Romerne var overbevist om at Vestas hellige ild vært knyttet til byens lykke og framgang, og om ilden ble slukket var det varsel for en katastrofe, noe som er bekreftet i alle antikke redegjørelser.<ref>Wildfang, Robin Lorsch (2006): ''Rome's Vestal Virgins'', Routledge, ISBN 0-415-39795-2, s. 6</ref>

I [[391]] e.Kr. beordret den [[Kristendom|kristne]] keiser [[Theodosius I]] at den evige ilden i Vestatempelet skulle slukkes og forbød [[vestalinnene]] å fortsette sin virksomhet, som hadde vart i mer enn tusen år.