Redigerer Vestalinnene (avsnitt)

== Historie ==
Livius, Plutark og [[Aulus Gellius]] knyttet opprettelsen av Vesta-kulten til kong Numa, og  Livius mente det skjedde i byen [[Alba Longa]].<ref>Titus Livius: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D20 ''Ab urbe condita'', 1,20, ''perseus]</ref> Aulus Gellius skrev at den første vestalinnen ble tatt fra foreldrene sine og leid vekk av Numa. [[Servius Tullius]] skulle ha økt antallet vestalinner til fire.<ref>Servius Tullius: [http://www.stoa.org/diotima/anthology/wlgr/wlgr-religion408.shtml ''Life of Numa Pompilius'' 9.5–10] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/diotima/anthology/wlgr/wlgr-religion408.shtml |date=20170214113502 }}</ref> Den kristne [[Ambrosius av Milano]] skrev om en sjuende prestinne i [[senantikken]],<ref>[http://www.newadvent.org/fathers/340918.htm «Letter to Emperor Valentianus»], Letter #18, Ambrose. ''Newadvent.org''.</ref> men dette er tvilsomt.<ref>Worsfold, T. Cato ([1934] 1997): ''History of the Vestal Virgins of Rome'', Kessinger Publishing, s. 22</ref> Numa utnevnte også en ''[[pontifex maximus]]'' («øverste brobygger», her: «yppersteprest») som førte tilsyn med vestalinnene. [[Marcus Terentius Varro|Varro]] ga de første navnene Gegania, Veneneia, Canuleia og Tarpeia. [[Den tarpeiske klippe]] er angivelig oppkalt etter Tarpeia.

Vestalinnene fikk stor makt og innflytelse i Roma. Da [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]] satte den unge [[Julius Cæsar]] på sin liste med [[proskripsjon]]er, meklet vestalinnene på Cæsars vegne.<ref>[[Sveton|Suetonius]]: ''Julius Cæsar'', 1.2.</ref> Augustus inkluderte Vestas prestinner i alle viktige seremonier. [[Plinius den eldre]] skrev i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]'' (bok 28):<ref>Plinius (1855): [https://books.google.com/books?id=NnRiAAAAMAAJ&pg=PA280 ''The Natural History of Pliny'', 5], s. 280.</ref>
{{sitat|Også i dag er det en generell tro at våre vestalinner har kraft ved å ytre bestemte bønner til å få arrestert rømte fanger, og nagle dem på stedet, om de ikke har dratt hinsides byens område. Om disse meningene en gang ble oppfattet som sannhet, og det ble godtatt at gudene hørte på bestemte [[bønn]]er, eller er påvirket av bestemte ord, da er vi nødt til å konkludere i bekreftelsen av hele spørsmålet.}}

Den bysantinske historikeren [[Zosimus av Konstantinopel]] beskrev hvordan den kristne adelsdamen Serena, en niese av Theodosius som hadde stengt Vesta-tempelet, gikk inn dit, tok et halsbånd fra gudinnens statue og la det rundt sin egen hals.<ref>Zosimus: [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus05_book5.htm ''The New History'', 5:38], transkribert av Roger Pearse. Tertullian.org.</ref> Den siste av vestalinnene kom til og forbannet henne for dette.<ref>Dowling, Melissa Barden (januar-februar 2001): «The Curse of the Last Vestal», ''Biblical Archaeology Society'', Archaeology Odyssey, 4:01.</ref> Ifølge Zosimus ble Serena straffet med [[mareritt]] om sin snarlige død, og snart ble hun domfelt på mistanker om konspirasjon. Den samme halsen som blasfemisk hadde pyntet seg med gudinnens smykke, fikk i stedet [[galge]]ns løkke rundt seg.<ref>Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. LIV</ref>
[[Fil:Temple of Vesta - Hearth 01.jpg|thumb|[[Ildsted|Arnen]] i [[ruin]]en av Vestas tempel ses i forgrunnen.]]