Redigerer Vest-Agder (avsnitt)

== Natur og geografi ==
[[Fil:WnK4 ubt.jpeg|thumb|left|280px|Vest-Agder]]
Vest-Agder har et variert, men jevnt over skrint jordsmonn og livsgrunnlag, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene. Halvøya [[Lista]] sørvest i fylket er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en hovednæring. Liknende fruktbare områder med [[eik]] og andre varmekjære [[løvtrær]] finner vi i fjordene og i [[istiden]]s [[morene]]avsetninger helt ute ved kysten, i praksis i et belte langs kysten. Utover dette er fylket preget av sure jordsmonn med mye [[barskog]] dominert av [[furu]] og [[einer]], og mange steder når barskogen helt ut mot havet. De fruktbare, kalkrike områdene er sjeldne, og dette er årsaken til at fylket hadde en relativt lav befolkning i jordbrukssamfunnet.

Fylket består nesten utelukkende av [[grunnfjell]], den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er [[gneis]], [[granitt]] og [[marmor]]. Hele fylket er den del av det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]], som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av [[istid]]er og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til [[Sirdal]]en og de andre større elvedalene i fylket.<ref name="Honoria Bjerknes Hamre 2006">Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 148-149.</ref> I [[Knaben gruver]] nord i Kvinesdal har det vært brutt [[molybden]].

For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet [[fyllitt]]. Under den [[kaledonske fjellkjedefolding]] 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I [[kvartær]]-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for [[Blåsjø]], og på enkelte topper helt nord i fylket.<ref name="Honoria Bjerknes Hamre 2006"/>

Siste istid avsatte både flyttblokker og [[bunnmorene]], og noen steder finner man [[dødisgrop]]er. Det er også noen steder avsatt [[esker]]e, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske [[raet]] går over land helt ytterst på [[Listalandet]] ved [[Lista fyr]], over bare noen hundre meter.

===Elver===
Vest-Agder hadde opprinnelig ni store [[lakseelv]]er: [[Tovdalselva]], [[Otra]], [[Songdalselva]] ([[Søgneelva]]), [[Mandalselva]], [[Audna]] (Audnedalselva), [[Lygna (Agder)|Lygna]], [[Kvina]], [[Fedaelva]] og [[Sira (elv)|Sira]].

Den stedegne [[laks]]en er utdødd i alle [[vassdrag]]ene.

===Flora og fauna===
Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent [[jord]]dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av [[gress]] og [[lyng]] i nord, og mye [[furu]] over hele fylket. Men rundt [[Kristiansandsfjorden]] er det lune viker og sletter med mer varmekjær løvskog med innslag av parklandskap, delvis plantet og forvillet samt et betydelig innslag av ballastplanter. [[Gimle gård]] har fylkets eneste [[arboret]].

Dyrelivet omfatter blant annet [[elg]], [[rådyr]], [[rødrev]], [[hare]], [[lemen]], [[fjellrype]], [[villrein]] og [[gaupe]]. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen.<ref>Honoria Bjerknes Hamre, ''Fjellet'', Cappelen 2006, side 150.</ref> [[Sur nedbør]] har også redusert mange [[ørret]]stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens [[bekkerøye]] er satt ut i de surere vannene som dominerer i Vest-Agder.

Langs Vest-Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sørover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.