Redigerer Verla tresliperi og pappfabrikk (avsnitt)

== 1872: Hugo Neuman ==
Hugo Neuman grunnla [[tresliperi]]et i Verla i [[1872]] på bakgrunn av den gode tilgangen på [[trevirke]]. Produksjonen ble for det meste solgt til [[Russland]]. Neuman måtte imidlertid legge ned da han ikke hadde midler til å utvide og etter en brann i [[1876]] stoppet produksjonen.

=== 1882: Nytt tresliperi og pappfabrikk ===
[[Østerrike]]rne Gottlieb Kreidl og Louis Haenel grunnla i [[1882]] et nytt og større [[tresliperi]] og med det også en pappfabrikk. En av hovedaksjonærene var konsul Wilhelm Dippell, en rik forretningsmann fra [[Viborg (Finland)|Viborg]]. Også denne fabrikken ble bygget i tre, men etter en ny brann i 1892 ble dagens bygninger i tegl ført opp. Disse ble anlagt av arkitekt Eduard Dippel, konsulens bror. Fabrikkbygningene er i rød tegl med spir og tårn og kan minne om kirkebygg.

=== 1906: Aksjeselskap ===
Da Wilhelm Dippell døde i [[1906]] ble Verla et aksjeselskap med navnet ''A.B. Verla Träsliperi och Pappfabrik''. Driften fortsatte uforandret fram til [[1920]], da anlegget ble kjøpt av Kissakoski, et tresliperi og pappfabrikk fra [[Hirvensalmi]].

=== 1922: Kymi overtar ===
I [[1922]] ble aksjene overtatt av Kymi (dagens [[UPM-Kymmene]]). Anlegget forsatte driften som før i ennå 40 år, selv om produksjonen langsomt ble redusert. Ny dam ble anlagt i 1920-årene og et større vannkraftverk åpnet i [[1954]].

=== 1964: Slutt ===
Verla dør en naturlig død, for da de siste arbeiderne går av med pensjon eller flytter fra stedet, slåes anlegget av og forlates intakt [[18. juni]] [[1964]]. Samme dag filmes produksjonslinjene som en dokumentasjon for hvordan produksjonen foregår, og denne filmen gir et levende tidsbilde for hvordan det ble arbeidet ved Verla.

Kraftverket forsyner fortsatt området med elektrisk strøm.