Redigerer Verdensmesterskapet i fotball for menn (avsnitt)

==Historie==
{| class="wikitable" align="right"
|-
! VM !! Nyvinning !! Utdatert nyvinning
|-
| [[VM i fotball 1934|1934]] ||  || Rent cupspill i turneringen
|-
| [[VM i fotball 1950|1950]] || Gruppespill ||
|-
| [[VM i fotball 1958|1958]] || [[ekstraomgang (fotball)|Ekstraomgang]] i gruppespill sløyfes || 
|-
| [[VM i fotball 1962|1962]] || ||Målgjennomsnitt skiller lag på lik poengsum,<br> i stedet for omkamp. (faset ut 1970)
|-
| [[VM i fotball 1970|1970]] || Gule og røde kort innføres<br />Innbyttere innføres<br/>Målforskjell tar over for målgjennomsnitt. ||
|-
| [[VM i fotball 1974|1974]] ||  || Gruppevinnere går til nye grupper
|-
| [[VM i fotball 1978|1978]] || [[Straffesparkkonkurranse]]<ref group="Note">Innført, men ble ikke brukt i praksis før i 1982 mellom Frankrike og Vest-Tyskland</ref> || 
|-
| [[VM i fotball 1986|1986]] || 24 lag<br />Gjeninnføring av cupspill etter gruppespill || De fire beste treerne gikk videre (faset ut 1998)
|-
| [[VM i fotball 1990|1990]] || Flest scorede mål etter målforskjell || 
|-
| [[VM i fotball 1994|1994]] || 3 poeng for seier || 
|-
| [[VM i fotball 1998|1998]] || 32 lag<br />Bare de to beste i hver gruppe gikk videre || [[Golden goal og silver goal|Golden goal]] i ekstraomganger (faset ut 2006)
|-
| [[VM i fotball 2002|2002]] || Tittelforsvarer er ikke automatisk <br>kvalifisert til neste VM. || 
|-
| [[VM i fotball 2018|2018]] || [[Videodommer|Videodommer (VAR)]] || 
|}
Den første kampen mellom to landslag ble spilt mellom England og {{F|Skottland}} i 1870. To år senere ble den første offisielle kampen spilt mellom dem. De to var en stund de eneste landslagene i verden, men etter hvert kom også {{F|Wales}} og {{F|Irland}}. Da de fire lands forballforbund ble enige om samme regler, ble det spilt turneringer dem imellom, det såkalte [[British Home Championship]], omtrent «Det britiske innenriksmesterskapet». [[FIFA]] ble dannet i 1904, og i 1906 kom England med. Det første arrangementet FIFA sto bak var [[Fotball under Sommer-OL 1908]], der landene stilte med tilnærmet førstelag. Det ble tilsammen fem lag som stilte, Frankrike, {{F|Danmark}}, {{F|Storbritannia}}, {{F|Sverige}} og {{F|Nederland}}. FIFA fikk også medlemmer fra Sør-Amerika i tiden rett før eller under første verdenskrig.

OL ble stadig mer populært, og særlig [[Fotball under Sommer-OL 1920|OL i 1920]] ble et stort mesterskap. Imidlertid ble skillet mellom profesjonelle og amatørspillere et politisk problem. England krevde at en spiller som fikk noen form for kompensasjon utover nødvendige utgifter skulle anses som profesjonell, og dermed ikke kunne delta i OL. FIFA var uenig, og dette igangsatte stridigheter mellom FIFA og England som medførte at England og de andre britiske lagene trakk seg fra FIFA i 1928.<ref>{{Kilde bok|ref=Radnedge98|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028386833|tittel=The complete encyclopedia of football : the bible of world soccer|etternavn=Radnedge|fornavn=Keir|dato=1998|utgiver=Carlton|år=|isbn=1858684870|utgave=1.|utgivelsessted=London, Storbritannia|side=27|sider=|kapittel=|oclc=1028386833|språk=en-GB|sitat=Where were the British in all this? Gone. They had long since withdrawn fom (''sic'') FIFA in a row over the broken time payments for amateurs}}</ref> Innen den tiden hadde FIFA forstått at begrensningene som lå i OLs idealer om amatører var en hemsko, og de satte i gang prosessen med å arrangere et verdensmesterskap hvor også profesjonelle spillere kunne delta.

===1930–1938: De første mesterskap===

[[Uruguay]] ble tildelt mesterskapet i 1930 i konkurranse med [[Spania]], [[Nederland]], [[Ungarn]], [[Italia]] og [[Sverige]],<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 27]]</ref> ettersom landet var dobbelt regjerende olympiske mestre og hadde hundreårsjubileum for uavhengigheten. På grunn av den dyre og lange reisen, var det ingen europeiske lag som virket interessert i å delta. To måneder før mesterskapet skulle begynne hadde ingen europeiske lag meldt seg på,<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 27]] «When the logistics of travelling to Uruguay — a three-week boat trip — had sunk in, several of the European federations got cold feet»</ref> og FIFAs leder [[Jules Rimet]] måtte be {{F|Belgia}}, Frankrike, {{F|Romania}} og {{F|Jugoslavia}} om å bli med. Uruguay ble verdensmester på hjemmebane, med {{F|USA}} som beste ikke-søramerikanske lag og Jugoslavia som beste europeiske lag. Ingen lag fra Afrika, Asia eller Oseania stilte. Tilsammen 13 lag stilte, og de ble delt inn i fire grupper, der gruppevinnerne møttes i semifinaler. Uruguay gikk gjennom turneringen ubeseiret, og ble tidenes første verdensmester.

Til [[VM i fotball 1934|VM i Italia i 1934]] ble oppmøtet av europeiske lag større, mens de regjerende mesterne ble igjen i Uruguay.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 29]]</ref> Mer kontroversielt enn det var at flere land anså VM for å ha vært diktert av [[Benito Mussolini]], og at bestikkelse av dommere i stor grad tillot tøft italiensk spill mot Spania, {{F|Østerrike}} og {{F|Tsjekkoslovakia}}.<ref>[http://www.overtimeonline.co.uk/?p=1330 Mussolini, Fascism and the World Cup] {{Wayback|url=http://www.overtimeonline.co.uk/?p=1330 |date=20140201210523 }} - overtimeonline, 11. juni 2010, hentet 17. januar 2013</ref> Imidlertid inkluderte VM for første gang et afrikansk lag, {{F|Egypt}}. Det ble tilsammen 16 lag som stilte i sluttspillet, etter at 32 lag hadde meldt seg på til kvalifiseringen, og turneringen ble spilt som en ren cup, der man begynte med åttendedelsfinale.

[[VM i fotball 1938|VM i Frankrike i 1938]] inkluderte det første laget fra De karibiske øyer, {{F|Cuba}} og det første asiatiske laget, {{F|Indonesia|Nederlandsk India}} (nå [[Indonesia]]). Til gjengjeld var Brasil det eneste laget fra Sør-Amerika som stilte, Argentina og Uruguay stilte ikke som protest mot at turneringen for andre gang på rad ble holdt i Europa.<ref>{{Kilde avis|tittel=Russian spy attack: A brief history of World Cup boycotts|avis=BBC Sport|url=https://www.bbc.com/sport/football/43387549|besøksdato=2018-11-01|dato=2018-03-13|språk=en-GB|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180422004235/https://www.bbc.com/sport/football/43387549|arkivdato=2018-04-22|url-status=live}}</ref> Som i Italia fire år tidligere ble også dette arrangert som rent cupspill. Det var 16 lag som skulle delta, men Østerrike fikk sitt FIFA-medlemskap inndratt etter [[Anschluss]] og ni av deres spillere ble tatt ut til et stortysk landslag. Italia vant igjen, og forsvarte dermed sitt VM-gull.

===1950–1970: Brasils gullalder===
[[Fil:Urug1950.jpg|miniatyr|Uruguays vinnerlag i VM 1950. Kaptein [[Obdulio Varela]] øverst til venstre. Foto: Bildbyrån (Sverige).]]

Andre verdenskrig stoppet VM i 1942 og 1946, og i forkant av [[VM i fotball 1950|VM i Brasil i 1950]] ble det bestemt at Tyskland og {{F|Japan}} ikke kunne være med. Imidlertid fikk Italia og Østerrike lov til å være med; Østerrike trakk seg senere fra kvalifiseringen. Argentina, {{F|Ecuador}} og {{F|Peru}} trakk seg under kvalifiseringen til VM, noe som betød at de gjenværende søramerikanske lagene kvalifiserte seg automatisk, Brasil som vert, og {{F|Paraguay}}, {{F|Bolivia}} og {{F|Uruguay}} ({{F|Venezuela}} stilte ikke før 1966).<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 33]]</ref> Flere andre lag trakk seg også, stort sett på grunn av økonomiske problemer. Trekningen besto opprinnelig av 15 lag, men {{F|India}} og {{F|Frankrike}}, som begge hadde kommet med etter at andre lag allerede hadde trukket seg, meldte avbud før første kamp.<ref>{{Kilde bok|ref=Lisi11|url=https://www.worldcat.org/oclc/1034900485|tittel=A history of the World Cup: 1930–2010|etternavn=Lisi|fornavn=Clemento Angelo|dato=2011|utgiver=Scarecrow Press|år=|isbn= 978-0-8108-7754-2|utgave=oppdatert|utgivelsessted=Lanham, MD, USA|side=|sider=48–49|kapittel=|oclc=1034900485|språk=en-US}}</ref>

Brasil ønsket at VM skulle spilles med et innledende gruppespill, slik at alle lag var garantert minst tre kamper, noe som ville gi flere kamper. Etter nøling godtok FIFA dette, og denne turneringsformen har, med enkelte variasjoner, blitt benyttet siden. I 1950 ble det spilt ekstraomganger i de gruppespillkampene som endte uavgjort. Det ble ikke spilt finaler etter cup-format i dette verdensmesterskapet. De fire lagene som gikk videre fra gruppespillet, spilte mot hverandre i en finale-gruppe. Selve turneringen ble overraskende vunnet av Uruguay da de slo hjemmefavoritten i den avgjørende kampen.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 34]] «The hosts were favourites as they faced Uruguay in the last game»</ref> På tross av at mange nye lag deltok i kvalifiseringen, var det bare England som debuterte i 1950.

I [[VM i fotball 1954|VM i 1954]] deltok for første gang kommunistiske land fra bak [[Jernteppet]] (unntatt Sovjetunionen og Øst-Tyskland), og også {{F|Sør-Korea}}. Gruppene ble satt opp etter [[seeding]] slik at de to presumptivt beste i en gruppe ikke møtte hverandre, og heller ikke de to dårligste. Tyskland var tilbake etter utestengelsen, og de vant VM for første gang etter å ha slått favorittene Ungarn i finalen.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 35]] «For the second successive World Cup, all expectations had been confounded, although the shock was perhaps greater this time around»</ref> VM i 1954 var det mest målrike gjennom tidene (fram til 2018), med 5,4 mål per kamp, og fram mot VM 1962 sank målsnittet drastisk til et nivå som senere har vært stabilt.<ref group="Note">Det har blitt scoret mellom 2,2 og 3 mål per kamp i alle turneringer fra 1962 til 2018.</ref> I [[VM i fotball 1958|neste VM]] ble seedingen droppet, og i tillegg ble også ekstraomgangene i gruppespill sløyfet. Målgjennomsnitt ble introdusert, men bare mellom de to beste, eller etter at det hadde vært spilt en utslagskamp (play-off) mellom lagene med like mange poeng. Dette medførte at {{F|Nord-Irland}}, med langt dårligere målgjennomsnitt enn {{F|Tsjekkoslovakia}}, kom foran Tsjekkoslovakia etter å ha slått dem i utslagskamp. Ungarn tapte på samme måte mot Wales, som var med i sluttspillet for første og per 2018 siste gang.

Da [[VM i fotball 1962|VM i 1962]] ble tildelt [[Chile]] ble det første gangen at et VM ble arrangert i Sør-Amerika uten at det medførte at land trakk seg. I Europa var det bare {{F|Romania}} som trakk seg fra kvalifiseringen. Formatet var som i Sverige, bare med målgjennomsnitt som skilte lag som endte på lik poengsum. Argentina tapte for England på denne måten. Ekstraomganger på en halv time gjaldt i samtlige utslagskamper. Reglene tilsa også at dersom det fortsatt var uavgjort etter utslagskamp, ville vinneren bli kåret ved loddtrekning. Unntaket fra denne regelen var selve finalen. {{f|Brasil}} gikk gjennom turneringen ubeseiret og forsvarte tittelen som de vant i VM i Sverige.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 68]]</ref>

I [[VM i fotball 1966|VM i 1966]] kom det ingen nyvinninger, men turneringen ble boikottet av afrikanske lag. En rekke afrikanske stater hadde erklært selvstendighet som del av [[avkolonisering]]en og dermed opprettet fotballandslag, men FIFA mente at lagene ikke holdt sportslige kvaliteter til å få en friplass til VM, og de ble sendt ut til ekstra kvalifisering mot lag fra Asia og Oseania.<ref name="Edwards16">{{kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-36763036|tittel=How Africa boycotted the 1966 World Cup|språk=en-GB|dato=2016-07-11|besøksdato=2018-07-29|etternavn=Edwards|fornavn=Piers|utgiver=[[British Broadcasting Corporation|BBC]]|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180709141831/https://www.bbc.com/news/world-africa-36763036|arkivdato=2018-07-09|url-status=live}}</ref> Det afrikanske kontinentforbundet [[Confédération africaine de football|CAF]] protesterte,<ref name="Edwards16"/> og seksten lag fra hele kontinentet trakk seg. Vertsnasjonen England vant etter å ha slått Vest-Tyskland i finalen, mens [[Nord-Koreas herrelandslag i fotball|Nord-Korea]] ble første lag fra Asia som nådde kvartfinalen etter å ha slått Italia i gruppespillet.

I [[VM i fotball 1970|VM i 1970]] ble gule og røde kort introdusert for første gang i VM. Advarsler og utvisninger hadde eksistert før, men de symbolske kortene var ikke med før i denne turneringen. Målgjennomsnitt ble erstattet av målforskjell. Afrikas protester var nå tatt til følge slik at kontinentet fikk en friplass til sluttspillet, og {{f|Marokko}} ble det første afrikanske laget som kvalifiserte seg siden 1934. Brasil vant turneringen, og ble dermed det første laget som vant tre VM-titler; laget, hvor blant andre [[Pelé]], [[Jairzinho]], [[Carlos Alberto Torres|Carlos Alberto]] og [[Roberto Rivelino|Rivelino]] spilte, er senere blitt regnet av blant annet [[World Soccer]] som tidenes beste fotballag.<ref>{{kilde www|url=https://www.reuters.com/article/us-soccer-world-best/brazils-1970-winning-team-voted-best-of-all-time-idUSL0988846220070709|utgiver=Reuters|etternavn=Collett|fornavn=Mike|dato=2007-07-09|besøksdato=2018-07-29|tittel=Brazil's 1970 winning team voted best of all time|språk=en-GB|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180810113726/https://www.reuters.com/article/us-soccer-world-best/brazils-1970-winning-team-voted-best-of-all-time-idUSL0988846220070709|arkivdato=2018-08-10|url-status=live}}</ref>

===1974–1990: Større turneringer, mer geografisk spredt deltakerfelt===
[[Fil:Passarella world cup.jpg|miniatyr|Argentina vant VM i fotball 1978, her holder kaptein Daniel Passarella opp trofeet.]]

I [[VM i fotball 1974|VM i 1974]] gikk gruppevinnerne videre til mellomspillsgrupper. Dette formatet ble stående til og med [[VM i fotball 1982|VM i 1982]]. I 1974 deltok også Australia for første gang, og med dette hadde samtlige kontinenter deltatt i et VM-sluttspill. I [[VM i fotball 1978|VM i 1978]] ble [[straffesparkkonkurranse]] etter ekstraomganger innført for å erstatte loddtrekning som avgjørelse på uavgjorte kamper i cupspill-kampene. Mesterskapet i 1978 ble for første gang avholdt i [[Argentina]], og ble sterkt preget av politiske undertoner,<ref name="Radnedge, s. 47">[[#Radnedge98|Radnedge, s. 47]]</ref> da en militærjunta under ledelse av [[Jorge Rafael Videla]] styrte landet med jernhånd. Det var protester fra blant annet [[Amnesty International]] og lokale voldelige motstandsgrupper under oppladningen til mesterskapet, men selve turneringen foregikk uten voldelige hendelser.<ref name="Radnedge, s. 47"/> Argentina vant mesterskapet, deres første VM-tittel etter å ha vunnet 12 [[Copa América|søramerikanske mesterskap]], men ikke uten kontroverser på banen: dommeren [[Antonio Garrido]] tillot svært tøft spill i gruppespillkampen mot Ungarn<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 47]] «Their [Hungary's] crimes had been in response to a treatment of constant bodychecks and fouls by the Argentines, left unpunished by referee Garrido»</ref> og Peru slapp inn seks mål i en for dem betydningsløs siste gruppekamp, noe som førte til at Argentina vant gruppa på målforskjell.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 48]] «...the Argentines put six past the hapless Peruvians, outraging Brazil who suspected foul play off the pitch»</ref>

I [[VM i fotball 1982|VM i 1982]] ble antall lag økt fra 16 til 24. Ellers var systemet en variant av det doble gruppespillformatet som ble spilt i 1974 og 1978. I [[VM i fotball 1986|VM i 1986]] ble imidlertid mellomgruppespill sløyfet, og man gikk tilbake til cupspill med åttendedelsfinaler etter gruppespill.

Italia vant VM 1982, deres første tittel siden 1930-tallet, og gikk opp likt med Brasil med tre VM-titler. [[Paolo Rossi]] ble turneringens store spiller for dem med seks mål, alle i mellomgruppespillet og utslagskampene, etter å ha kommet tilbake fra en toårs karantene for kampfiksing.<ref name="Radnedge, s. 47"/> Argentina var tilbake som mestre i 1986, ledet av [[Diego Maradona]], som spesielt i kvartfinalen mot England gjorde seg bemerket; han scoret to mål, det ene ved en hands som dommeren ikke straffet, det andre ved å drible bort hele Englands forsvar fra egen banehalvdel.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 51–52]]</ref> Vest-Tyskland var tapende finalist begge ganger, men tok revansje over Argentina i VM i Italia 1990, og ble dermed det tredje laget som hadde vunnet tre VM-titler. Finalen i 1990 ble avgjort ved et straffespark fra [[Andreas Brehme]]<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 58]]</ref> i en turnering som ble preget av få mål.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 56]]</ref> {{F|Kamerun}} ble i samme turnering det første afrikanske laget som nådde kvartfinalen i VM.

===1994–2022: VM over hele kloden===

I 1990 kom regelen om at antall scorede mål skilte lag som hadde lik målforskjell. Dette fikk betydning for {{F|Norge}} i [[VM i fotball 1994|VM i 1994]]. På grunn av manglende mål og defensivt spill i VM i 1990, ble det bestemt foran VM i 1994 at man skulle gi tre poeng for seier og ett for uavgjort; [[International Football Association Board|IFAB]] innførte også andre regelendringer på denne tiden, som forbud mot tilbakespill til keeper og en klargjøring av offsideregelen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theifab.com/history/laws|tittel=History of Laws of the Game|utgiver=International Football Association Board|besøksdato=2018-11-05|språk=en|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181019224918/http://www.theifab.com/history/laws|arkivdato=2018-10-19|url-status=død}}</ref> Dette ga resultater, og VM 1990 er pr. 2018 fortsatt det målfattigste noensinne. 

VM 1994 ble en stor kommersiell suksess, med 96 prosent av alle billetter solgt og det høyeste tilskuersnitt for noe mesterskap fram til 2018.<ref>{{kilde www|url=https://www.theguardian.com/football/2018/jun/13/usa-94-the-best-moments-from-americas-first-world-cup|tittel=USA 94: the World Cup that distracted Americans from Oprah and OJ|etternavn=Graham|fornavn=Bryan Armen|verk=Guardian US|språk=en-US|dato=2018-06-13|besøksdato=2018-11-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181108144445/https://www.theguardian.com/football/2018/jun/13/usa-94-the-best-moments-from-americas-first-world-cup|arkivdato=2018-11-08|url-status=live}}</ref> Brasil ble verdensmester for fjerde gang etter å ha slått Italia på straffesparkkonkurranse i finalen, den første gangen dette ble nødvendig for å avgjøre en VM-finale.

I [[VM i fotball 1998|VM i 1998]] ble formatet utvidet til 32 lag. Dermed var det bare de to beste fra hver pulje som gikk videre. Vertsnasjonen {{f|Frankrike}} ble verdensmester, den første nye mester siden 1978. [[VM i fotball 2002|VM 2002]] var det første mesterskapet som ble holdt i to forskjellige land, Japan og Sør-Korea. Det var også første gang mesterskapet ble arrangert i Asia. Brasil ble verdensmester for femte gang, mens Sør-Korea nådde bronsefinalen, hvor de tapte for {{f|Tyrkia}}.

Fra 2002 til 2018 var VM dominert av europeiske land, med Argentinas finaleplass i VM 2014 som eneste unntak. Italia vant sin fjerde VM-tittel i 2006 i Tyskland, Spania vant sin første VM-tittel og ble dermed det første europeiske land som vant utenfor sitt eget kontinent i Sør-Afrika 2010, og Tyskland vant VM i Brasil 2014. Sør-Afrika 2010 var også det første VM i Afrika, og dermed har VM blitt avholdt på alle kontinenter utenom Oseania.<ref>{{kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/i-dag-far-afrika-fotball-vm-1.892971|tittel=I dag får Afrika fotball-VM|etternavn=Sollie|fornavn=Reidar|verk=[[Dagsavisen]]|dato=2004-05-15|besøksdato=2020-06-10}}</ref> Frankrike ble verdensmester for andre gang i 2018 etter å ha slått {{f|Kroatia}}, det minste landet etter folketall som har nådd en VM-finale siden 1950,<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/sport/football/world-cup/world-cup-final-2018-france-croatia-zlatko-dalic-luka-modric-what-we-learned-a8449421.html|tittel=What can we learn from Croatia, the little country with big dreams?|besøksdato=2020-06-10|dato=2018-07-17|språk=en|verk=The Independent|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200610101447/https://www.independent.co.uk/sport/football/world-cup/world-cup-final-2018-france-croatia-zlatko-dalic-luka-modric-what-we-learned-a8449421.html|arkivdato=2020-06-10|url-status=live}}</ref> i finalen.

I VM 2022 i Qatar vant Argentina for tredje gang, denne gang med 35 år gamle [[Lionel Messi]] som kaptein og turneringens store spiller.