Redigerer Verdalsraset (avsnitt)

==Beskrivelse==
Det befant seg 250 mennesker i rasområdet da skredet gikk. Etter en nedbørsrik vinter hadde [[Verdalselva]] vært flomfull flere ganger den våren. Natt til 19. mai 1893, ca. kl. 00:30 begynte skredet ved Hagamarka, ca. 2&nbsp;km øst for [[Stiklestad]]. Kvikkleiren ble til flytende væske og raset tok med seg gården på Melbynesset hvor fem mennesker omkom, og gården på Haganeset hvor fire barn omkom mens kona berget seg. Dette raset demmet opp elva til 8–10 m høyde. Det tok ikke mange minuttene før demningen raste og gravde opp et stort stykke landskap som igjen sperret elva. Få minutter etter gikk det største skredet. Det antas at raset hadde en hastighet på 60 [[km/t]]. Det tok med seg 105 gårder, og oversvømte de nedre delene av Verdalen mot [[Verdalsøra]].

Ikke lenge etter nådde nyheten om at Verdalen var ødelagt til [[Levanger]], og da ble det straks stor virksomhet i den lille byen selv om det fortsatt var grytidlig på morgenen. Selv om det var få med telefon ble det klart at ulykken var av enormt omfang og hjelp ble sendt fra hele [[Innherred]]. Kavaleristene fra [[Rinnleiret]] beskrev at det var full panikk på Verdalsøra. Elva var borte, og de fryktet nye ras. Da de kom fram til prestegården ved Stiklestad fikk de se et enormt blåsvart krater, flere kilometer i diameter og med 40–50 meter høge rasmeler. I selve krateret fantes det ikke spor av en eneste bygning, selv om det hadde stått mange gårder der. Men lenger nede mot Verdalsøra lå ruinene av et titalls hus, gårder og bygninger, og imellom likene av menneskene.

Dødstallet steg, og det ble klart at 112 mennesker omkom i selve skredet, mens de siste fire døde av skadene de ble påført. Blant de omkomne var ordfører [[Andreas Tessem]] og hans kone.