Redigerer Verdal (avsnitt)

== Geografi ==
Verdal er dominert av [[Verdalsvassdraget]], bestående av blant annet elvene Inna med utspring i Innsvatnet og Helgåa med utspring i Veressjøen, også kalt [[Veresvatnet]], som renner sammen og danner Verdalselva ved Vuku. Inna renner gjennom den største sidedalen til Verdalen, Inndalen som strekker seg fra Vuku til svenskegrensen ved Sandvika.

Høyeste fjell i Verdal kommune er [[Løysmundhatten]], 1090 moh.<ref name=Kartverket/> Se også [[Innsvatnet]]

[[europavei 6|E6]] og [[Nordlandsbanen]] går gjennom Verdal kommune fra nord til sør. [[Fylkesvei 72]], også kalt Jämtlandsveien, og Mellomriksveien, går fra E6 ved Vinne og ender på riksgrensa til Sverige ved Åbo.

'''Grenser'''

Verdal har en av Norges mest bevarte grenser, med kun 3 mindre endringer gjennom den kjente historien. Først ved overføringen av [[Rinnan (Levanger)|Rinnan]] til [[Frol]] ([[Skøynafylke]]) på 1300/1400-tallet da grenseelven, Rinnelva, gjorde gjennombrudd og endret løp<ref>{{Kilde www|url=https://www.innherred.no/kultur/dagenshistorie/i/8Q3ExW/et-ras-ga-elva-et-nytt-loep-dermed-havnet-nabogaardene-i-hver-sin-kommune|tittel=(+) Et ras ga elva et nytt løp. Dermed havnet nabogårdene i hver sin kommune|besøksdato=2022-12-05|dato=2022-08-29|fornavn=Øystein|etternavn=Walberg|språk=no|verk=innherred.no}}</ref>. Rinnan soknet til Halle kirke i Verdal selv etter reformasjonen. Andre gang ved at gården Tuset ble overført fra Henning ([[Sparbyggjafylke]]) i 1432. Dette ble gjort fordi gårdene langs Leksdalsvatnet, øst i Henning, ble lagt øde av [[Svartedauden|svartedøden]]. Beboerne på Tuset var de eneste overlevende i denne delen av gamle Sparbu. Dermed fikk de tilhørighet med gårdene i Leksdal, som ikke hadde ødetid etter [[Svartedauden|pesten]], forutenom gårdene i Markaområdet. <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.innherred.no/kultur/i/w8dK64/verdal-visste-du-at-det-betyr-den-stille-og-rolige-dalen-her-kan-du-laere-enda-mer-om-bygda|tittel=(+) Verdal. Visste du at det betyr den stille og rolige dalen? Her kan du lære enda mer om bygda.|besøksdato=2022-12-05|dato=2020-04-02|fornavn=Øystein|etternavn=Walberg|språk=no|verk=innherred.no}}</ref> 

Tredje gang var i 1917 da [[Feren]] Søndre (gnr 236 bnr 2-7 knr 1721) ble overført til [[Meråker]] ved [[kongelig resolusjon]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-nord-trondelag|tittel=Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag|besøksdato=2022-12-05|fornavn=Publisert: 4 7 2017 Sist endret: 4 7 2017 Sist endret: 4 7 2017|etternavn=Del|språk=no|verk=Arkivverket}}</ref>. Dette er den største grenseendringen i areal som har blitt gjort i Verdal. Dette ble gjort fordi bosettingen rundt Sulåmoen i Meråker hadde blitt stor nok til at det var behov for en skole der. Området på Verdalsk side var fullstendig ubebodd og hadde kun verdi som utmarksbeite. Politikerne i Verdal så ikke nytten av et folketomt areal på grensen til ei voskende fjellbygd, og gav det bort til Meråker som så seg råd for å bygge skole og drive området.<ref name=":0" /> Selv etter overføringen av Feren Søndre tok ungdommer fra Verdal seg jobb som gjetere i Fersdalen. Ifølge Verdal jordstyre skulle det i 1938 være 3 [[Seter|sætrer]] i drift i området<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/follo-fern-follovollen/|tittel=FOLLO-FER’N (FOLLOVOLLEN) – Historier.no|besøksdato=2022-12-05|språk=nb-NO|verk=historier.no}}</ref>. Navn i området viser også til at dette har tilhørt Verdal, blant andre finner vi: Minsåsen, Guddingselv og Indalsbekken.<ref name=":1" /> 
 
Gårder i Inndalen og Vuku hevder og innehaver fortsatt beite og sætringsrett i Feren Søndre (gnr 5034-50/1)<ref>{{Kilde www|url=https://www.innherred.no/nyheter/i/o6M7Wm/nytt-nederlag-i-retten-for-vaerdalsbruket-bonder-far-medhold|tittel=(+) Nytt nederlag i retten for Værdalsbruket - bønder får medhold|besøksdato=2023-11-28|dato=2020-06-12|fornavn=Kristian|etternavn=Stokdahl|språk=no|verk=innherred.no}}</ref>. Stene Østre hadde sætring der så seint som i 1973-1974 og satt opp et hus for næringsvirksomhet på Steinsvollen i 1977<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/2115fc9f132b414988129bc526acfcb0/foredrag_kgl_res_verneplan_skog_141212.pdf|tittel=Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog|besøksdato=2023-11-28|forfattere=Tine Sundtoft|dato=12.12.2014|forlag=Klima- og miljødepartementet}}</ref>. Rettslige disputter mellom rettighetshavere i Verdal og Meraker Bruk, som overtok allmenningen, har oppstått så seint som i 2006, da rundt Guddingsvollen<ref name=":2" />

Idag ligger 4 Verdalske sætervoller på Meråkersida: Steinsvollen, Guddingsvollen, Sundbyvollen og Skansen.<ref name=":2" />