Redigerer Venstrekommunisme (avsnitt)

== Hovedtrekk ==
Retningen er kjennetegnet ved en prinsipiell motstand mot å delta i valg og fagforeninger, samt nasjonale frigjøringskamper og anti-fascismen, forstått som en ideologi som legger vekt på felles front med sosialdemokratiet og borgerlig venstreside. I stedet vektla venstrekommunistene særlig arbeiderrådene som revolusjonære organer.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/964065705|tittel=The Dutch and German communist left (1900-68) : 'Neither Lenin nor Trotsky nor Stalin!' 'All workers must think for themselves!'|etternavn=Philippe|fornavn=Bourrinet|utgiver=|år=|isbn=9789004325937|utgivelsessted=Leiden|side=|sider=518-520|kapittel=Conclusion|oclc=964065705|sitat=}}</ref> Selv om venstrekommunistene avviste at [[Proletariatets diktatur]] skulle være et partidiktatur, vektla de det kommunistiske partiets rolle som katalysator for revolusjonen. Dette partiet skulle være et mindretallsparti av utvalgte revolusjonære, ikke et masseparti.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/964065705|tittel=The Dutch and German communist left (1900-68) : 'Neither Lenin nor Trotsky nor Stalin!' 'All workers must think for themselves!'|etternavn=Philippe|fornavn=Bourrinet|utgiver=|år=|isbn=9789004325937|utgivelsessted=Leiden|side=520|sider=|kapittel=Conclusion|oclc=964065705|sitat=}}</ref>

Venstrekommunistene var jevnt over positive til [[den russiske revolusjonen]] og støttet også opp om [[Komintern]] i dens første år. Bruddet kom i [[1920]]/[[1921|21]], og viktige faktorer bak dette var [[Lenin]]s bok ''[[«Venstre»kommunismen - en barnesjukdom]]'', vedtaket i Komintern om [[Moskvatesene]] og den militære aksjonen mot opprøret i [[Kronsjtadt]].

=== Forhold til syndikalismen ===
Venstrekommunismen blir ofte satt i direkte sammenheng med syndikalismen, men dette er upresist. Strømningen vokste ut av den marxistiske bevegelsen, og den beholdt blant annet de sentrale marxistiske tesene om partiets rolle og nødvendigheten av å ta politisk makt. Det var kun innad i de tyske ''Unionen'' (kampgrupper på arbeidsplassene) at syndikalistiske teorier slo rot, og da først etter at Det tyske kommunistiske arbeiderparti (KAPD) begynte å falle fra hverandre.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/964065705|tittel=The Dutch and German communist left (1900-68) : 'Neither Lenin nor Trotsky nor Stalin!' 'All workers must think for themselves!'|etternavn=Philippe,|fornavn=Bourrinet,|utgiver=|år=|isbn=9789004325937|utgivelsessted=Leiden|side=2|sider=|kapittel=Introduction|oclc=964065705|sitat=By 1927, what remained of the German-Dutch current had little in common with the KAPD and Gorter, who had previously embodied Western Links-kommunismus. With the progressive decline of the Berlin KAPD and Gorter’s Dutch KAPN, it consisted of council-communist groups, both in Germany and in the Netherlands, more and more influenced by the anti-authoritarian theories of Otto Rühle or by the syndicalist conceptions inside the Unionist movement.}}</ref> De aller fleste venstrekommunistiske gruppene var kritiske til syndikalistisk strategi og teori generelt, samt til anarkistenes rolle i den spanske borgerkrigen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/964065705|tittel=The Dutch and German communist left (1900-68) : 'Neither Lenin nor Trotsky nor Stalin!' 'All workers must think for themselves!'|etternavn=Philippe|fornavn=Bourrinet|utgiver=|år=|isbn=9789004325937|utgivelsessted=Leiden|side=407|sider=|kapittel=The Dutch Internationalist Communists and the Events in Spain (1936-7)|oclc=964065705|sitat=Although often identified with anarchism, Dutch ‘councilism’ vigorously set itself apart from this current and denounced not its weaknesses, but its‘ passage into the camp of the bourgeoisie’.}}</ref>