Redigerer Venstreekstremisme (avsnitt)

== Ideologier ==
Venstreekstremisme omfatter de mest radikale ideologiene på venstresiden av det politiske spekteret. Dette inkluderer en rekke ulike retninger innen sosialisme, kommunisme og anarkisme. Det finnes stor variasjon blant ulike venstreekstreme grupper.<ref>Keith & March 2023, s. 173; Chiocchetti 2016, s. 10–11</ref> Ideologier som sosialisme, kommunisme og anarkisme regnes ofte som del av den ytterste venstresiden.<ref>Jungkunz 2019, s. 101–122; Backes 2023a, s. 12</ref> Venstreekstreme ideologier skiller seg fra sosialdemokrati ved å være mer radikalt mot kapitalisme, nyliberalisme og globalisering.<ref>March 2011, s. 10</ref>

Akademisk brukes ofte begrepet «radikal venstreside» som samlebetegnelse, selv om noen grupper selv oppfatter begrepet som nedsettende.<ref>Keith & March 2023, s. 174–175</ref> Andre betegnelser er «ekstrem venstre», «antikapitalistisk» eller «hard venstre».<ref>March 2011, s. 9; Backes 2023a, s. 7</ref> Slike partier kan kalle seg arbeidernes, sosialistiske, kommunistiske, militante eller revolusjonære.<ref>Keith & March 2023, s. 174</ref>

Mange bevegelser bygger ideologisk på enten marxisme eller anarkisme – eller en kombinasjon av disse.<ref>Jungkunz 2023a, s. 141; Backes 2023a, s. 12</ref> Målgruppen har tradisjonelt vært [[Arbeiderklasse|arbeiderklassen]], men støttespillere omfatter også studenter, [[Intellektuell|intellektuelle]] og marginaliserte grupper.<ref>Chiocchetti 2016, s. 46; Rooduijn mfl. 2017, s. 540</ref>

=== Gammel og ny venstreside ===
Den venstreekstreme bevegelsen deles ofte inn i «gammel» og «ny» venstreside.<ref>Keith & March 2023, s. 175</ref> Den nye venstresiden vokste frem som et alternativ til sovjetisk kommunisme og fokuserte på temaer som sivile rettigheter, miljøvern og feminisme.<ref>March 2011, s. 35; Chiocchetti 2016, s. 17</ref> Den var ofte [[Imperialisme|antimperialistisk]], antiamerikansk og anti-[[NATO]].<ref>Davies & Zdjelar 2023a, s. 26</ref> Ideer som interseksjonalitet og standpunktsfeminisme ble utviklet i disse miljøene og har påvirket [[akademia]].<ref>Gray 2023a, s. 102</ref>

=== Sosialisme ===
Flere former for sosialisme regnes som del av venstreekstremen, spesielt revolusjonær sosialisme.<ref>Marks mfl. 2009</ref> [[Økososialisme]] kombinerer miljø- og kvinneperspektiver med kapitalismekritikk.<ref>March 2011, s. 19, 38</ref> Den nordiske alliansen [[Nordic Green Left Alliance|Nordic Green Left]] regnes som en viktig aktør innen øko-sosialisme.<ref>March 2011, s. 95</ref>

Demokratisk sosialisme ønsker å erstatte kapitalismen med et velferdssamfunn basert på delt eierskap og deltakende demokrati.<ref>March 2011, s. 94; Chiocchetti 2016, s. 49</ref> De fleste bevegelser tar avstand fra både autoritær kommunisme og nyliberalisme, og noen kombinerer sosialistisk politikk med populisme.<ref>March 2011, s. 94, 118–119; Keith & March 2023, s. 175</ref>

=== Kommunisme og marxisme ===
[[Kommunisme|Kommunismen]] søker et klasseløst samfunn der produksjonen skjer etter behov. Moderne kommunisme bygger på [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]]’ skrifter.<ref>Breslauer 2021, s. 11; van der Linden 2022, s. 10</ref> Etter [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionens fall]] har kommunismen blitt mer fragmentert.<ref>March 2011, s. 18</ref>

[[Marxisme]] er en ideologisk og teoretisk retning som vektlegger [[klassekamp]] og planlagt samfunnsendring.<ref>Backes 2023a, s. 12; Jungkunz 2023a, s. 142</ref> Marx og Engels støttet [[internasjonalisme]], og mente [[revolusjon]] ville skje i de mest utviklede samfunn.<ref>March 2011, s. 13, 149</ref> Historisk har kommunistiske revolusjoner ofte ført til autoritært styre.<ref>Backes 2023a, s. 12</ref>

Innen marxisme finnes retninger som [[leninisme]], [[maoisme]], [[stalinisme]] og [[eurokommunisme]].<ref>Sánchez-Cuenca 2023a, s. 112; Chiocchetti 2016, s. 50; March 2011, s. 42</ref> Latinamerikansk frigjøringsteologi kombinerer marxisme med [[kristendom]].<ref>Álvarez 2023b, s. 89</ref>

=== Anarkisme ===
[[Anarkisme|Anarkismen]] avviser all autoritet og ser staten som en undertrykkende kraft.<ref>Backes 2023a, s. 12; Zúquete 2023c, s. 257</ref> Den søker øyeblikkelig avskaffelse av kapitalismen.<ref>Chiocchetti 2016, s. 48</ref> Retninger inkluderer individualistisk anarkisme, insurrekjonær anarkisme og grønn anarkisme.<ref>Jungkunz 2023a, s. 142; Zúquete 2023c, s. 258–263</ref> Sistnevnte hevder at sivilisasjonen må oppløses for å redde planeten, og omfatter blant annet anarko-primitivisme.<ref>Zúquete 2023c, s. 257, 271</ref>

Historisk mente enkelte anarkister at voldelige aksjoner ville avsløre statens svakheter og inspirere til opprør.<ref>Sánchez-Cuenca 2023a, s. 107–109</ref> Enkelte grupper støtter [[akselerasjonisme]], som søker å fremskynde samfunnets kollaps.<ref>Zúquete 2023c, s. 271</ref> Anarkisme har likevel aldri fått fotfeste som styringsform.<ref>Backes 2023a, s. 12</ref>