Redigerer Veneziacharteret (avsnitt)

==Internasjonalt charter vedrørende bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder==
Den andre internasjonale kongress for arkitekter og tekniske fagfolk om kulturminner, Venezia, 1964. Vedtatt av ICOMOS i 1965.

Med et åndelig budskap fra fortiden vedblir de ulike folks kulturminner i nåtid levende vitnesbyrd om folkenes eldgamle tradisjoner. Menneskeheten, som hver dag blir seg mer bevisst den enhetlige karakteren til de menneskelige verdiene, betrakter disse som en felles arv, og påtar seg et solidarisk ansvar for å verne om dem for fremtidige generasjoner. Den plikter å gi dem videre med hele deres rikdom av autentisitet.
Det er derfor vesentlig at de ledende prinsipper for konservering og restaurering av kulturminner blir utformet i fellesskap og formulert på et internasjonalt nivå, samtidig som den enkelte nasjon overlates ansvaret for å sikre anvendelsen av disse prinsippene innenfor rammen av dens egen kultur og tradisjoner.
Med den første utforming av disse grunnleggende prinsippene, bidro Athencharteret av 1931 til utviklingen av en omfattende internasjonal bevegelse, som særlig har kommet til uttrykk i nasjonale dokumenter, i aktiviteten til ICOM og UNESCO, og i UNESCOs opprettelse av Det internasjonale senteret for studiet av konservering og restaurering av kulturgjenstander. Oppmerksomheten og den kritiske bevissthet har beveget seg i retning av stadig mer komplekse og nyanserte problemstillinger. Således synes også tiden å være moden for på nytt å gjennomgå charterets prinsipper for å utdype dem og øke deres rekkevidde i et nytt [[dokument]].
Derfor har Den andre internasjonale kongress for arkitekter og tekniske fagfolk for kulturminner, samlet i Venezia fra 25. til 30. mai 1964 bifalt den følgende teksten.