Redigerer Vemork (avsnitt)

== «Rjukan I» ==
Norsk Hydro hadde tidligere bygget ut [[Svelgfoss kraftverk]] og en mindre [[salpeter]]fabrikk med [[Birkeland-Eyde-prosessen|lysbueovner]] på [[Notodden]]. Utbyggingen av Vemork var et ledd i etableringen av «Rjukan I», salpeterfabrikken på Rjukan. I desember 1906 hadde Norsk Hydro inngått en samarbeidsavtale med ''Badische Anilin und Sodafabrik'' ([[BASF]]) om å bygge en salpeterfabrikk på Rjukan. Badische og den tyske ingeniøren Otto Schönherr hadde i 1905 utviklet en egen lysbueovn der buen var spent ut inne i et vertikalt rør. Denne var mer effektiv enn Birkeland-Eyde-ovnene som hadde vært driftet ved salpeterfabrikken på Notodden. Hydro utviklet også en ny lysbueovn som tålte 3000 [[kilowatt]], mer enn tre ganger mer enn de gamle ovnene. Som et kompromiss på striden om teknoligivalg ble det i ovnshus I på kalksalpeterfabrikken på Rjukan installert 96 Schönherr-ovner og åtte Birkeland-Eyde-ovner. Ovnshus I (1910) på 6000 kvm er attribuert [[Christian Morgenstierne]] og består av fem sammensatte haller hvor de ytterste har saltak og de tre i midten har buede tak. Ved siden av ovnshuset ligger kjelehuset hvor gassen ble kjølt ned i store dampkjeler og rør som ble overrislet med vann. Fabrikken ble prøvekjørt fra 4. november 1911 og satt i regulær drift i 1912. Da «Rjukan I» var ferdig gikk man i gang med planleggingen av neste byggetrinn, [[Såheim kraftstasjon]] og utbyggingen «Rjukan II».

Vemork kraftverk hadde ti aggregater, hver med 14500 hk, og en ytelse på 108 MW. Vemork var ved oppstarten verdens største kraftverk og i mange år verdens største kraftverk med produksjon av likestrøm. I 1971 sto et nytt kraftverk ferdig inne i fjellet bak den gamle kraftstasjonen. Ved nedleggelsen av det gamle kraftverket var installert effekt på 132 MW. Det nye kraftverket fikk en installert effekt på 200 MW.<ref name=":0" />

Deler av produksjonsanlegget ble revet etter 1983 og erstattet av en ny salpetersyrefabrikk som var i drift til juli 1991. Sammen med en original AEG vannpumpe i pumpehuset, som leverte vann til produksjonen, er et [[syretårnet|syretårn]] det eneste av fast produksjonsutstyr som er bevart ''[[in situ]]'' på Rjukan. Av demontert produksjonsutstyr finnes skjoldet til en [[Birkeland-Eyde-prosessen|Birkeland-Eyde-ovn]] («Rjukan II») oppstilt utenfor Folkets hus på Rjukan og en demontert [[Haber-Bosch-prosessen|synteseovn]] plassert på en jernbanevogn ved [[Mæl stasjon]].

[[Vemork-aksjonen]], sabotasjeaksjonen mot tyskernes produksjon av [[tungtvann]] under andre verdenskrig, ble første gang filmatisert i 1948, ved navn ''[[Kampen om tungtvannet (film)|Kampen om tungtvannet]]''. Dette var en norsk-fransk filmproduksjon der flere av dem som faktisk deltok i de historiske begivenhetene, spiller seg selv. Senere ble aksjonen dramatisert av et britisk filmselskap med bistand fra Hollywood i filmen ''[[Helter i Telemark]]'' fra 1965.
<gallery>
Rørbrudsventiler for kraftverk.jpg|Rørbrudsventiler ved Vemork. {{Byline|Anders Beer Wilse/Norges vassdrags- og energidirektorat}}
PSM V80 D050 Rjukan fos upper power house.png|Vemork 1912 før hydrogenfabrikken ble bygget i 1929.
Vemork Hydroelectric Plant 1935.jpg|1935
Vemork 2.jpg|Vemork 1972 før hydrogenfabrikken ble revet i 1977.
</gallery>