Redigerer Vegetarianisme (avsnitt)

== Typer av vegetarianisme ==
I Norge fantes ved årtusenskiftet ca. 2 % vegetarer, men antall antas å ha økt betydelig siden<ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/5XLzz/veggiser-i-voldsom-vekst-naa-kommer-fleksitarianerne</ref>. Det finnes ulike varianter av vegetarianisme, delt opp etter ulik praksis og/eller årsak:

=== Lakto-ovo-vegetarianere ===
Den mest utbredte typen av vegetarianisme. ''Lakto'' og ''ovo'' kommer av de [[latin]]ske ordene ''lac'' og ''ovum'' som henholdsvis betyr ''[[melk]]'' og ''[[egg (mat)|egg]]''. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg. Noen velger også bort egg ''eller'' meieriproduker og kalles da henholdsvis ''[[laktovegetarianer]]'' eller ''ovo-vegetarianer''.

=== Veganisme ===
{{Se også|Veganisme}}

Veganisme er et livssyn som inkluderer et plantebasert kosthold. Veganerne forsøker så langt det er praktisk mulig å unngå å påføre dyr lidelse og død. I dette inngår som regel at man unngår alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og [[honning]]). Veganere kjøper heller ikke produkter som stammer fra dyr, for eksempel klær laget av ull eller skinn. Videre unngår veganere å støtte oppunder underholdning der dyr misbrukes, og de bruker ikke [[kosmetikk]] som er dyretestet eller inneholder animalske ingredienser.

=== Fruktianisme ===
Fruktianere ønsker å unngå å skade eller drepe plantene. De spiser derfor bare frukter, bær, nøtter og frø – også agurker, tomat og andre (botanisk sett) frukter eller bær selv om disse markedsføres som grønnsaker. De unngår altså bladgrønnsaker og rotvekster. Enkelte fagfolk mener at fruktiansk diett medfører mangel på [[proteiner]] og derfor kan medføre en helserisiko.<ref>https://www.aftonbladet.se/halsa/a/J1nl7X/frukterian-i-25-ar</ref>

=== Tilhengere av «levende mat»-prinsippet ===
''Levende mat'' eller ''råkost'' betegner at all mat som spises ikke er oppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener det er viktig å spise vegetabiler som er nærmest mulig sin originale tilstand. En oliven er for eksempel perfekt mat alene fordi den har flere næringsgoder. Derimot anser de olivenolje som separert fra sin naturlige tilstand da man har fjernet mye av det som gjør den perfekt.

=== Makrobiotikere ===
Makrobiotikk betyr ''stort liv'' og har sitt utspring i [[Orienten]]. Kostholdet bygger på prinsippene om [[yin og yang]], som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i [[universet]]. Makrobiotikken har som mål å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40–50 % kokt korn og melprodukter. Videre består den av 10–15 % [[belgfrukt]]er, og 5–10 % frukt og [[alger]]. Ikke alle makrobiotikere er vegetarianere da noen også spiser fisk.

=== Ayurvedikere ===
Ifølge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstruksjon; ''vata'', ''pitta'', eller ''kapha''. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av ''vata''-er og ''pitta''-er er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillaget mat. Derimot definerer de ''kapha''-er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.