Redigerer Veere (avsnitt)

== Historie ==
=== Etymologi ===
<onlyinclude>Opprinnelig var navnet ''Kampveere'' eller ''Campveere'' &ndash; noe som betyr fergested for fergen mellom Walcheren og Campen på [[Noord-Beveland]]. Da Campen ble oversvømt og tapt i [[1530]], ble fergestedet flyttet til [[Kamperland]]. Fergeleiet lå ved ''Campveerse Toren'', et av tårnene i byens festningsverk. I [[1961]] stengte [[Deltaprosjektet]] forbindelsen mellom Veerse Gat og Nordsjøen. Ikke bare var dette slutten på Veeres historie som sjø- og fiskerhavn, men fergeforbindelsen med Kamperland ble også innstilt.</onlyinclude>

=== [[13. århundre|13.]] og [[14. århundre]] ===
Et brev fra [[1282]] er det første dokument som omtaler stedet ''Kampveere'', senere kjent som ''Veere''. Wolfert av Borsele, herre til Zanddijk, og hans hustru Sybille, overfører da en del av sine eiendommer i Zanddijk til grevinne Beatrix. Blant annet gjaldt dette slottet [[Veere#Slott Sandenburgh|Sandenburgh]], en vannmølle, en havn med rett til å innkreve havnepenger, diket ved havnen og alle [[parsell]]er innen en radius av 180 meter fra dette [[dike]]t. Diket fikk senere navnet ''Kaai''.

Stedet het opprinnelig ''Campveere'' da fergen mellom Walcheren og stedet Kampen på [[Noord-Beveland]] klappet til kai her. I og rundt fergestedet slo fiskere, håndverkere og handelsmenn seg ned, og fra [[1296]] ble det handlet mye [[Ull (tekstil)|ull]] med de engelske havnene [[Boston (England)|Boston]] og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]]. Etter at grev [[Florens V av Holland]] ble drept i [[1296]] fikk Wolfert sine eiendommer tilbake. Ved at han holdt grev Jan, sønn av den drepte grev Florens, fanget på slottet Sandenburgh i flere år ble Wolfert den mektigste adelsmannen i grevskapene Holland og Zeeland. Wolfert av Borsele ble drept av hollandske adelsmenn i [[Delft]] i [[1299]].

I [[1355]] fikk Veere byrettigheter, og senere i det [[14. århundre]] ble det reist bymurer og utgravd vollgraver. Landsiden hadde fem byporter, mens man på sjøsiden hadde bygget forsvarstårn. Et av disse tårnene, ''Campveerse Toren'', ble senere omgjort til herberge av Maximiliaan av Bourgondie.

=== [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]] ===
I [[1444]] ble Wolfert IV av Borsele gift med den 13 år gamle grevinnen av Buchan, Mary Stuart. Hun var datter av [[Robert III av Skottland]]. Takket være giftermålet ble den skotske handelen flyttet fra [[Brugge]] til Veere. Skottene handlet blant annet sauefeller, [[tamsau|ull]], tekstiler, huder, [[kull|stenkull]] og [[bly]]. Veere var også havn for en sildeflåte. I 1438 ble marinen opprettet med base i Veere. Herrene til Veere var dens øverstkommanderende, og admiralstaben var forlagt på slott Sandenburgh. Skipsbygging inntok nå en sentral plass i byens økonomi. [[Skipsverft|Verft]] ble opprettet sammen med [[reperbane|repslagerier]] og andre bedrifter knyttet til skipsfarten.

Maximiliaan av Bourgondie arvet i [[1541]] tittelen herre av Beveren, Veere og Vlissingen etter sin mor, og ved den offisielle seremonien som bekreftet dette strødde han sølv- og gullmynter fra plattingen på rådhuset i Veere. Han var da [[stattholder]] i Zeeland og øverstkommanderende i Zeelands marine. En av sine første offisielle handlinger var å gi de skotske handelsmennene som handlet med Veere privilegier, slik at de ikke skulle flytte handelen til Middelburg. 21. oktober [[1555]] ble han adlet til markgreve av Veere og [[Vlissingen]] av Keiser Karl V. Dette var en takk for at Maximiliaan hadde tjent keiseren trofast i 25 år, både til lands og til sjøs. Bortsett fra disse to byene hørte også andre parseller på Walcheren til markgrevens eiendommer &ndash; for eksempel Zanddijk. På denne tiden bodde det omtrent 4000 mennesker i Veere, dengang en av Nederlands viktigste handelsbyer. Det ble drevet handel med de [[Baltikum|baltiske]] landene, [[England]], [[Skottland]], [[Spania]] og [[Portugal]]. 

[[Fil:WilliamOfOrange1580.jpg|thumb|Villem av Oranien ca. 1580]]
Da den barnløse Maximiliaan døde var hans eiendommer belastet med stor skyld takket være hans levemåte. Eiendommene, og dermed tittelen, ble testamentert til en nevø, som så seg nødt til å selge markgrevskapet for å betale skylden. Eiendommen skiftet hender mer enn en gang, uten at skylden ble betalt, men til sist ble den auksjonert bort i [[haag|den Haag]] 29. juni [[1581]]. Kjøper var [[Vilhelm I av Oranien|prinsen av Oranien]] som dermed også kjøpte tittelen Markgreve av Veere. Dette kostet ham 168&nbsp;690 [[Nederlandsk gylden|gylden]].

Et markgrevskap ga gode inntekter, for eksempel fra skatter på vin, øl og sild og fergen mellom Veere og Noord-Beveland. Vilhelm ga Veere og Vlissingen tittelen ''frie grevskapsbyer'' som hadde rett til å ha representanter i ''Statenvergadering'' («fylkestinget») i Zeeland. Videre fikk byene en større jurisdiksjon med hensyn til for eksempel rettssaker, noe som betydde at Middelburg ble mindre viktig.

=== [[17. århundre|17.]] og [[18. århundre]] ===
Markgrevskapet gikk i arv innen huset Oranien-Nassau frem til [[Vilhelm III av England|Vilhelm III av Oranien]] døde i [[1702]]. Mellom 1702 og 1747 var området et stridens eple mellom [[Johan Willem Friso av Nassau-Dietz]] og [[Fredrik I av Preussen]]. I [[1751]] ble [[Vilhelm IV av Oranien-Nassau]] innsatt som markgreve. Etter dette, med unntak av en periode da Nederland lå under Frankrike, har tittelen tilhørt [[huset Oranien-Nassau]]. 30. april [[1981]] ble dronning [[Beatrix av Nederland]] innsatt som markgrevinne.

Under den [[Bataafse Republikk]]en ([[1795]]–[[1806]]) ble Veere redusert fra en blomstrende handelsby til en fiskerhavn.

=== Nyere tid ===
Fra 1870 ble Veere igjen mer brukt som havn for fiskebåter, og rundt denne tiden begynte også turistene å oppdage byen. Veere var kjent som en ''død by'', noe som hadde tiltrekningskraft på kunstnere og turister. Etter at [[Veerse Gatdemningen]] stengte [[Veerse Gat]]s forbindelse med [[Nordsjøen]] i 1961, flyttet fiskerflåten bort og Veere opparbeidet seg etterhvert et navn som havn for fritidsbåter og vannsport.

=== Slottet Sandenburg ===
Slottet var hjem for familien ''av Borsele'' som styrte Veere fra før 1280 og frem til [[1581]] da huset Oranien-Nassau overtok eiendommene deres på auksjon i Haag. Det ble oppført av Wolfert I av Borsele rundt 1280, senere &ndash; rundt 1450 &ndash; ble slottet ombygget av Wolfert IV. I 1505 brant portbygningen og bortsett fra at arkivene ble ødelagt, gikk også en del av slottskomplekset tapt. Ved siden av å huse slottsherrens familie, lå også fengselet her. [[Kannik]]er hadde frem til 1572 tilhold på slottet. I det året ble eiendelene deres beslaglagt og solgt. Under [[åttiårskrigen]] ble [[Middelburg]] beleiret (1572&ndash;1574) og slottet tjente som kaserne for franske soldater. Deres bruk av bygningsmassen førte til at den forfalt. I 1812 ble restene jevnet med jorden og fjernet. Mer enn 100 år senere, i 1955, ble det gjort arkeologiske undersøkelser og oppmålinger rundt slottets fundamenter.