Redigerer Veden hovedgård (avsnitt)

==Historie==
Blant gårdens eiere er Norges rikes kansler [[Jens Bjelke]], som kom i besittelse av gården gjennom ekteskapet med Sophie Brockenhuus i 1610. Til gården hørte hele nordsiden av Tistedalsfossene fra Femsjøen og ned til Skåningsfoss, og hovedgården omfattet 13 underliggende gårder og plasser, samt 11 sagbruk. Mye av gårdens jordeiendom ble frasolgt i årenes løp, men gårdens økonomiske betydning lå hovedsakelig i dens rolle for sagbruksvirksomheten. I Thomas Blixenskiolds eierperiode på 1700-tallet fikk gården preg av lystgård i rokokkostil. Gården har utsikt mot Femsjøen og Tistedalen, som har blitt malt av en rekke kunstnere. [[Frederik VI av Danmark og Norge|Kronprins Frederik]] besøkte gården i 1788, og ble så betatt at han sendte [[Erik Pauelsen]] for å male utsikten. Blant andre kunstnere som besøkte gården og malte motiver derfra er [[Jens Peter Møller]], [[Heinrich Grosch]], [[Ferdinand Gjøs]], [[Thomas Fearnley]] og [[Johannes Flintoe]].

Gården var en adelig [[setegård]] og hadde fortsatt de adelige setegårdsprivilegiene i 1821, da [[Adelsloven]] bestemte at disse privilegiene skulle opphøre. Under felttoget mot Norge i 1814 bodde [[Carl Johan]] på gården. Den daværende eieren, enkefru Ziegler, ble tvunget til å beverte ham. Carl Johan ville gjerne kjøpe gården, men syntes prisen var for høy. I 1851 ble støpermester i Frederikshald [[Johannes Petterson]] eier av gården. Han solgte gården i 1854 til de fredrikshaldske sagbrukseiere som i 1859 dannet [[Saugbrugsforeningen]], og gården ble skjøtet over til Saugbrugsforeningen for 8&nbsp;200 speciedaler i 1864. Fra 1866 var hovedbygningen på Veden en tid brukt som koleralasarett for Tistedalen. I 1892 overlot Saugbrugsforeningen gården til sin nylig pensjonerte sagbruksdirektør [[Theodor Christian Haagaas]], som bodde der til sin død i 1899; Haagaas var også svigersønn av gårdens tidligere eier Johannes Petterson.<ref>Erling Børke (1987). ''Historiske hus i Halden: personer, hus, historie''. Halden. s. 255</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Hans Peter Norløff|Norløff, H. P.]] | utgivelsesår = 1935 | tittel = Saugbrugsforeningen gjennem 75 år: 1859-1934 : med trekk fra den fredrikshaldske sagbrukerkorporasjons historie gjennem 300 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004051 | side = 136}}</ref><ref>Eliassen, Sven G., «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003002#210 Veden gård]», i ''Herregårder i Østfold'', Rakkestad, Valdisholm forlag, 1997, s. 207–211.</ref>

På 1900-tallet ble hovedbygningen tidvis stående tom og forfalt betydelig, og det var diskusjoner om å rive bygningen.<ref>«Kan Veden gård reddes?», ''Halden Arbeiderblad'', 22. februar 1992</ref> Hovedbygningen med ca. 6 mål tomt ble solgt av Norske Skog til Bo Skammelsrud i 1998; Skammelsrud restaurerte bygningen og solgte den til Britt og Thor Egil Hammerstad i 2017.<ref>«Veden hovedgård er solgt», ''[[Halden Arbeiderblad]]'', 2. mars 2017</ref> Hovedbygningen har et boareal på rundt 800 kvadratmeter.<ref>«Pusser opp igjen», ''Hus og hjem'', 14. oktober 1998</ref>

Gårdsnavnet er sammensatt av «vad» og «vin», og betyr antagelig «vadestedet ved de grønne engsletter».