Redigerer Vatnås kirke (avsnitt)

== Historie og beskrivelse ==
Kirken ble bygget like ved [[Olavskilder|Olavskilden]] som har vært kjent for sitt helsebringende vann. Kirken er derfor trolig viet til [[Olav den hellige|Olav den Hellige]]. Det ble gitt gaver fra de besøkende til bygging av kirken og senere til vedlikehold. Når gavene avtok på 1800-tallet tok beboerne på Grenskogen, som ble regnet som kirkens eiere, over vedlikeholdet.

Det var også en kirke her i middelalderen og på 1590-tallet skriver [[Jens Nilssøn]] at kirken som ligger langt fra bygden, borte i en ville skog, var ødelagt og forfallen og at klokker og pyntegjenstander var fjernet for lenge siden. Sogneprest Bernhoft skriver i 1745 at den har ligget øde siden den Sorte Død i 1350 (svartedauden) og til kirken ble ferdig i 1655. Kirken kan ha vært ferdig allerede 1663, for presten skal ha holdt messe i kirken allerede da. Årstallet for bygging av kirken kan ikke fastlegges eksakt, men med støtte i sogneprest Bernhofts opplysninger fra 1745 kan den bli satt til ca. 1660. Skriftlige opplysninger om kirken er mangelfulle fordi den var en gavekirke uten faste tiendeinntekter og kapital.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Vatn%C3%A5s_kirke|tittel=Vatnås kirke - Norges Kirker|besøksdato=2020-11-20|verk=www.norgeskirker.no}}</ref>

Mens middelalderkirken hadde flere messedager årlig, fikk den nye kirken bare én til å begynne med, men snart ble antallet øket til to, en i julehelgen og en ved [[Sankthans|St. Hans]]-tider. I 1800-årene ble det først 4 og senere 6 messer i året, slik det er nå. Det er ikke klart om kirken noen gang har hatt egen prest og prestegård.

Kirken har 125 sitteplasser og er bygget av laftet tømmer som en liten korskirke. Koret opptar østre korsarm og har samme bredde som vestre arm, ca. 6 m. Det er ca. 3,5 m langt, mens vestre arm er ca. 5 m lang. Tverrarmene er lavere og smalere, ca. 4 m brede og ca. 3 m lange, alle mål tatt utvendig. Kirken ble noe forandret i 1870-årene. En restaurering 1947-48 tok sikte på å føre kirken tilbake til sitt tidligere utseende.<ref name=":0" />

Tømmerveggene består av rundtømmer som er teljet (hogget) plane inn mot kirkerommet. Veggene er utvendig kledd med profilert tømmermannskledning som er tjærebredd.

Vestportalen er opprinnelig og har vannrett overligger og er 205&nbsp;cm høy og 89&nbsp;cm bred. Veggsvillen danner terskel. Døren er 213&nbsp;cm høy og 97&nbsp;cm bred og er laget av 3 sammenpløyde, 4&nbsp;cm tykke planker, som er holdt sammen med åker. Den opprinnelige, tjærebredde utsiden er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Panelet er festet med jernnagler med store hoder som danner mønster. Korets sydportal er utført på samme måte som vestportalen, ca. 145&nbsp;cm høy og ca. 70&nbsp;cm bred. Foran skipets vestportal står et åpent bislag. Koret har to østvinduer, mens de øvrige armer har ett vindu mot nord og syd, et i hver arm var nok det opprinnelig. Det var blyinnfattede ruter i de to rammer, som var ca. 47&nbsp;cm brede og ca. 69&nbsp;cm høye.<ref name="lokalhistoriewiki.no"/><ref name=":0" />

Vestgavlens møne har [[smijern]]<nowiki/>s[[Ornament (arkitektur)|ornament]]-spir med årstallet 1672 og initialene SHS. Korets øst-gavl har lignende spir med årstallet 1688 og initialene TGSS. Hjelmen bærer et spir med kule, utsmidde ornamenter med årstallet 1672 og initialene NNG ([[Niels Griis|Niels Nielsen Griis]]). Dørringen (diameter 11&nbsp;cm) på vestdøren har dyrehode i bronse, med gravert 1-6-81 og gravert «Dene ring hafver ieg AOS Lofve til Vatenos kierckihs». Dørringen (diameter 9&nbsp;cm) på korets dør har også et dyrehode i bronse, av samme type som ringen i Eggedal kirke.<ref name=":0" />

Innvendig ble det forandret mye i 1875, men det fikk igjen sitt opprinnelige utseende og plassering ved restaureringen 1947-48, restaureringen var ledet av [[Finn Krafft]]. Prekestolen, som var flyttet til nordsiden, ble igjen satt opp på sydsiden. Korskillet, som var demontert, ble gjenreist, og benkene, som var fornyet, fikk vanger tilsvarende gamle vanger som ble funnet på en gård i bygden. Veggene, som var overmalt, bortsett fra de øvre omfar, ble avdekket, likeledes fikk altertavle, døpefont og prekestol de gamle farvene tilbake.<ref name=":0" />

Altertavlens billedhuggerarbeid fra 1665 antatt skåret av [[Christopher Ridder]], er med [[Moses]] til venstre og [[Aron]] til høyre. I storfeltet relieff av [[Jesus Kristus|Jesu]] dåp. Over midtfeltet står en utskåret oppstanden [[Kristus]] med [[Korsfarer|korsfane]] i venstre hånd. På hver side av storfeltet vinger med store ovale medaljonger og ytterst på hver side en [[Engel|englefigur]]. Staffering fra 1679. I venstre vinge speilmonogram NG (Niels Griis) og i høyre vinge årstall 1679. På predellaen Jesu monogram. Midt på arkitraven er slått fast et lite, rundt sølvskilt med gravert innskrift: «Gud er min thilfluct Maren Pouels Datter L. S. 1677». (Giveren var antagelig fra Laag i Lyngdal). Alter, fyllinger i profilert ramverk, to på fremsiden, én på hver kortside. Profilene tilsvarer profilene i korskillet. Skinntrukken kneleskammel, antagelig fra 1800-årene. Alterring fra 1875, med skinntrukket knefall.<ref name=":0" />

Prekestol, snekker- og billedhuggerarbeid, antagelig samtidig med altertavlen. Stafferingen er antagelig fra 1796, idet dette årstall står malt på lesepulten, «TPS paa Bringe Eie fra Flesberg 17 96». Prekestolhimling er også snekker- og billedhuggerarbeid. Døpefont er åtte kantet snekkerarbeid fra 1600-tallet (høyde 88&nbsp;cm, diameter 59&nbsp;cm). På fire av skålens sider er det malt «Anno — 1685 — NE — MIDS».<ref name=":0" />

[[Vatnåsskrinet|Relikvieskrin]] fra ca. 1250, laget av [[furu]], kledd med [[Forgyller|forgylte]] [[kobber]]plater som er drevne og [[Siselere|siselerte]]. Formet som hus med sadeltak, mønekammen har gjennombrutt ranke, gavlene har dragehoder med åpen kjeft og stor tunge med siselert ranke (høyde 46&nbsp;cm, lengde 52&nbsp;cm, bredde 12&nbsp;cm). Det er blitt sagt at relikvieskrinet kom fra den gamle kirken og sto på alteret i kirken så sent som i 1745 men 3 år senere ble det sendt til København. Nå mener man at skrinnet ikke kom fra Vatnås kirke, men at arkeologen Ingvald Undset har forvekslet gjenstander i sitt katalogiseringsarbeide med norske oldsaker i utenlandske museer. Skrinet befinner seg i dag i [[Nationalmuseet]]s middelaldersamling i [[København]], men en kopi er blitt laget og den står på alteret i Vatnås kirke.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://samlinger.natmus.dk/DMR/asset/167936|tittel=Gyldent relikvieskrin, Vatnås skrinet|besøksdato=2020-11-20|språk=da|verk=Nationalmuseets Samlinger Online}}</ref>

[[Krusifiks]], hvor korset mangler, antagelig første del av 1300-årene og som man tror er fra den gamle kirken (høyde 83&nbsp;cm, bredde 83&nbsp;cm). Det er også et maleri på lerret av korsfestelsen. Lysekrone i smijern med (diameter ca. 40&nbsp;cm) og lysarm ved prekestolen også i smijern, S-form, med graverte bladmotiver (lengde 70&nbsp;cm), påmalt tekst «OAS IAD 1694».<ref name=":0" />

Det er to [[kirkeklokke]]r, den ene er middelaldersk (diameter 29,5&nbsp;cm, høyde ca. 28&nbsp;cm). Den andre (diameter 59&nbsp;cm, høyde ca. 49&nbsp;cm) har innskriften «Her Niels Niels Griis Dietrich Kessler Anno 1687 Gos mich». I klokketauene henger to [[Olavsspenning]]er av vridd jern.<ref name=":0" />

Sankthans-andakten i Vatnås kirke er populær og ofte møter mange hundre frem selv om kirken kun har 125 sitteplasser. Da er det også fullt av folk på kirkebakken. Kirken benyttes også til konfirmasjon og er et populært sted å ha bryllup.