Redigerer Vardø lufthavn, Svartnes (avsnitt)

==Historie==
Svartnes ble bygd av Luftwaffe under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]].<ref name="hafsten317">[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 317]]</ref> [[Wehrmacht]] var avhengig av forsyninger til [[Kirkenes]], som måtte sendes forbi [[Varangerhalvøya]]. Konvoiene var mål for [[Sovjetunionens flyvåpen|sovjetiske bombefly]], som var stasjonert på [[Kolahalvøya]]. Opprinnelig konvoiene ble beskyttet av den tyske Jagdgeschwader 5 basert på [[Alta lufthavn]]. Med et økende antall raid, besluttet Luftwaffe å bygge to flyplasser på Varangerhalvøya, [[Berlevåg lufthavn|Berlevåg]] og Vardø lufthavn.<ref name="hafsten171">[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 171]]</ref> 12. juli 1943 ble flyplassen angrepet av åtte sovjetiske [[Iljusjin Il-2]] midt under byggingen, men alle ble skutt ned. Under resten av krigen fortsatte sovjetiske fly å angripe flybasen.<Ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 173]]</ref> 

Flyplassen ble ferdigstilt høsten 1943 og det ble stasjonert en med en avdeling med jagerfly fra [[Jagdgeschwader 5]] der<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 223]]</ref>, blant annet fly av typen [[Focke-Wulf Fw 190]].<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 226]]</ref> Landingsbanen var 1000 meter lang, dekket av planker, slik at den skulle være lett å reparere i tilfelle bombeangrep.<ref name="hafsten317"/> [[Wehrmacht]] hadde oppretter et fengsel for sovjetiske [[krigsfanger]] på flyplassen. <Ref>[[#Olsen1999|Olsen (1999), s. 64]]</ref>  Flyplassen var i drift frem til [[tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|
tyskerne trakk seg ut av Finnmark]] i 1944.<ref name="gynnild"/>

Treverket fra rullebanen ble senere brukt av lokalbefolkningen som byggemateriale til gjenoppbyggingen av bygda.<ref>[[#Dancke1986|Dancke (1986), s. 367]]</ref> Forsvaret etablerte seg i Vardø i midten av 1950-årene. Flyplassen ble renovert og det ble bygget en terminal bestående av to enkle brakker, en ble som passasjerterminal og den andre som flytårn, bestående av et glasstilsetning på taket. Den 1100 meter lange grusbanen ble utstyrt med bærbare rullebanelys. [[Luftforsvaret]] betjente flyplassen med [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]] og [[Short SC.7 Skyvan|Shorts Skyvan]] for å transportere militært personell.<ref name=gynnild />

===Planlegging===
[[Varangfly]]-direktør Odd Bentzen lanserte i 1964 idéen om å bruke flyplassområdet som sivil lufthavn. Etter et besøk på Island foreslo han å bygge en rekke enkle flyplasser med kort rullebane i Finnmark, som kunne brukes av flyselskapets [[luftambulanse]]tjeneste.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 52]]</ref> I 1966 lanserte flere av de større flyselskapene, blant annet [[Scandinavian Airlines System|SAS]], [[Braathens SAFE]] og Widerøe, et forslag om å etablere et nettverk av [[kortbaneflyplass]]er; hvor Vardø var én av seks mulige flyplasser i Finnmark.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 54]]</ref> Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav én i Vardø.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 64]]</ref> 

[[Norving]] (tidligere Varangfly) begynte å fly taxiflyvninger til den gamle militærflyplassen i 1970 med sine nye 8-seters [[Britten-Norman Islander]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 66]]</ref> I tillegg ble den brukt av ambulansefly for å transportere pasienter til [[Kirkenes sykehus]].<ref name=gynnild /> Norving fikk konsesjon til å fly flytaxirute fra Vardø til [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen]] og [[Båtsfjord lufthavn (1973–1999)|Båtsfjord lufthavn]] fra slutten av 1970-årene.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 161]]</ref>

===I drift som lufthavn===
[[Fil:Widerøe DHC-8-100 at ENSS 20120312.jpg|thumb|[[Widerøe]] [[Bombardier Dash 8|Dash 8-100]] i Vardø. {{byline|[[Bruker:Elmar78]]}}]]
Byggingen av et nytt terminalbygg og oppgradering av flyplassen til kortbanelufthavn startet i 1984.<ref name=gynnild /> I februar 1987 fikk Vardø kommune konsesjon til drive kortbanelufthavn. Investeringen skulle koste 11,4 millioner kroner, hvorav 10 millioner skulle finansieres gjennom et lån og resten gjennom tilskudd fra staten og fylkeskommunen. Sistnevnte var også ansvarlig for å dekke driftsunderskuddet.<ref>{{kilde avis | tittel = Kortbaneflyplass i Vardø |etternavn =  |fornavn = |dato = 1987-07-25 |side =32 |avis=[[Aftenposten]] }}</ref> Den oppgraderte lufthavnen åpnet 6. april 1987. De første to månedene fortsatte Norving sin flytaxirute til flyplassen, men fra 1. juni ble det innført en normal rutetrafikk. Widerøe overtok konsesjonen i 1991 med [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]]. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.<ref name="gynnild" /> Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere [[Avinor]]) 1. januar 1997.<ref>{{kilde avis | tittel = Staten kjøper flyplasser på krita |etternavn = Rapp |fornavn =Ole Magnus |dato =27. juli 1997 |side =4 |avis=[[Aftenposten]] }}</ref> Widerøe mistet anbudet om å fly til Vardø i perioden mellom 2000 og 2003 til [[Arctic Air]], men fikk anbudet tilbake igjen i 2003.<ref name=gynnild /> Det ble innført sikkerhetskontroll på flyplassen fra 1. januar 2005.<ref>{{Kilde avis|tittel= Tre usikre flyplasser i Midt-Norge |dato= 2004-09-30 |etternavn1=Solberg |fornavn=Pål E. |byrå=[[Adresseavisen]] |side=4 }}</ref> I forbindelse med [[koronaviruspandemien i 2019–2020]] ble Vardø lufthavn stengt, som en av ni kortbaneflyplasser. Passasjerer som skulle reise til og fra Vardø, måtte derfor benytte Vadsø lufthavn.<ref>{{Kilde www |url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/avinor-stenger-ni-kortbaneflyplasser-midlertidig-for-kommersiell-rutetrafikk?publisherId=17421123&releaseId=17881354 |tittel=Avinor stenger ni kortbaneflyplasser midlertidig for kommersiell rutetrafikk |besøksdato=2020-04-09 |utgiver=[[NTB]] |dato=2020-03-13 |verk= |språk= }}</ref>