Redigerer Vardåsen (Asker) (avsnitt)

== Kulturhistorie ==
Toppen på Vardåsen var utstyrt med en [[vete]], også kalt vedvarde eller ildvarde, som ga åsen navn. Veten på åsen var del av et varslingssystem som gikk opp langs [[Viken (historisk område)|Viken]], og som har røtter tilbake til [[jernalderen]]. Dette varslingssystemet skulle advare folk mot angrep. Fra midten av 900-tallet skulle det også mobilisere [[leidang]]en, og fra 1600-tallet [[Norsk forsvarshistorie|det norske forsvaret]]. Skogen på Vardåsen [[skogbrann|brant]] i 1730 og igjen i 1779. Etter den siste av disse brannene ble veten flyttet til Skaugumsåsen, som hadde bedre tilgang til ved til veten. Den siste store skogbrannen på åsen startet lørdag 25. juli 1859. 

Ifølge lokalhistorikeren [[Hans Chr. Mamen]] har noen vært av den oppfatning at det er rester etter [[bygdeborg]]er på Vardåsen. Mamen skriver at disse borgene imidlertid var mer tilfluktssteder enn [[festning]]er. Folk tok med barn og [[buskap]] og søkte opp i høyden hvor det var vanskelig for ukjente å finne frem. 

Vardåsmarka har fra gammelt av vært delt mellom de omkringliggende gårdene. Gårdene [[Drengsrud gård|Drengsrud]], [[Borgen (Asker)|Borgen]], [[Blakstad gård (Asker)|Blakstad]], Vinnulstad, Hauger, Solberg og [[Dikemark]] har alle gamle [[teig]]er i åsen. Disse teigene har blitt brukt til [[hogst]], [[Matauk|sanking]], [[jakt]] og [[beite]]. Før brannene på 1700-tallet kan det også ha vært [[seterdrift]] på Vardåsen. I hvert fall både Drengsrud, Borgen, Blakstad, Hauger og Dikemark har fra siste halvdel av 1700-tallet hatt [[husmannsplass]]er i eller i kanten av Vardåsmarka, som har utnyttet naturressursene i dette [[utmark]]sområdet. 

Vardåsen er delt i to av Raatadalen, som skjærer inn i Vardåsen fra sør ved for Hauger gård. I denne dalen gikk fra gammelt av allfarveien fra gårdene i [[Askerbørskogen]] til Dikemark og Asker. I tillegg til å være kirkevei til [[Gamle Asker kirke|Asker kirke]], skal veien ha vært del av en gammel [[pilegrim|pilegrimsled]]. Den delen av åsen som ligger vest for Raatadalen heter Slottsberget, og ble fra gammelt av ikke regnet til Vardåsen. 

I nyere tid har det blitt skilt ut tomter til fire [[hytte]]r på åsen, hvorav tre står i dag. [[Wentzel-hytta]] fra 1896 er den eldste og mest kjente av disse. I 1940 kjøpte Asker kommune en del av platået på toppen av åsen fra Hauger gård, til friluftsområde til allmenn benyttelse. Platået ble flittig benyttet som utfartssted, og ble i forbindelse med påskeutfarten visstnok kalt «fattigmanns-[[Geilo]]».