Redigerer Vardås (Færder) (avsnitt)

==Vardås fort==
[[File:VARDÅS FORT NØTTERØY 1944-45 Topografisk modell 1976. Færder militærhistoriske museum Military History Torås Fort Tjøme Norway 2021 IMG 4730.jpg|thumb|Modell av terrenget og kystfortet som tyskerne anla på Vardås 1944-45. {{byline|Fra [[Torås fort|Færder militærhistoriske museum]] 2021}}]]
Under andre verdenskrig ble det påbegynt en større utbygging av et [[Batteri (artilleri)|batteri]] på Vardås. Den [[Tyskland|tyske]] planen var å lage et anlegg her med tre større [[kanon]]stillinger, som skulle hindre de allierte å innta [[Oslofjorden]] og Oslo med krigsskip. Kun én av kanonstillingene ble ferdigstilt. Tyskerne planla å ha et mannskap på 900 mann på Vardås når alt var ferdigbygd. De ville også knytte kanonstillingene på Vardås til en radar, for å bedre treffsikkerheten. Den offisielle tyske betegnelsen på festningen var Batterie 6/ MAA 501.

Kanonene var av et [[kaliber]] på 38 centimeter og veide 93 tonn. [[Prosjektil]]et kunne veie opptil 800&nbsp;kg og hadde en maksimal rekkevidde på 43&nbsp;000 meter. Disse kanonene ble tatt fra den [[Frankrike|franske]] marinen, og var egentlig påtenkt deres [[slagskip]] «[[Jean Bart (skip)|Jean Bart]]».

=== Bygging ===
[[Fil:Vardaas_trillebaar.jpg|thumb|right|Rester av utstyret brukt under byggingen av anlegget. {{Byline|Tommy Gildseth, 2010}}]]
Tyskerne begynte å evaluere norske kystfestninger allerede sommeren [[1940]], for å finne ut om de kunne brukes til å forsvare det okkuperte landet. Fra [[1941]] begynte de å bygge sine egne forsvarsanlegg rundt om i landet, og i [[1944]] startet de bygging av et batteri med tre kanoner på Vardås. Byggingen av Vardås ble i stor grad utført av [[Russland|russiske]] [[krigsfange]]r stasjonert på [[Bergan fangeleir]]. Men også nordmenn, lokket av generøs betaling, deltok i byggingen. Det ble arbeidet dag og natt helt fram til frigjøringen i mai [[1945]]. Bare den nordligste av kanonstillingene ble ferdig. I tillegg rakk tyskerne å bygge ferdig veiene i området og å lage rom og ganger i fjellet. Ifølge den tyske sjefen på Vardås, løytnant Riedel, ble det avfyrt seks granater fra Vardås.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørlie, Rune | utgivelsesår = 1995 | tittel = Litt om krigen og freden på Nøtterøy: små og store glimt fra det okkuperte Nøtterøy 1940-1945 | utgivelsessted = Nøtterøy | forlag = Nøtterøy kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070108087 | side = }}</ref> Riedel ble etter kapitulasjonen i mai 1945 internert i Larvik. Han ga amerikanske eksperter tekniske opplysninger om kanonene.

=== Vardås i etterkrigstida ===
Vardås har også i etterkrigstida blitt brukt til militære formål. Området kom under norsk militær kontroll etter tyskernes kapitulasjon. Fram til [[1949]] ble ingenting rørt. Dette året begynte man å demontere de to kanonene som var satt opp, og løpene ble sendt tilbake til Frankrike. De ble erstattet av tyske kanonløp av samme kaliber. [[20. oktober]] [[1950]] foretok [[Forsvaret]] en annonsert prøveskyting. I [[1957]] ble det bestemt at Vardås ikke lenger skulle huse disse kanonene, og året etter ble de demontert, hugd opp og fraktet bort som skrapjern. [[Traverskran]]a ble solgt og står i dag ved et jernbanespor nord for [[Nesbyen]].

Etter [[den kalde krigen]]s slutt har størsteparten av Vardås blitt frigjort for offentligheten og kun et mindre område på toppen av Vardås blir i dag fortsatt brukt av det norske forsvaret. [[Heimevernet]] hadde base på Vardås fram til [[1993]], men i dag sitter Forsvaret kun igjen med en data- og sambandsstasjon inne i fjellet.