Redigerer
Vannspissmus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biologi == [[Fil:Wasserspitzmaus-drawing.jpg|miniatyr|venstre|Eurasisk vannspissmus{{byline||Neomys fodiens}}]] Vannspissmusa er den største norske spissmusarten med en kroppslengde på {{nowrap|63–93 mm}}, halen er {{nowrap|58–82 mm}} lang og vekten {{nowrap|8–25 g}}. Den er lett kjennelig på fargen, som i motsetning til de andre «brune» spissmusartene er svart på rygg og oversiden av halen, samt på yttersiden av føttene og fotsålene. Resten av dyret er hvitt, og det er en ganske skarp fargegrense mellom over- og underside.<ref name="Heggeberg"/> Disse fargene gir god [[kamuflasje]], i alle fall når den beveger seg i vann, jfr. [[vannfugl]]er og [[fisk]] med lignende fargetegninger – mørk over og lys under. Arten er modifisert for en [[semi-akvatisk]] tilværelse og er [[semi-fossorial]]. Halen er flattrykt fra sidene og har en [[kjøl]] av stive hår og stive hårbremmer på bakføttene. Den svømmer med bakbeina og styrer med halen, og den er en hurtig svømmer, opptil ½ meter i sekundet.<ref name="Collett"/> Vannspissmusa kan lukte under vann.<ref name="forskning.no"/> Vannspissmusa får {{nowrap|1–3}} ungekull om sommeren, og hvert kull består av {{nowrap|5–8}} unger. Hunnen går drektig i cirka 20 dager og ungene avvennes etter {{nowrap|38–40}} dager.<ref name="Heggeberg" /> Unger født i første kull kan forplante seg allerede samme sommer.<ref name="Siivonen 1976">Siivonen, L. 1976. ''Nordeuropas Däggdjur''. Helsingfors. 192 sider</ref> Arten eter for det meste [[virvelløse dyr]], som den fanger både i vann og på land, men den eter også mye annet, som [[fisk]] og [[frosk]].<ref name="Heggeberg" /> Vannspissmusa har rask forbrenning og må spise ofte og mye, derfor kan den oppleves som svært aktiv og grådig. Det hender at vannspissmus sloss innbyrdes, og blir den ene drept kan seierherren finne på å ete opp taperen. Denne [[kannibalisme|kannibalistiske atferden]] har gitt opphav til det karakteristiske kallenavnet på arten - ''kannibalspissmus''.<ref name="Collett" /> Sitatet under står som et bevis på at, denne atferden har vært kjent i århundrer. {{sitat|Den er et rovlystent beist som utgir seg for å være fromt og vennlig, men hvis man rører den vil den bite hardt, med en dødelig gift. Den har et blodtørstig lynne, med stor lyst til å skade alt, og den elsker ingen.|[[Edward Topsell]], [[1607]]<br />- ''History of Four-footed Beasts''<ref name="Semb-Johansson 1986"/>}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon