Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

==Historisk utvikling==
{{Utdypende|Norsk energihistorie}}

Vannkraft antas å ha vært i utbredt bruk siden 1200-tallet i Norge, først og fremst til [[Bekkekvern|kverner]], men senere også for bruk i møller og sagbruk. Denne energikilden ble ytterligere utnyttet rundt 1500-tallet, da [[oppgangssag]]ene revolusjonerte [[trelasthandel]]en, noe som førte til at [[tømmer]] ble en viktig eksportnæring fra Norge. Flere byer og vokste frem takket være denne eksporten.<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Norsk trelastindustri: en bransjeoversikt | isbn = 8291018340 | utgivelsessted = Lillestrøm | forlag = Stiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082900019 | side = }}</ref>

Den tidlige industrielle utviklingen i Norge på 1800-tallet var blant annet basert på vannkraft. Denne oppblomstringen av industri i Norge var del av [[Den andre industrielle revolusjonen|den andre industrielle revolusjon]] som også fant sted i mange andre land samtidig, etter at [[Den industrielle revolusjon|den første industrielle revolusjon]] hadde funnet sted i [[Storbritannia]] flere tiår tidligere.

=== Vannkraft i tidligere tider ===
[[Fil:Ljan oppgangssag 2002 IMG 1904.JPG|mini|Ljan oppgangssag, opprinnelig bygget i Trøndelag på 1800-tallet.]]

Før elektrisiteten ble vannkraften i Norge benyttet mekanisk på stedet. Vannkraft ble tidlig utnyttet til kverning av [[korn]], i en liten [[bekkekvern]] eller i en større [[vannmølle]]. En tror at slike vanndrevne maleverk ble tatt i bruk i Norge på 1200-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skansen, Johannes P. | utgivelsesår = 1958 | tittel = Bygdemøllene i Norge | side=13 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061708037 }}</ref> På 1500-tallet revolusjonerte [[oppgangssag]]ene trelasthandelen i Norge. Oppgangssaga, også kalt vassag, utnyttet vannkraft til å drive et sagblad for skjæring av tømmer til plank.<ref name="urn.nb.no"/> Rundt 1750 var det rundt 30 000 bekkekverner i Norge. På denne tiden ble vannhjul brukt til mekanisk drift av [[Kjerrat|kjerrater]] og [[sagbruk]], hammer- og stampeverk, knusere, blåsebelger, lensepumper og løfteinnretninger ved jernverkene og i gruvene.<ref>{{Kilde www |ref = NVEHist |url = http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_26.pdf |tittel = NVE-rapport 26-2012: Vann og energiforvaltning – glimt fra NVEs historie. |forfatter = Per Einar Faugli |besøksdato = 2014-06-22 |utgiver = NVE |dato = november 2012 |issn = 1501-2832 |side = 6 |arkiv-dato = 2013-10-19 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131019132558/http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_26.pdf |url-status = yes }}</ref> Byer som [[Moss]] og [[Sarpsborg]] vokste på en kombinasjon av skog, vannkraft og havn. På 1800-tallet overtok vanndrevne sirkelsager.

[[Fil:Ovre Foss Akerselva.jpg|mini|Demningen ved Øvre Foss Akerselva skaffet vannkraft for [[Christiania Seildugsfabrik]].]]

Den tidlige industrielle utviklingen i Norge var blant annet basert på vannkraft. Enkle vannturbiner ble satt opp i forbindelse med fabrikker på første halvdel av 1800-tallet, der overføringen av energien skjedde via akslinger og reimer. Disse fabrikkene brukte vannkraften til å drive sag, veve- og spinnemaskiner, verktøymaskiner, samt flere andre innretninger som ble funnet opp på denne tiden.<ref>{{Kilde www |ref = NVEHist |url = http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_26.pdf |tittel = NVE-rapport 26-2012: Vann og energiforvaltning – glimt fra NVEs historie. |forfatter = Per Einar Faugli |besøksdato = 2014-06-22 |utgiver = NVE |dato = november 2012 |issn = 1501-2832 |side = 7 |arkiv-dato = 2013-10-19 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131019132558/http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_26.pdf |url-status = yes }}</ref> Eksempler på tidlige virksomhetene er de som vokste opp langs [[Tista]] i Halden og [[Akerselva]] i [[Christiania]], med fabrikker som [[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]], og i Christiania [[Nydalens Compagnie]], [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] og [[Hjula Væverier]], alle disse etablert rundt midten av 1800-tallet.

=== De første vannkraftverkene i moderne tid ===
Norges aller første vannkraftverk ble satt i drift i 1882, samme høst som kraftverket i Pearl Street i [[New York]] ble etablert av [[Thomas Edison]], og ble bygget av [[Senjens Nikkelverk]] i Hamn på [[Senja]]. Anlegget var på 6,5&nbsp;kW og energien ble kun brukt til belysning. Kraftverket i Hamn var et av de første i [[Europa]].<ref name="Faktaenergi">[http://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/fakta-om-energi Ann Christin Bøeng og Magne Holstad: ''Fakta om energi - Utviklingen i energibruk i Norge'' Statistisk sentralbyrå, 21. mars 2013.] ISBN 978-82-537-8596-7</ref><ref>[https://www.hydropower.org/a-brief-history-of-hydropower ''A brief history of hydropower'', International Hydropower Association]</ref>

Et annet tidlig vannkraftverk var det som fabrikken til [[O.A. Devolds Sønner]] etablert i Langevåg. Dette var opprinnelig rent mekanisk,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bruaset, Oddgeir (1944-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sunnmøre og sunnmøringen | isbn = 8252153380 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090500083 | side = }}</ref> men i 1883 ble et vannkraftverk satte igang slik at fabrikken fikk elektrisk lys.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Braaten, Ivar G. (1956-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = "Næsten som dagslys": elektrisitetsforsyninga i Ålesund og Sula gjennom 100 år | isbn = 8299368006 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Ålesund og Sula everk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938093 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Det Norske næringsliv | utgivelsessted = Bergen | forlag = Det norske næringslivs forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062648177 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tenfjord, Johan Kaare (1944-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Tafjord kraftselskap 1917-1992 | isbn = 8299261902 | utgivelsessted = [Tafjord] | forlag = Kraftselskapet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110700034 | side = }}</ref>

Norges første elektrisitetsverk, altså selskap som distribuerte elektrisitet til abonnenter, var [[Laugstol Bruk|Lugstols Brug]] i [[Skien]] som fra [[1. oktober]] [[1885]] leverte strøm til 120 [[glødelampe]]r.<ref name=SSB_DLDS>[http://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-10-25-01.html www.ssb.no - ''Det lyste dog som en stjerne'']</ref> Her ble det benyttet en vanndrevet generator for [[likestrøm]] med en spenning på 100 V.<ref name=EF>{{kilde www |url=http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110210072601/http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm |arkivdato=2011-02-10 }} www.energifakta.no – Vannkraft og elektrisitet i historisk perspektiv</ref> I 1891 fikk [[Hammerfest]] elektrisk [[gatebelysning]] fra et lite vannkraftverk med 65 hestekrefter. Dette var det første offentlig elektrisitetsverk i Norge, med blant annet [[gatebelysning]].<ref name="Vidkunn18">[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 18.]]</ref><ref>[http://hammerfestenergi.no/historie www.hammerfestenergi.no – historie]</ref>

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere initiativ for utbygging av vannkraftverker. Vansker med å overføre kraft over lange avstander gjorde at industrien måtte legges tett ved kraftverket eller at små kraftverk ble satt opp nær forbrukerne.<ref name="SSB: Det lyste dog som en stjerne">[http://www.ssb.no/histstat/artikler/art-2000-10-25-01.html SSB: Det lyste dog som en stjerne] lest på nett 31. januar 2013</ref> I [[Christiania]] (Oslo) satte [[Oslo Lysverker|Christiania Elektricitetsværk]] [[Hammeren kraftstasjon]] i drift fra 1900, og denne regnes for å være Norges eldste kraftverk i drift.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.vasskrafta.no/kraftverk/hammeren/historie/ | tittel= Hammeren kraftverk | besøksdato= 7. mars 2018 | utgiver=vasskrafta.no  | arkiv_url= | dato = }}</ref> For øvrig hadde Christiania Elektricitetsværk fra før et [[dampkraftverk]] (oppstart i 1892), noe som også flere andre byer fikk etablert fra 1890-årene og utover.<ref name=el1901>[http://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-10-25-04.html www.ssb.no Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901]</ref>

Elektrisiteten ble i begynnelsen nesten bare brukt til belysning, men utover 1890-årene også til små elektromotorer.<ref name="SSB: Det lyste dog som en stjerne" /> Nedenfor viser tabellen de første vannkraftverke som ble etablert i Norge for alminnelig forbruk.

{| class="wikitable"
|+ Elektrisitetsverk i byer etablert før 1901.<ref name=el1901/>
! Planlagt
! I drift
! Navn
! Effekt
! System
! Spenning
! Eierform
|-
| - 
| 1885
| Laugstol Brug (Skien)
| 120 lamper
| Likestrøm
| 100 V
| Privat
|-
| 1891
| 1891
| Hammerfest Elektricitetsværk
| 65 Hk
| Likestrøm
| 1000 V
| Kommunalt
|-
| 1892
| 1894
| Lillehammer Elektricitetsværk
| 100 Hk
| Likestrøm 
| 2x110 V
| Privat
|-
|1895
|1896
| L/L Vossevangen Elektricitesværk
| 65 Hk
| Likestrøm
| 110 V
| Privat
|-
| -
| 1896
| Kongsberg Elektricitetsværk
| 120&nbsp;kW
| Likestrøm
| 2x110 V
| Privat
|-
| -
| 1897
| Røros Elektricitesværk
| 25&nbsp;kW
| Likestrøm
| 110 V
| Kommunalt
|-
| 1896
| 1897
| Gjøvik Elektricitetsværk
| 200 Hk
| Likestrøm
| 2x110 V
| Kommunalt
|-
| 1898
| 1899
| A/S Hønefoss Elektricitetsværk
| 120 Hk
| Vekselstrøm
| 150 V
| Privat
|-
| 1898
| 1900
| Sarpsborg Elektricitetsværk
| 400 Hk
| Vekselstrøm
| 220 og 125 V
| Kommunalt
|-
| 1895
| 1900
| Fredrikshalds Elektricitetsværk
| 220 Hk
| Likestrøm
| 2x120 V
| Kommunalt
|-
| -
| 1900
| Kongsvinger Elektricitetsværk
| 290 Hk
| Vekselstrøm
| 220/130 V
| Privat
|-
| 1899
| 1900
| A/S Bardu (Arendal)
| 150 Hk
| Likestrøm
| 2x250 V
| Privat
|-
| 1898
| 1900
| A/S Kristiansand Fossefald
| 1000 Hk
| Vekselstrøm
| 220/120 V
| Privat
|}

=== De første store vannkraftutbygginger ===
[[Fil:"94. Rjukan No.II" (9458992364).jpg|mini|[[Såheim kraftstasjon]] på [[Rjukan]] med en opprinnelig installert ytelse på 167 000 hk. {{byline|Anders Beer Wilse}}]]

[[Fil:Kykkelsrud kraftstasjon.jpg|mini|Generatorhallen i [[Kykkelsrud kraftverk]] fra 1903 eid av [[Hafslund (selskap)|Hafslund]] og [[Glommens Træsliberi]].{{byline|Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

[[Fil:Tafjord bygging av mast for kraftlinje.jpg|thumb|Oppføring av kraftlinje fra [[Tafjord 1 kraftverk|Tafjord kraftverk]]. {{byline|[[NVE]]}}.]]

[[Fil:Glomfjord 1921.jpg|mini|Fra byggingen av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] i [[Nordland]].{{Byline|Statkraft SF}}]]

Utover på 1900-tallet skjedde det en rekke industrietableringer relatert til [[elektrokjemi]] og annen industri, samt bergverk. Disse industribedriftene ble lagt nær vannkraftressursene og det vokste opp nye samfunn rundt disse. Noen av de første var [[Borregaard]] etablert i 1889 og [[Sulitjelma Gruber]] i 1891.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.borregaard.no/Om-oss/Historie| tittel= Borregaard - Historie| besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Borregaard | arkiv_url= | dato = }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Anfindsen, Anfind | url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/anfindsen.htm| tittel= En beskrivelse om Sulitjemadalens kolonisering og Sulitjelma Grubers tilbliven | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Sulitjelma historielag | arkiv_url= | dato = }}</ref>

[[Borregaard]] bygget tidlig store kraftverker i [[Sarpefossen]] i [[Glomma]]: [[Borregaard kraftverk]] bygget i 1898 og [[Hafslund kraftverk]] bygget i 1899. Begge disse ble utvidet flere ganger. Opprinnelig var installasjonen i Borregaard kraftverk 1200 hk og i Hafslund kraftverk 6 turbiner a 1200 hk. Ialt 7200 hk.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050500022 Raabe, Nils: Norske kraftverker 1, side 96.]</ref>.

Andre store industrietableringer utover på 1900-tallet var blant andre [[Odda Smelteverk]], like ved [[Odda]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/category437.html | tittel= Oddafabrikkane | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum | arkiv_url= | dato = }}</ref> I [[Tyssedal]], ble også [[Boliden Odda AS|Det Norske Zinkkompani A/S]] og [[Det Norske Nitridaktieselskap]] etablert. Her ble [[Tyssedal kraftanlegg]] (Tysso I) bygget for disse industrietableringene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Odda - Hovedstaden i Hardanger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608036 | side = 32-39 }}</ref> I nabokommunen [[Sauda]] ble også store industrietableringer igangsatt på omtrent samme tid, med kraftoverføring fra Saudafallene ([[Sauda I]], [[Dalvatn kraftverk|Sauda II]] og [[Sauda III]]). [[Sauda Smelteverk]] ble startet her i 1915,<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://eramet.no/var-virksomhet/sauda/ | tittel=Eramet Norway Sauda | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Eramet Norway | arkiv_url= | dato = }}</ref> og under andre verdenskrig ble det satt i gang aluminiumproduksjon.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://industrimuseum.no/bedrifter/Hydro%20aluminium | tittel= Hydro Aluminium AS, Holmestrand | besøksdato= 8. mars 2018 | utgiver= Norsk Teknisk Museum | arkiv_url= | dato = }}</ref> [[Høyanger]] i [[Sogn (distrikt)|Sogn]] var også et industristed som tidlig startet opp med aluminiumproduksjon. Her ble bedriften [[Norsk Aluminium Company]] (NACO) stiftet i 1915 med store vannkraftutbygginger i [[Høyanger kraftverk|Høyangfallene]].<ref name="Sollied">{{ Kilde bok  | utgivelsesår = 1936 | forfatter=Sollied, P. R. | artikkel=Sigurd Kloumann | tittel = Norsk biografisk leksikon  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102024002 | side = 417-419}}</ref>

Selv om disse industriene var store og betydde mye for lokalsamfunnene var Norges desistert største industrietablering og vannkraftutbygging på 1900-tallet allikevel [[Norsk Hydro]]s prosjekter. Fysikkprofessoren [[Kristian Birkeland]] (1867–1917) hadde, med finansiering fra [[Sam Eyde]] (1866–1940), utviklet en prosess for utvinnelse av [[nitrogen]] fra luft for å lage [[kalksalpeter]] til bruk som [[gjødsel|kunstgjødsel]]. For å skaffe energi ble først [[Svelgfoss kraftverk]] ved [[Notodden]] bygget ut og en fabrikk etablert like ved. Noe senere ble [[Rjukanfossen]] utbygget med [[Vemork|Vemork kraftstasjon]], og lenger ned i dalen ble tettstedet [[Rjukan]] etablert med fabrikker og bebyggelse. Kraftverket hadde en installert ytelse på 200&nbsp;000 hestekrefter (eller 147 MW) og var blant verdens største i 1911. Senere ble [[Såheim kraftverk]] i Rjukan sentrum satt i drift i 1916. Dette var omtrent like stort som Vemork kraftstasjon.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Helge | utgivelsesår = 1983 | tittel = Rjukan Bind 1 – Fram til 1920 | utgivelsessted = Rjukan | forlag = Tinn kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724005 | side = 29-43}}</ref> Utbyggingen her ble ledet av ingeniøren [[Sigurd Kloumann]] (1879–1953) som bare var 26 år da han fikk dette ansvaret.<ref name="Sollied"/>

Det store gjennombruddet for overføring av elektrisk energi over store avstander kom med [[Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891]]. Via en kraftledning på 175&nbsp;km ble trefaset [[vekselstrøm]] overført fra en kraftstasjon. Dette var en usedvanlig lang overføring på denne tiden.<ref>{{Kilde www | forfatter= | tittel=Laufen to Frankfurt 1891 | url= http://www.edisontechcenter.org/LauffenFrankfurt.html | besøksdato= 14. januar 2015 | verk= |utgiver=Edison Tech Center | arkiv_url= |arkivdato=2013 |sitat= }}</ref>

I forbindelse med overføringen av elektrisk kraft fra [[Tafjord 1 kraftverk|Tafjord kraftverk]] til [[Ålesund]], og andre steder på Sundmøre, ble uvanlig høyt spenningsnivå tatt i bruk i 1920-årene. Kraftledningen her benyttet en spenning 110 000 volt. Terrenget i høyfjellet med rasfare og sterk vind ga også utfordringer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Tafjord kraftselskap 1917-1992 | forlag = Kraftselskapet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110700034 | side = 26 }}</ref> Senere ble overføring av elektrisk energi stadig mer effektiv med utvikling av høyere spenningsnivåer. Dermed var det ikke lenger nødvendig å legge industribedrifter nær vannfallene, på avsidesliggende steder som Notodden og Rjukan, med store transportkostnader for ferdigvarene.

===Fossespekulasjonene===
Norske elver er ofte eid av privatpersoner. Den som eier grunnen ved elvebreddene eier også en tilsvarende stor del av elven. Dette i motsetning til resten av Europa der de farbare elvene fra gammelt av var fellesskapets eiendom. Privat [[eiendomsrett]] til en elv vil også bety at den kan selges som annen fast eiendom.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 28.]]</ref>

I tiden fra rundt 1890 til 1914 var tiden for de store fossespekulasjonene. Spekulanter som ikke hadde til hensikt å bygge ut kraftverker, kunne kjøpe vannfall for senere å selge disse med stor fortjeneste til en reel vannkraftutbygger. Dette kunne skje i flere ledd. Spekulasjon i oppkjøp av fallrettigheter kunne føre til begrenset produktiv utnyttelse.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 37.]]</ref>

I mars 1906 stod det i [[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]] (ikke det samme som dagens [[Verdens Gang|VG]]) et stort oppslag om en påstått utenlandsk konspirasjon for å kjøpe all tilgjengelig norsk vannkraft for spekulasjon. Det ble påstått at agenter for utenlandske kapitalinteresser streifer rundt i landet for å kjøpe vannfallrettigheter. Imidlertid ført alle sporene til samme sted, nemlig en krets av svenske finans- og industriinteresser, i tillegg til Sam Eyde og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Wallenberg]].<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 41.]]</ref>

Stortingsrepresentant [[Gunnar Knudsen]] foreslo i Stortinget i 1892 at staten skulle kjøpe vannfallrettigheter. Knutsen argumenterte med at vitenskapen på dette tidspunkt med sikkerhet kunne fastslå at elektrisitet ville kunne brukes til industri, [[jernbane]], belysning og fremstilling av metaller. [[Kull]] var på denne tiden energikilde for til slike formål og måtte importeres, om da landet isteden kunne utnytte egne kraftkilder ville dette være av stor samfunnsøkonomisk betydning. Statlig oppkjøp av fallrettigheter skulle også forhindre spekulasjon.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 37-38.]]</ref>

I debatten ble det drøftet å bygge opp lokal småindustri basert på vannkraft, eller om en skulle la store kapitalinteresser, da mest sannsynlig utenlandske, etablere vannkraftverker og industri. Oppkjøp av vannkraft for fremtidig elektrifisering av jernbanen var det politisk enighet om.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 45-46.]]</ref>

===Konsesjonslovene===
På begynnelsen av 1900-tallet ble utnyttelsen av vassdragene, konsesjon og industrietablering diskutert i Stortinget. Det som lå bak den debatten var synet på store utenlandske aksjeselskaper, og hvordan arbeidsforholdene på industristedene ville komme til å bli. Politikeren Lars Olsen Sæbø viste til Odda og andre steder som han mente var «rygende helveder». Noen argumenterte med at de utenlandske selskapene var så store at de kunne [[monopol]]isere vannkraften og gjøre det vanskelig for tradisjonell industri å få nødvendig tilgang til billig elektrisitet.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 42-43.]]</ref>

Vassdragsreguleringsloven<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1917-12-14-17 www.lovdata.no – Lov om vassdragsreguleringer/vassdragsreguleringsloven.]</ref> av 1917 ga staten rett til å foreta vassdragsreguleringer, og bare med særskilte unntak tillate andre denne rett. I debatten stod forholdet mellom eiendomsrett på den ene siden og allmenne interesser på den andre. En kraftutbygging med store reguleringer av et vassdrag ville berøre mange interesser og få store ringvirkninger, så store at eiendomsretten til vassdraget måtte vike. Samfunnsmessige hensyn talte for at staten best kunne ta hensyn til helheten i slike kraftutbygginger. Selv om dette var kontroversielt, mente de fleste, uansett politisk ståsted, at staten burde ha mulighet til å overordnet styring.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 152.]]</ref>

===Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919===
[[Fil:Professor Olav Heggstad (1940) (4814642625).jpg|mini|[[Olav Heggstad]] (1857&ndash;1954) var professor i vannkraftbygging ved [[Norges Tekniske Høgskole]] og ledet [[Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919]]. 30 år gammel ble han leder for bygging av dammer og tunneler i forbindelse med [[Vemork kraftstasjon]].]]

Stortinget satte ned en kommisjon som skulle utrede «spørsmålet om grundlinjer for landets elektricitetsforsyning», og som skulle bestå av fagekspertise, representere både landsdeler, næringsgrupper og forbruksgrupper. En plan for bygging av kraftverker og hovedledningsnett skulle utredes. Kommisjonen ble ledet av professor ved [[NTH]] [[Olav Heggstad]] (1857&ndash;1954) og ble kjent som [[Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919]].<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 187-189.]]</ref>

Et forslag fra kommisjon var såkalt ''[[Samkjøring (elektrisk energiforsyning)|samkjøring]]'' av kraftverkene. På denne tiden var en stor del av elektrisitetsverkene autonome enheter, dette til tross for at sammenkobling av flere verk vil gi fordeler. Lovforslaget ga forslag til lover som ikke bare regulerer slikt samarbeid, men også pålegge plikt til samkjøring. Dette forslaget skapte sterke negative reaksjoner blant distriktskommunene fordi en mente at samarbeid ville utvikles naturlig der dette ville gi fordeler. Dessuten mente de at en slik lov ville gi staten «fullstendig enevoldsherredømme».<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 191-192.]]</ref>

=== Staten som vannkraftutbygger i mellomkrigstiden ===
Med de store vannfallene staten fikk kontroll over, begynte diskusjoner om staten også skulle drive industribedrifter. Dette var det liten oppslutning om, men at staten kunne selge kraft til industriforetak så en på som mer nærliggende.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 88.]]</ref>

Det ble ikke noe stort omfang av statlig kraftutbygging i mellomkrigstiden.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 92.]]</ref> Staten sammen med Kristiania kommune bygget [[Solbergfoss kraftverk]] (første byggetrinn 1917–1924) , [[Nore kraftverk]] (bygget i årene 1919–1928) og [[Glomfjord kraftverk]] som staten hadde overtatt i 1918 (og ble ferdig i 1920).<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 110.]]</ref> I tillegg ble [[Hakavik kraftverk]] (vedtatt 1916 og ferdig i 1922) bygget av staten for jernbanedrift.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 14.]]</ref>

[[Fil:Smestad samkjøringssal.jpg|mini|Kontrollrom for samkjøringen av kraftverkene på Østlandet i 1934.]]

Utbyggingen for å forsyne byer og industri ble foretatt på [[Østlandet]] utover i mellomkrigstiden. Her ble industri, tettsteder, og byer koblet sammen med lange kraftlinjer med høy spenning. En egen organisasjon for dette samarbeidet ble opprettet som fikk navnet [[Foreningen Samkjøringen]]. En rekke store kraftstasjoner som [[Nore I]], [[Nore II kraftverk|Nore II]], [[Solbergfoss]], [[Kykkelsrud]], [[Rånåsfoss]] og [[Mår kraftverk|Mår]] ble tilknyttet og gikk i samkjøring. Koordineringen av kraftnettet skjedde på driftsentralen på [[Smestad]] i Oslo. Selv fjerne kraftstasjoner i [[Gudbrandsdalen]] som [[Eidefossen kraftverk|Eidefossen]] og [[Tessa (elv)|Tessa]] var koblet sammen. Med dette kunne energi overføres fra kraftverker der nedbøren hadde vært større og magasinene var blitt velfylte.<ref>Hvem Hva Hvor – Aftenpostens oppslagsbok 1949.</ref>

===Utvikling av turbinene til Solbergfoss kraftverk===
{{Utdypende artikkel|Vannkraftlaboratoriet}}

[[Fil:Solbergfoss okt 2015 11.jpg|mini|[[Solbergfoss kraftverk]] i [[Glomma]] i [[Askim]] kommune ble bygget i 1920-årene. Utviklingen av turbinene her fikk stor betydning for en sterk norsk turbinindustri.]]

Byggingen av [[Solbergfoss kraftverk]] fikk stor betydning for utviklingen av en norsk turbinindustri. Byggekomiteen kontaktet professor [[Gudmund Sundby]] (1878&ndash;1973) ved NTH for å få hjelp til å utforme anbudskonkurransen for turbinene. Sundby mente at byggekomiteens utkast til anbudspapirer ikke var konkret nok når det gjaldt turbinenes virkningsgrad. Han foreslo at verkstedene som ville være med på anbudskonkurransen skulle levere modeller av turbinene. Dette ble gjort, og dermed kunne disse testes på det nyopprettede [[vannkraftlaboratoriet]] for å få konstatert hvor høy virkningsgraden var.<ref name="SK276277">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 276-277.]]</ref>

Sundby testet tolv turbinmodeller fra de norske leverandørene Myren og Kværner. Disse var [[Skalamodell|nedskalert]] nøyaktig i forholdet 1:5.<ref name=DSO>Georg Brochmann: ''De store oppfinnelser – Forsking og fremskritt''. Nasjonalforlaget, Oslo 1929.</ref> Etter mange tester viste det seg at turbinene fra Kværner hadde en virkningsgraden som kom opp i 94,6 %.<ref name="SK280">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 280.]]</ref> I en populærfremstilling om NTH noen år senere ble det påstått at dette til da var den høyeste virkningsgrad som var målt på en vannturbin noe sted i verden.<ref name=DSO/>

Historikeren [[Gunnar Norheim]] mener at leveransen og utviklingen av turbinene til Solbergfoss kraftverk gjorde at turbinproduksjon i Norge ble en vitenskapsbasert industri i verdensklasse.<ref name="SK276277"/>

=== Andre verdenskrig og kraftutbygging  ===
Okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]] hadde store planer for vannkraftutbygging i Norge, og dette ansvaret ble lagt til en egen energiavdeling under [[Reichskommissariat Norwegen|Reichskommissariatet]]. Planene gikk ut på storstilt vannkraftutbygging og kraftoverføring til [[Tyskland]].<ref name=SSB_DLDS/> Prosjektet ville bare være interessant om store effektmengder kunne overføres, og i det såkalte [[Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens|Arbeidsgemeinschaft]] bestående av okkupasjonsmaktens og norske myndighetspersoner, ble planene lagt. En kraftoverføring til kontinentet med kapasitet på 800 MW ville kreve en spenning på 400 kV. Selv om dette ville være teknisk mulig, mente tyske eksperter at teknologien for dette nok ikke ville være utviklet før om 5–10 år.<ref name="STK">Lars Tune: ''Statens kraft 1890 - 1947''. J.W. Cappelens Forlag as 1994. ISBN 82-02-14290-3</ref>

I tillegg til disse planene som aldri ble realisert, ble det gjort mye for å få produsert [[aluminium]] og andre metaller til tysk rustningsindustri. Bygging av kraftanlegg ble videreført, og Glomfjord kraftverk er et eksempel på en kraftstasjon som ble utvidet i betydelig grad.<ref name=SSB_DLDS/>

=== Kraftutbygging i etterkrigstiden ===
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center; clear:right;" align="right"
|+ Norges ti største kraftverker etter årsproduksjon 
! Navn !! Eier !! Ytelse <br /> [[MW]] !! Produksjon <br /> [[GWh]] !! Start
|-
| [[Tonstad kraftverk]] || [[Sira-Kvina Kraftselskap|Sira-Kvina <br /> Kraftselskap]] || 960 || 3600 || 1968
|-
| [[Kvilldal kraftverk]] || [[Statkraft]] m.fl. || 1240 || 3516 || 1986
|-
| [[Svartisen kraftverk]] || [[Statkraft]] || 600 || 2200 || 1993
|-
| [[Tokke kraftverk]] || [[Statkraft]] || 430 || 2140 || 1961
|-
| [[Aurland I kraftverk]] || [[E-CO Energi]] || 840 || 2015 || 1973
|-
| [[Rana kraftverk]] || [[Statkraft]] || 500 || 1975 || 1968
|-
| [[Nedre Røssåga kraftverk]] || [[Statkraft]] || 250 || 1827 || 1955
|-
| [[Lang-Sima kraftverk]] || [[Statkraft]] || 500 || 1640 || 1980
|-
| [[Aura kraftverk]] || [[Statkraft]] || 290 || 1623 || 1953
|-
| [[Tyin kraftverk]] || [[Norsk Hydro]] || 374 || 1460 || 2004
|}

[[Fil:Shaft and runner to turbine No.1 in Tonstad hydropower plant at Kværner Brug.jpg|mini|Løpehjule til en av [[francisturbin]]ene i [[Tonstad kraftverk]] under produksjon i [[Kværner Brug]] i Oslo i 1967.]]

I 1943 besluttet [[Londonregjeringen]] med [[forsyningsdepartementet]] å opprette [[industrikomiteen]] for å utrede spørsmål av interesse for norsk industri. Professor og vannkraftekspert [[Fredrik Vogt]] var leder av komiteen. Andre viktige medlemmer var juristen og økonomen [[Erik Brofoss]] og byråsjef [[Konrad Nordahl]]. Disse ble viktige strateger for vannkraftbasert industrireisning, der Vogt senere ble leder for NVE.<ref>[[#SKKS|Lars Thue:''Statens Kraft 1890-1947'' side 396.]]</ref> Blant annet skulle den tyske okkupasjonsmaktens utbygging av vannkraftverker i Norge utnyttes. En pekte på at industri for produksjon av lettmetall eller annen storindustri ville være det beste. Dette gjaldt spesielt [[Mår kraftverk]], Glomfjord og [[Aura kraftverk]]. [[Arbeiderpartiet]] som kom i posisjon i etterkrigsårene prioriterte etterhvert storindustri og store kraftutbygginger.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 390-391.]]</ref>

Det ble satt i gang flere store utbygginger der [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen]] (NVE) stod for utbyggingen, og statsstyrt tungindustri stod for aluminiumproduksjon gjennom [[Norsk Hydro]], som fikk flere nye fabrikker som [[Karmøy]], [[Årdal]] og [[Sunndalsøra]]. I [[Mo i Rana]] ble byggingen av [[Norsk Jernverk]] påbegynt i 1946 og satt i drift i 1955.

Eksport av aluminium skulle bli mer lønnsomt enn noen hadde trodd. Uten altfor store investeringer fikk en sårt tiltrengte valutainntekter fra eksporten av dette råstoffet.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 64.]]</ref>

Vannkraftepoken i Norge førte til at det ble utviklet en sterk nasjonal leverandørindustri, spesielt for vannturbiner og generatorer tilpasset vannkraft. Det utviklet seg en akademisk spisskompetanse ved NTH og [[SINTEF]] innenfor en rekke fagfelter, fra bygging, maskinteknikk og elektroteknikk. I entreprenørbransjen og hos NVE, utviklet det seg miljøer innenfor planlegging, prosjektering, bygging og drift, samt kompetanse blant de mange kraftverkseierne.

Helt frem til 1990-årene skjedde det en stor utbygging av vannkraft i landet, men i dette tiåret var denne æraen over, med [[Jostedal kraftverk]] og [[Svartisen kraftverk]] som to av de siste store kraftverkene. Mange av kraftverkene ble bygget og eid av Statskraftverkene, senere [[Statkraft]]. Men også kommuner og fylkeskommuner er store eiere av kraftanlegg. I dag er det en omfattende utbygging av mindre kraftverker ([[småkraftverk]] og [[minikraftverk]]).

=== Liberalisering av kraftproduksjonen ===
En ny energilov ble fattet i 1991 der deregulering av kraftmarkedet var en viktig endring fra tidligere regime. Den nye dereguleringen skulle sørge for at kraftprisene bestemmes i samspillet mellom etterspørsel og tilbud. Prisene blir dermed lave i perioder med stor tilgang på vann, mens det under motsatte forhold vil det bli høye priser på grunn av knapphet på vann og stor etterspørsel. Tidligere var kraftprodusentene forpliktet til å dekke etterspørselen i sine respektive forsyningsområder, samtidig som mulighetene for import var begrenset. Prisen på elektrisk kraft varierte dermed ikke avhengig av nedbør og temperatur, som bestemmer tilbud og etterspørsel. En konsekvens var at det ble foretatt store investeringer i produksjonskapasitet for å sikre forsyningen i tørre år.<ref name="Faktaenergi"/>

For blant annet å bedre kraftutvekslingen mellom regionene ble [[Statnett]] opprettet i desember 1991. Denne statsinstitusjonen skulle for å eie og drifte store deler av sentralnettet, være systemansvarlig for hele det norske kraftsystemet, og avregne kostnader for transaksjonene av elektrisk energi mellom geografisk adskilte parter.<ref>[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 60.]]</ref>

I 1996 dannet Norge og Sverige en felles kraftbørs, og senere kom også [[Finland]] og [[Danmark]] med. Denne var kjent som [[Nord Pool]]. Hensikten var bedre samlet utnyttelse av kraftressursene i medlemslandene. På grunn av forskjeller mellom det norske vannkraftbaserte systemet og de andre landenes varmekraftverk, kan en dra felles nytte av disse egenskapene. Blant annet er de varmekraftbaserte systemenes produksjon kostbare å regulere opp og ned, mens det er billig og enkelt å regulere hurtig opp og ned produksjonen (effekten) i et vannkraftbasert system.<ref name="Faktaenergi"/>

En ordning som hører til under konsesjonslovene er [[hjemfall]] som betyr at bare staten, fylker eller kommuner skal ha rett til konsesjon for vannfall til evig tid. Fra 2002 til 2008 var det strid om denne bestemmelsen, der [[EFTAs overvåkningsorgan|ESA]] klaget Norge inn for [[EFTA]]-domstolen. [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Samarbeidsregjeringen fra 2001]] ville rette seg etter ESA ved å gjøre det enklere for private virksomheter å eie vannkraftverker også langsiktig. Imidlertid kom EFTA-domstolen frem til at hjemfallsretten kunne aksepteres. Det har i ettertid vært politisk flertall for at vannkraftverkene skal være eid av det offentlige, med [[Statkraft]] som eier av de statlige kraftverkene.<ref name="MO">{{Kilde avis |url= | besøksdato=13. september 2016 | tittel=Kva skjer med vasskrafta? |dato= 29. august 2016 | etternavn1=Medhus | fornavn=Osvald }}</ref>

Etter at [[Thorhild Widvey]] tok over som styreleder i [[Statkraft]] i juni 2016 har det vært fremmet forslag om delprivatisering av [[Statkraft]]. Den politiske drakampen om dette har fortsatt etter [[Stortingsvalget 2017]].<ref name="MO"/> Spesielt mener Høyre at selskapet kan få tilgang på frisk kapital og nye eierimpulser gjennom en delprivatisering.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.aftenposten.no/okonomi/Hoyre-forslag-om-delprivatisering-av-Statkraft-602627b.html | besøksdato= 13. september 2016 | tittel=Høyre-forslag om delprivatisering av Statkraft | dato= 29. august 2016 | etternavn1= | fornavn= | byrå=NTB }}</ref>