Redigerer Vanndamp (avsnitt)

==Generelle egenskaper==

Atmosfæren inneholder den mengden vanndamp den gjør på grunn av avgrensinger i forhold til partialtrykket og [[temperatur]]en. [[Duggpunkt]]temperatur og [[relativ fuktighet]] er retningslinjer for vanndampprosessen i vannets kretsløp. Tilført [[energi]], som [[sollys]], kan føre til mer fordampning fra havoverflaten eller mer sublimasjon fra is og snø. ''Balansen'' mellom kondensasjon og fordampning gir vanndampens [[partialtrykk]] (forkortet til [[damptrykk|vanndamptrykket]]).

Under spesielle forhold, som når vann begynner å koke, vil det skje en netto fordampning under standard atmosfæriske forhold uansett hva den relative fuktigheten er. Denne prosessen vil spre store mengder vanndamp inn i en kjøligere atmosfære.

Med kroppstemperatur er utåndet luft nesten helt i likevekt med vanndamp. I kald luft vil den utåndede dampen raskt kondensere, og vise seg som en liten sky av små vanndråper som kondenserer eller fryser på overflater.

===Fordampning/sublimasjon===

Når et vannmolekyl forlater en overflate, sier vi at det har fordampet. Hvert vannmolekyl som blir til vanndamp tar med seg litt varme. Denne prosessen kaller vi [[fordampningsvarme|fordampingsavkjøling]]. Hvor mye vanndamp det er i luften avgjør hvor mange molekyler som vil gå tilbake til overflaten. Så når man har en netto fordampning, vil vannet få en netto avkjøling på grunn av vannmengden det mister. Andre forhold i atmosfæren kan derimot avgrense denne fordampningsavkjølingen.<ref name="Castellan"> G.W. Castellan, ''Physical Chemistry'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9.</ref>

Mengden av vanndamp i luften kalles fuktighet. Vi kan måle vanndampinnholdet i luften med et [[hygrometer]]. Målingene uttrykkes som [[absolutt fuktighet|absolutt]] eller [[relativ fuktighet]]. [[Temperatur]]en i atmosfæren og vanndampen avgjør vanndampens likevektstrykk eller metningstrykk. 100 % relativ fukt har vi når [[partialtrykk]]et fra vanndampen er likt likevektstrykket til vanndampen. Vi sier da at luften er mettet.

En annen form for fordampning er [[sublimasjon]], der vannmolekylene blir til damp fra is istedenfor flytende vann. Her gjelder de samme prinsippene som ved fordampning. Når isen har høyere temperatur enn omgivelsene vil det oppstå sublimasjon. Det er sublimasjon som fører til at is og snø sakte kan forsvinne selv om temperaturen er for lav til å kunne smelte is og snø.

=== Kondensasjon ===

Vanndamp vil bare [[Kondensasjon|kondensere]] på en annen overflate hvis overflaten er kaldere enn temperaturen til vanndampen, eller om luften er overmettet på vanndamp. Når vanndamp kondenserer på en flate skjer det en netto oppvarming av flaten fordi vannmolekylet tar med seg varme. Derfor vil lufttemperaturen under kondensasjonsprosessen falle litt. I atmosfæren fører kondensasjon til [[sky]]er, [[tåke]] og [[nedbør]], men vanligvis bare hvis vanndampen har en lita [[kondensasjonskjerne|kjerne]] å kondensere på. [[Duggpunkt]]et til luften er temperaturen luften må avkjøles til for at kondensasjon skal oppstå.

Kondensasjon av vanndamp på en flate vil altså oppstå hvis temperaturen til flaten er under eller like stor som duggpunkttemperaturen i atmosfæren. [[Deposisjon]] er en type kondensasjon, der vanndamp går direkte fra vanndamp til iskrystaller uten å kondensere til vann først. [[Rim (fysikk)|Rim]] og [[snø]] er eksempler på denne prosessen.