Redigerer Valgordningen i Norge (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende|Historisk mandatfordeling på fylker}}
«[[Bondeparagrafen]]», som gjaldt fra 1814 til 1952, fastsatte at landdistriktene (amtene) skulle ha dobbelt så mange stortingsrepresentanter som bydistriktene (kjøpstedene). Paragrafen innebar at byene og omliggende landdistriktene var adskilte valgkretser. Bestemmelsen førte til at bydistriktene fikk langt flere representanter relativt til folketallet enn landdistriktene. Noen byer som var til dels langt fra hverandre ble slått sammen til en valgkrets for eksempel Tromsø, Narvik og Bodø eller Kristiania og Kongsvinger. Det valgtekniske skillet mellom by og land ble avskaffet i 1952.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andenæs, Johs. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Statsforfatningen i Norge | isbn = 8251822106 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070304115 | side = }}</ref><ref name="oppslagsbok"/><ref name="Hagen">{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Jan | utgivelsesår = 1971 | tittel = Valgkretsloven 1906 | utgivelsessted = Bergen|utgiver=Universitetet i Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024 | side = }}</ref>

=== 1814–1905 ===
{{se også|Riksforsamlingen}}
Norge hadde fra vedtaket om [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] i 1814 fram til og med [[stortingsvalget 1903]] et valgsystem hvor velgerne valgte [[valgkollegium|valgmenn]] som igjen valgte stortingsrepresentantene. Det var én valgmann per 50 stemmeberettigede i [[Kjøpstad|kjøpstedene]] og én valgmann per 100–200 stemmeberettigede i [[prestegjeld]]ene på landet.<ref>[[#refHaffner|Haffner, side 68]]</ref> På denne tiden var det ikke partidannelser i landet og man så dermed at valgmennene skulle være bedre skikket til å bestemme hvem som skulle sitte på Stortinget.

Antallet plasser på Stortinget var ikke fastsatt i 1814, men var avhengig av antall valgmenn og stemmeberettigede - ingen valgdistrikter skulle likevel ha over 4 representanter og samlet antall representanter «burde» ligge mellom 75 og 100. I 1816 ble amtenes representasjon begrenset til 3, grensen ble i 1830 igjen hevet til 4. I 1842 ble regelen grensen for totalantallet fjernet. Antallet representanter på Stortinget gikk opp og ned med folketallet inntil 1859 da antallet representanter og fordelingen av disse på valgdistriktene ble fastsatt i Grunnloven: 74 fra landdistriktene, 37 fra kjøpstedene, total 111. I 1902 var totaltallet øket til 117, med 78 og 39 på henholdsvis land- og bydistriktene.<ref name=Haffner>Haffner, Vilhelm (1949): Biografier. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914.</ref> Systemet kom under kritikk mot slutten av 1800-tallet, dette var spesielt rettet mot [[bondeparagrafen]] som sa at 2/3 av representantene skulle komme fra landkommuner noe som førte til at byene ble klart overrepresentert. Byenes overrepresentasjon ble noe mindre ved urbaniseringen på slutten av 1800-tallet. Byenes overrepresentasjon varte til paragrafen ble opphevet i 1953.<ref name="Kleven">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815|tittel=Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815|besøksdato=2020-06-20|forfattere=Kleven, Øyvin|dato=11. mai 2017|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=En stemme i byen telte mer enn en stemme på landet. «Bondeparagrafen» resulterte aldri i at landdistriktene ble «overrepresentert» eller sendte så mange representanter de skulle ha gjort i forhold til antall stemmeberettigede.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/|tittel=Stortingsvalg|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=2019-09-02|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Det siste punktet er kjent som «bondeparagrafen». I mange år førte denne ordningen til at byene ble sterkt overrepresentert i Stortinget, men etter hvert førte urbanisering og «flukt fra landsbygda» til at dette endret seg. I 1952 ble «bondeparagrafen», etter mye strid, opphevet ved en grunnlovsendring. Dermed ble det valgtekniske skillet mellom by og land avskaffet, og fylkene ble gjort til valgkretser.}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304044|tittel=Statsforfatningen i Norge|forfatter=Andenæs, Johs.|fornavn=|forlag=TANO|år=|isbn=8251828309|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=127-128|kapittel=|sitat=Til tross for denne betegnelsen førte bestemmelsen til en sterk underrepresentasjon for landdistriktene.|utgivelsesår=1990}}</ref>

Systemet med valgmenn er i dag særlig kjent fra [[USA]]s [[Presidentvalg (USA)|presidentvalg]]

I 1840 var 90 % av det stemmeberettigede i landdistriktene og sank på grunn av urbaniseringen til 75 % i 1900. Ved utvidelsen av stemmeretten økte landdistriktenes andel til 80 % i 1905.<ref name="Kleven2">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815|tittel=Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815|besøksdato=2020-06-20|forfattere=Kleven, Øyvin|dato=11. mai 2017|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=En stemme i byen telte mer enn en stemme på landet. «Bondeparagrafen» resulterte aldri i at landdistriktene ble «overrepresentert» eller sendte så mange representanter de skulle ha gjort i forhold til antall stemmeberettigede. ... I 1859 vedtok stortinget å endre paragraf 57 i Grunnloven: to tredjeparter av representantene skulle velges fra landdistriktene og en tredjedel fra byene.}}</ref> I 1949 var det i landdistriktene gjennomsnitt 14600 stemmeberettigede for hver representant, mens i byene var det 14300.<ref name=":03">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304044|tittel=Statsforfatningen i Norge|forfatter=Andenæs, Johs.|fornavn=|forlag=TANO|år=|isbn=8251828309|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=127-128|kapittel=|sitat=Til tross for denne betegnelsen førte bestemmelsen til en sterk underrepresentasjon for landdistriktene.|utgivelsesår=1990}}</ref>
{| class="wikitable" style="text-align: right;"
|+By og land 1815-1900<ref name="Hagen2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024|tittel=Valgkretsloven 1906|forfatter=Hagen, Jan|utgiver=Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1971}}</ref>
!År
! colspan="2" style="text-align: center;" |representanter
! colspan="2" |stemmeberettigede
per representant
! colspan="2" |Innbyggere
per representant
|-
|
|''land''
|''by''
|''land''
|''by''
|''land''
|''by''
|-
|1815
|61
|26
|878
|219
|{{formatnum:13322}}
|3008
|-
|1838
|67
|32
|937
|216
|{{formatnum:16778}}
|3478
|-
|1850
|67
|39
|953
|238
|{{formatnum:18751}}
|3913
|-
|1859
|67
|50
|950
|250
|{{formatnum:19100}}
|
|-
|1870
|74
|37
|947
|304
|{{formatnum:20078}}
|7347
|-
|1888
|76
|38
|1388
|703
|{{formatnum:20473}}
|11710
|-
|1900
|76
|38
|4425
|2733
|21673
|15899
|}

=== 1905–1919 ===
{{Se også|Valgsystem med to runder}}
I 1905 ble valgsystemet lagt om slik at man fikk enmannskretser hvor man trengte 50 % av stemmene for å bli valgt.<ref name="Kleven2" /> Oppnådde man ikke 50 % av stemmene ved første valgomgang ble det gjennomført en ny valgomgang. Valget favoriserte de største partiene og gav et stort styringstillegg noe som førte til at [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] som fikk rundt 33 % av stemmene i 1915 bare fikk 15 % av setene i Stortinget.

[[Venstre]] som på starten av 1900-tallet var det største partiet ønsket ikke å endre valgsystemet da de fryktet dette ville favorisere [[Høyre]], men med Arbeiderpartiets framvekst gikk Venstre med på å endre valgordningen i 1919.{{Trenger referanse}}

I 1905 var byene og de omliggende landdistriktene separate valgkretser. Fra 1905 var Kristiania egen valgkrets (tidligere inngikk Hønefoss og Kongsvinger sammen med Kristiania i en krets med fire mandater til sammen), Tromsø ble skilt fra Bodø/Narvik (1 representant hver), og Kongsberg/Hønefoss og Mjøsbyene/Kongsvinger dannet en valgkrets hver.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Jan | utgivelsesår = 1971 | tittel = Valgkretsloven 1906 | utgivelsessted = Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024 | side = }}</ref>

{| class="wikitable"
|+Representanter fordelt på enmannskretser fra 1906<ref>Haffner, Vilhelm (1949): Biografier.Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914.</ref>
|-
! Amtene !! representanter !! Kjøpstedene !! representanter
|-
| [[Akershus amt]] || 5 || {{Q|Q71943454}}|| 1
|-
| [[Bergen amt]] || 4 || [[Arendal og Grimstad]]|| 1
|-
| [[Nordre Bergenhus amt]] || 5 || [[Bodø og Narvik]]|| 1
|-
| [[Søndre Bergenhus amt]] || 6 || [[Brevik og Holmestrand|Brevik]]|| 1
|-
| [[Bratsberg amt]] || 4 || {{Q|Q65945578}}|| 2
|-
| [[Buskerud amt]] || 4 || {{Q|Q71976134}}|| 1
|-
| [[Finmarkens amt]] || 2 || [[Fredrikshald (valgkrets)|Fredrikshald]]|| 1
|-
| [[Hedemarkens amt]]|| 6 || [[Fredrikstad (valgkrets)|Fredrikstad]]|| 1
|-
| [[Jarlsberg og Larviks amt]] || 4 || [[Hammerfest, Vardø og Vadsø|Hammerfest, Vardø, og Vadsø]]|| 1
|-
| [[Tromsø amt]] || 3 || {{Q|Q72272260}}|| 1
|-
| [[Nordre Trondhjems amt]] || 4 || {{Q|Q50247194}}|| 1
|-
| [[Kristiania amt]] || 5 || {{Q|Q72102234}}|| 1
|-
| [[Kristians amt]] || 5 || {{Q|Q72272335}}|| 1
|-
| [[Lister og Mandals amt]] || 4 || {{Q|Q71523973}}|| 1
|-
| [[Nedenes amt]] || 4 || {{Q|Q59307471}}|| 2
|-
| [[Nordlands amt]] || 6 || {{Q|Q55279069}}|| 1
|-
| [[Romsdals amt]] || 5 || {{Q|Q51071711}}|| 1
|-
| [[Smaalenenes amt]] || 5 || [[Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker|Lillehammer, Gjøvik, Hamar, og Kongsvinger]]|| 1
|-
| [[Stavanger amt]] || 5 || [[Moss og Drøbak valgkrets|Moss og Drøbak]]|| 1
|-
| [[Søndre Trondhjems amt]]  || 5 || {{Q|Q54656771}}|| 1
|-
|  || ||  [[Sarpsborg (valgkrets)|Sarpsborg]]|| 1
|-
|  ||  || {{Q|Q50172635}}|| 1
|-
|  ||  ||  {{Q|Q71527645}}|| 2
|-
|  ||    || [[Trondhjem og Levanger]]|| 4
|-
|  ||    || {{Q|Q59240435}}|| 1
|-
|  ||    || {{Q|Q50246615}}|| 1
|}

=== Fra 1920 ===
I 1919 ble det innført [[forholdstallsvalg]] (med [[D'Hondts metode]])<ref>{{Kilde avhandling | forfatter = Røhnebæk, Ørnulf m.fl. | tittel = NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg | url = https://www.regjeringen.no/contentassets/0516829ddd434b86880c80e9ceec0281/no/pdfs/nou202020200006000dddpdfs.pdf | år = 2020 | side = 447 | issn = 0333-2306 }}</ref> for å oppnå større likhet mellom antall stemmer og antall representanter som blir valgt inn, [[valgkrets]]ene ble også endret slik at de samsvarer med [[Fylke (Norge)|fylkene]] og det blir flere representanter fra hvert fylke og et lavt [[styringstillegg]]. Regelen om at 2/3 av representantene skulle komme fra landdistrikter (bondeparagrafen) ble beholdt, men antallet representanter ble i 1919 økt til 150.<ref name="Kleven" /><ref name=Haffner/> I 1952 var «bondeparagrafen» ble opphevet og det valgtekniske skillet mellom by og land ble avskaffet. Samtidig ble [[Sainte-Laguës metode|St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode]] med delingstall på 1,4 innført.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/4/3.html?id=363209
 |tittel=NOU 2001: 03 Velgere, valgordning, valgte
 |besøksdato=2010-06-13
 |utgiver=regjeringen.no
 |dato=2001
}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sejersted, Francis  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Opposisjon og posisjon: 1945-1981 | isbn = 8202049938 | isbn = 8202049946 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204028 | side = }}</ref> Stortingsvalget i 1953 var det første med fylkene som valgdistrikter der byer og landdistrikter valgt sammen.<ref name="Kleven" /> I dag brukes [[St. Laguës metode|St. Laguës modifiserte metode]] for mandatberegning mellom valglistene, og [[St. Laguës metode]] (umodifisert) til mandatfordelingen mellom valgdistriktene.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11 Valgloven §11.3]</ref>

{| class="wikitable" style="text-align: right;"
|+ Antall velgere bak hver representant, etter parti (gjennomsnitt)<ref name="oppslagsbok" />
|-
! Parti !! 1927 !! 1930 !! 1933 !! 1936 !! 1945 !! 1949
|-
| Arbeiderpartiet || 6239 || 7972 || 7252 || 8837 || 8013 || 9463 
|-
| Høyre || 7998 || 7989 || 8414 || 8656 || 10115 || 13605
|-
| Venstre || 5746 || 7642 || 8877 || 10106 || 10246 || 11324
|-
| [[Bondepartiet]] || 5732 || 7605 || 7546 || 9335 || 11914 || 11609
|-
| Kristelig folkeparti || || || 10280 || 9805 || 14723 || 16579
|-
| Kommunistene || || || || || 15046 ||
|}

=== Forslag til ny valglov ===
Et valglovutvalg ledet av [[Ørnulf Røhnebæk]] ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2017 for å
fremme forslag til ny valglov. Utvalget la frem sin utredning til [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]] 27. mai 2020.<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nyvalglov_nou2020-6/id2704632/?expand=horingsbrev | forfatter = Regjeringen | tittel = Høring - NOU 2020 6 - Frie og hemmelig valg - Ny valglov | dato = 2020 }}</ref> Grunnlovsendringene knyttet til dette ble vedtatt 1. juni 2022.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/artikkel/endringer_i_grunnloven/4007|tittel=Endringer i Grunnloven - Lovdata|besøksdato=2022-06-04|fornavn=Dag T. Hoelseth|etternavn=Lovdata|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> Regjeringen sitt forslag til ny valglov ble lagt frem 3. mars 2023. Den nye valgloven vil gjelde fra stortingsvalget 2025.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/ny-vallov-skal-sikre-frie-og-hemmelege-val/id2965246/|tittel=Ny vallov skal sikre frie og hemmelege val|besøksdato=2023-03-19|dato=2023-03-03|fornavn=Kommunal-og|etternavn=distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref>