Redigerer Valgordning (avsnitt)

== Flertallsvalg ==
{{Main|Flertallsvalg}}

[[Flertallsvalg]] (som kan benyttes både ved valg av en enkelt og flere kandidater i samme valgkrets) varierer særlig med hensyn til om det kreves relativt flertall/pluralitet (det vil si at man vinner kretsen dersom man får ''flere'' stemmer enn noen av de andre kandidatene), eller om den eller de valgte må ha et absolutt flertall av de avgitte stemmene, altså minst halvparten. I det første tilfellet vil en kandidat kunne vinne med for eksempel 35 prosent av stemmene, dersom ingen av de andre kandidatene får flere stemmer, i det siste er det ''ikke'' tilstrekkelig. 

Et [[absolutt flertall]] vil i så fall kunne oppnås på flere måter, enten ved omvalg, [[Valgsystem med to runder|en ny valgrunde]] (ofte bare med de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang) eller ved [[alternativ stemmegivning]]. En egenskap med flertallsvalg sammenlignet med [[forholdstallsvalg]] er at det normalt vil føre til [[flertallsregjering|flertallsregjeringer]] basert på ett parti, da parlamentet ofte vil få bare to partier (jf. [[Duvergers lov]]). Valgordninger med flertallsvalg innebærer imidlertid at mindre partier kan bli underrepresentert, dersom de i det hele tatt kommer inn.

Flertallsvalg benyttes i stor grad innen politiske partier, organisasjoner og aksjeselskap
<ref> [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5 Aksjeloven §5.17] </ref>, og kandidater velges ofte med [[simpelt flertall]].