Redigerer Valentinus (avsnitt)

== Læren om æonene ==
Valentinus var en [[kristen]] gnostiker som kom til Roma i keiser [[Hadrian]]s tid og grunnla en skole, der han utla sin lære om [[æon]]ene. Det var Valentinus' oppfatning at Gud er et uutgrunnelig dyp som det strømmer parvise «æoner» ut fra, slik som «tanken» eller «den enbårne» og «sannheten», «mennesket» og «[[menighet]]en» osv. Æonene beskrives både som Guds egenskaper og som selvstendige, personlige vesener. Den ene, «[[visdom]]men», forstyrret harmonien så den måtte fjernes for å oppnå den guddommelige fylde, ''pleroma''. Herfra utgikk «[[demiurg]]en» (skaperen) som har skapt verden. Menneskene deles i 3 grupper: Mange er «hylikere», dominert av det materielle, mens færre regnes som «psykikere» med større interesse for det åndelige. Sistnevnte kan frelses ved sin tro, mens den tredje gruppen er «pneumatikere», rettet mot det åndelige og frelst gjennom ''[[gnosis]]'' (kunnskap). Valentianerne var opptatt av [[Bibelen]]s ord, også [[det gamle testamente]], mens de i [[det nye testamente]] særlig støttet seg til skrifter tilskrevet [[Paulus]] og [[døperen Johannes]]. Noen praktiserte dobbelt [[dåp]], en for [[katekumen]]er og en annen for «pneumatikerne».<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/24/0446.html «Valentinus»,] ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]</ref>