Redigerer Valentin Bakfark (avsnitt)

== Liv og virke ==
Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen [[Johann Zápolya]].  

Seinere bodde han i Italia og deretter ved det franske hoff. Fra 1549 til 1566 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av [[Litauen]], [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II August]] i [[Vilnius]]. Av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i [[Wien]], men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i [[Transilvania]]. Etter et kort opphold reiste han til [[Padova]], der han døde i en [[pest]]epidemi 15. august 1576. 

Alle Bakfarks manuskripter ble brent. Han kan ha gjort det selv av overbevisning om at ingen andre kunne spille verkene med samme virtuositet som han selv, men mer trolig er at alle eiendelene ble brent etter hans død, slik skikken var for pestofre. 

Bakfark skrev sannsynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var svært vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt noen bevarte bearbeidelser av [[madrigal]]er, [[chanson]]s, [[motett]]er og danser. Bevart er også noen av hans egne komposisjoner: ti [[Fantasi (musikk)|fantasier]] og en [[passamezzo]]. Alt er blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert [[polyfoni]].

Den [[Siebenbürgen-sakserne|siebenburgske]] forfatteren og presten Egon Hajek skrev en roman om Bakfark.<ref>Egon Hajek: ''König Lautenschläger. Leben und Abenteuer eines fahrenden Sängers aus Siebenbürgen.'', J. F. Steinkopf, Stuttgart 1940. (roman)</ref>