Redigerer Valdemar Poulsen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Han var sønn av [[dommer|højesteretsdommer]] [[Jonas Nicolai Johannes Poulsen]] og hustru Rebekka Magdalene født Brandt. Han ble i [[1894]] gift med Frederikke Marie Rasmussen, som døde i [[1921]], og i [[1923]] med Asta Stoltz Nielsen. Med sin første hustru fikk han sønnen, [[geolog]]en [[Christian Henrik Otto Poulsen]].
Poulsen viste stor interesse for fysikk, kjemi og tegning i skolen. Allerede i skolen gjorde han forsøk med elektrostatiske apparater og induksjonsapparater.

Til gjengjeld var matematikk ikke hans beste fag, og hans skussmål var ikke det beste. Følgelig valgte han å bli sproglig-historisk student og forlot i [[1889]] [[Borgerdydskolen]] på [[Christianshavn]] som student med 1. karakter. Poulsen forsøkte en boklig karriere med først å studere pedagogikk hos [[professor]] i [[filosofi]] [[Kristian Kroman]] (1846-1925), som han bestod med karakteren ug.

Deretter forsøkte han å studere medisin i [[1890]]. I stedet fulgte han med interesse blant annet professor [[Julius Thomsen]]s (1826-1909) forelesninger i kjemi. Interessen for [[fysikk]] og [[kjemi]] vant til sist over [[legevitenskap|medisinen]].

Senere samme år forsøkte Poulsen å komme inn på [[Polyteknisk Læreanstalt]] (det nåværende [[Danmarks Tekniske Universitet]]), men bestod ikke den matematiske opptaksprøve. I stedet begynte han i lære på maskinfabrikken [[Frichs|Frich's Efterfølgere]] i [[Århus]], hvor han var frem til [[1893]], da han ble ansatt som ingeniørassistent ved [[KTAS|Kjøbenhavns Telefon AktieSelskab, KTAS]] i den tekniske avdeling. Avdelingen ble ledet av [[matematiker]]en og telefon[[ingeniør]]en [[dr.phil.]] [[J.L.W.V. Jensen]] (1859-1925). Poulsens sans for det eksperimenterende gjorde ham raskt til leder av [[telefonselskap]]ets feilavdeling.