Redigerer Valdemar Atterdag (avsnitt)

== Samlingen av riket ==
[[23. juni]] [[1340]] ble Valdemar valgt til konge på [[Viborg landsting|landsting]]et i [[Viborg]]. Han sto overfor en stor oppgave, nemlig å samle riket og betale [[kreditor]]ene. Landet hadde da vært under [[holsten]]sk herredømme siden [[1332]]. I [[1341]] utstedte Valdemar et [[amnesti]] til alle som måtte ha forbrutt seg mot hans far eller resten av familien. I [[1346]] solgte han [[Estland]], som hadde vært dansk siden [[1219]], til [[Den tyske orden]] for 10&nbsp;000 mark sølv. Hans metoder var brutale, og der var en del tilløp til opprør. Men i løpet av 4-5 år ble også [[Sjælland]] «innløst». De [[katolske]] [[biskop]]ene støttet kongen, og han la sitt hovedkvarter til [[Vordingborg]] som han gjorde til Danmarks største festning og [[flåtestasjon]].
[[Fil:Valdemaratterdagsseglsomjunker.jpg|thumb|left|Valdemar Atterdags [[segl]] fra hans tid som [[junker]].]]
[[Fil:Valdemaratterdagsseglsomkonge.jpg|thumb|left|Valdemar Atterdags kongelige segl.]]
Da størsteparten av riket igjen var på danske hender, begynte Valdemar å involvere seg i forholdene i Nord-Tyskland. Han støttet sin svoger, [[markgreve]] [[Ludvig av Brandenburg]] – gift med Valdemars søster [[Margrethe av Danmark (markgrevinne av Brandenburg)|Margrethe]] – i en konflikt med en bedrager, som hevdet å være den forlengst avdøde markgreve Valdemar. Bedrageren ble imidlertid støttet av den tyske keiser. I [[1349]] slo Valdemar bedrageren i et slag i Nord-Tyskland. Den hjemlige begeistring over kongens innblanding i de tyske forhold var lunken. I [[1351]] erklærte de holstenske grevene som ennå var i Danmark, sammen med en rekke jyske stormenn krig mot Valdemar. I [[1353]] ble det inngått forlik, og [[greve]]ne fikk lov til å beholde sine panteslott på [[Fyn]].

I [[1357]] brøt det igjen ut opprør blant de jyske stormenn, blant andre [[drost]] Claus (Nicolaus) Limbeck<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21661&tree=2 «Claus (Nicolaus) Limbeck»]</ref> og [[rådgiver]]en marsk Palne Jonsen Munk<ref>Hørby, Kai: «Palne Jonsen Munk» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. februar 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Palne_Jonsen_Munk]</ref> og de holstenske grevene. I 1357 vant Valdemar det avgjørende slaget ved Broberg på [[Fyn]].

Nyere forskning tyder på at voldstedet (befestningen) Bartholm ved den [[fredet]]e Urup dam<ref>[https://www.fredninger.dk/fredning/urup-dam/ «Urup dam»]</ref> var åsted for slaget, og at Bartholm er datidens Borisholm.<ref>[https://fyens.dk/kerteminde/paa-sporet-af-valdemar-atterdag-i-urup-dam-2022-12-13 Helle Nordström: «På sporet av Valdemar Atterdag»,] ''[[Fyens Stiftstidende]]'' 3. november 2015</ref> Kampene ble avsluttet først i 1360 ved fredsslutning på et [[danehoff]]. Her ble også en [[håndfestning]] («Landefreden») vedtatt og kongen måtte underskrive den.