Redigerer Valbergtårnet (avsnitt)

== Historie ==

=== Vekterordningen og et første tårn ===

I 1658 ble det bygget et tretårn på Valberget, som en del av forsvarsanleggene i tilfelle angrep fra England. Tårnet var åttekantet, bygd i bindingsverk og i to etasjer. I toppen ble det plassert en stormklokke av bronse, for å kunne varsle brann eller angrep fra fiender. Tretårnet var plassert litt sør for det nåværende tårnet.<ref name=SBY1>[[#TODAL|: A.T. Austbø, ... ''Stavanger byleksikon'']] s.564ff </ref>

I starten lå ansvaret for vaktholdet på det militære borgervernet; Alle borgere og huseiere måtte være med å gå brannvakt. Etter hvert ble det mulig å betale for en avløser, og gradvis førte dette i 1690-årene til etablering av en ordning med fast ansatte vektere. Vekterne skulle holde ro og orden, holde utkikk etter brann, passe tiden og varsle vær og vind.  

I perioden 1771–1872 gikk vektere i «rundvakten» patrulje i gatene hver natt.  Om vinteren varte vakten fra ti om kvelden til seks om morgenen, om sommeren fra elleve til fem. Fire til seks menn hadde vakt. Uniformen var blå frakk, belte og hjelm, og de var utstyrt med lykt og en vekterstav.<ref name=SA590425>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Fra vekter med stav og morgenstjerne – til et ungdommelig og friskt politikorps|utgiver=Stavanger Aftenblad 25. mars 1959 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  Vekterstaven hadde øverst en stjerne, symbol på [[Venus|morgenstjernen]].  I tillegg til rundvakten var det i tårnet på Valberget til en hver tid to tårnvektere.  Rundvakten skulle også passe på at tårnvekterne ikke sovnet.<ref name=HIST1>[[#HIST|: O. Kallelid, ... ''Stavanger bys historie 2...'']] s.199 </ref>

Dersom brann brøt ut, skulle en varsle med stormklokken i tårnet og med brannkanoner. Et flagg eller en lanterne skulle henges ut i tårnet, for å vise retningen til brannen. Ved storbrann brukte en også den store klokken i [[Stavanger domkirke]], og [[tambur]]en i byen skulle slå tromme i gatene. Omkring 1850 hadde byen et brannkompani på hundre mann som skulle rykke ut når alarmen gikk.  Kompaniet ble ledet av en branninspektør, to brannmestre, to sprøytemestre og to rodemestre.<ref name=SKA>{{Kilde bok| 
forfatter=Karsten Skadberg
| utgivelsesår=1975
| tittel=1125–1975 Stavanger, vår egen by
| utgivelsessted=Stavanger
| forlag=Stavanger kommune
| side=40ff
| isbn=
| kommentar= 
| url= }}</ref>

Både tårn og klokke måtte vedlikeholdes, og tretårnet utgjorde en stor utgiftspost for byen.  I 1703 ble stormklokken støpt om i Nederland.  I 1820 ble tårnet malt rødt. I 1837 var tårnet med klokke taksert til 320 riksdaler<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837–1843, Stavanger, 1919, side 27.</ref> Tårnet forfalt imidlertid mer og mer, og i 1840-årene var det ikke lenger brukelig.  Branninspektør Isak Feldthuus startet i 1844 arbeidet med å få bygget et nytt tårn.  

=== Nytt tårn ===

I 1848 kontaktet byfogd [[Halvor Christensen]] en av datidens fremste arkitekter, stadskonduktør [[Christian H. Grosch]], med ønske om å få tegnet et nytt tårn.<ref name=SA950117>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Gamle vegger fram i lyset |utgiver=Stavanger Aftenblad 17. januar 1995 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>   
Grosch hadde sammen med [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] tegnet [[Det kongelige slott]] i Oslo. 
Han skapte også arkitektoniske perler som  [[Universitetet i Oslo]], vognremissen rundt [[Oslo domkirke]] og sykehusanlegget [[Gaustad sykehus|Gaustad]] i Oslo.
I Stavanger hadde han tidligere tegnet [[Gamle Tollbod]].  

Grosch tok vare på den åttekantede formen fra tretårnet også i det nye tårnet, tegnet i nyromantisk stil. Byggestilen er også karakterisert som [[historisme]].<ref name=SA950117/> Nybygget ble oppført i hugget stein, med metertykke murer. Vinduene har romanske buer, støpejernssøyler med klebersteinsbuer over. Det hadde blitt foreslått å lage tårnet med flatt tak, slik at en kunne plassere en fyrlykt på toppen.  I stede tegnet Grosch tårnet med en [[lanternin]], et slankere tårn med vinduer plassert oppå et skråtak tekket med skifer.  Helt øverst fikk tårnet et spir i jern og kobber, 3,21 meter langt.<ref name=SBY1/><ref name=SA180629>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Valbergtårnet får nytt spir og tak |utgiver=Stavanger Aftenblad 29. juni 2018 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  Spiret ble utstyrt med en [[vindfløy]] eller «vaker» som roterte med vindretningen, og flagget i vakeren viser årstallet 1852.  På spiret er det tre kobberkuler i varierende størrelse.<ref name=HH/> Mer presist er det en stor kule og under denne to mindre [[ellipsoide]]r, det vil si med former som flatklemte kuler.  Over inngangsdøren ble Stavangers byvåpen fra 1850 innfelt i stein, sammen med årstallet 1850. 

I desember 1849 bevilget Stavanger formannskap {{formatnum:3200}} [[speciedaler]] til bygging av tårnet.  Tårnet ble bygget i perioden 1850–1853. Den endelige byggekostnaden ble på over {{formatnum:9000}} speciedaler.  Det var en svimlende sum, tatt i betraktning av at byens samlede budsjett for 1852 var på 8.770 speciedaler.

=== Tårnet i bruk ===

[[Fil:1867-Skagen.JPG|thumb|Stavanger havn i 1867, med Valbergtårnet helt til venstre.  Fra Norsk Folkeblad 1867.]]  Valbergtårnet ble tatt i bruk i 9. november 1853.<ref name=SBY1/>  Området rundt tårnet var lenge uten annen bebyggelse. Fra tårnet hadde vekterne oversikt over hele byen, så langt bebyggelsen strakte seg den gang. Herfra kunne de oppdage branntilløp og varsle innbyggerne ved hjelp av klokkeringing og kanonskudd.

I mange år ble det spilt musikk fra tårnet hver julaften og nyttårsaften.<ref name=SBY1/>  

En fyrlykt ble flyttet til tårnet fra Tungenes i 1863, slik at tårnet kunne fungere som havnefyr i mørketiden.  Fyrlykten var i bruk fram til 1894.

Storbrannen i 1860 førte til at Stavanger i 1866 fikk sitt eget brannvesen.  Dette hadde 13 fast ansatte, med tilhold i rådhuset.<ref name=SKA/> Etter dette mistet Valbergtårnet noe av funksjonen som branntårn, og antall tårnvektere ble redusert til tre. Rundvakten av vektere opphørte i 1872, mens praksisen med tårnvektere fortsatte.<ref name=SA680803>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Byens siste vekter diktet flere sanger på sin vakt |utgiver=Stavanger Aftenblad 3. august 1968 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref> 

I 1931 ble det foreslått å montere et system for stormsignaler på tårnet.<ref name=SA310604>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Stavanger og værvarslingen |utgiver=Stavanger Aftenblad 4.juni 1931 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>   Stavanger havnestyre besluttet i 1932 å montere et værvarslingssystem på tårnet, til hjelp for havnetrafikken.<ref name=SA320913>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Skibsanvisningen på Stavanger havn |utgiver=Stavanger Aftenblad 13.september 1932 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>   En værvarslingsmast ble montert på tårnet i juni 1933, og folk i byen var spesielt imponert av en 74-årig rigger, som boltret seg høyt i masten under arbeidet.<ref name=SA330628>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Akrobatikk på Valbergtårnet |utgiver=Stavanger Aftenblad 28.juni 1933 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  Til å varsle været fikk tårnet installert et signalsystem til dagsbruk og en lanterne til nattbruk.  

Som en følge lite bruk, ble det i 1934 av «en av byens skibsførere» framsatt forslag om å rive tårnet. I stedet burde en bygge en ny Sjømannsskole på Valberget.  «Tårnet skriver seg bare fra 1850-årene og kan således ikke sies å ha
historisk verdi for byen. Det har gjort sin nytte som utkikstårn og brandvaktstårn, byen har ikke lenger bruk for det.  Det står der til ingen nytte og koster bare penger.»<ref name=SA341211>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Legg Sjømannsskolen på Valberget |utgiver=Stavanger Aftenblad 11.desember 1934 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref> Forslaget møtte naturlig nok mye motbør, men ble trukket fram igjen nå og da i årene etterpå.  

Tårnet ble i 1935 brukt til kurs for arbeidsledig ungdom.<ref name=SA350223>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Kursene for arbeidsledig ungdom |utgiver=Stavanger Aftenblad 23.februar 1935 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  I en etasje satt fjorten gutter og fikk opplæring i lapping av sko. Innsamlede og reparerte sko ble delt ut til trengende. I det øverste tårnkammeret ble det drevet et sjømannskurs, med teoretisk opplæring.

Under andre verdenskrig hadde den tyske marinen observasjonspost i tårnet, og skråtaket ble da bygget inn.  Det ble laget en gangbro langs takgesimsen.  [[Skagenkaien]] var underminert og kunne sprenges fra tårnet.<ref>Erik Ritterbach, Erik Ettrup og Daniel Schellenberger: Festung Stavanger, 2005, side 75.</ref>

Fra og med 1948 ble tårnet brukt som turistkontor og utsiktspunkt. I 1950 fikk turistkontoret en monter med sølv- og tinn-saker, og det ble også laget en utstilling av keramikk øverst i tårnet.<ref name=SA500918>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Flere turister i Stavanger i sommer enn i fjor sommer |utgiver=Stavanger Aftenblad 18.september 1950 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>   

Keramikeren [[Carl-Olav Olsen]] begynte i 1968 å bruke andre etasje som verksted, åpent for turister til å se på arbeidet.  Valbergtårnet ble da administrert av Kirkegaten Vel.  Fra 1969 var også ektemaken Mary Olsen med på å drive et keramikkutsalg i første etasje.  I 1995 startet Rune Helgø vektermuseet i andre etasje, mens Mary Olsen drev butikken i etasjen under.  Keramikkvirksomheten ble avviklet i 2003/2004.<ref name=SA031030>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Mary i tårnet flytter |utgiver=Stavanger Aftenblad 30.oktober 2003 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>
Da Mary Olsen sluttet, overtok Helgø all drift, både av museet og av utleie.  I 2007 startet ''Galleri Valbergtårnet'' opp i første etasje, for salg av norsk samtidskunst.<ref name=SA070620>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Marita i tårnet |utgiver=Stavanger Aftenblad 20.juni 2007 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  Helgø sluttet i desember 2020.

=== Bybranner i Stavanger ===

Tårnene på Valberget fikk oppleve flere alvorlige bybranner:<ref>Informasjonsplakat i Valbergtårnet, 2020</ref>

* 4. november 1684 – Storbrann rundt Vågen.  149 hus ødelagt.
* 28. mai 1716 – Brann i Østervåg.  89 hus ødelagt.
* 1. september 1766 – Brann på Straen.  35 hus ødelagt.
* 18. desember 1768 – Brann på Straen.  53 hus ødelagt nord for branntomten fra 1766.
* 17. juni 1795 – Brann i området Østervåg, Skolebekkgaten og Forstaden.  26 bygårder ødelagt.
* 7. februar 1833 – Brann på Holmen.  60 bygninger ødelagt.
* 13. mars 1860 – «Holmabra'en» eller «Storbra'en» i Østervåg, Valberget og Holmen.  210 hus ble ødelagt og 2000 beboere ble husløse.  

=== Tobias i tårnet ===

Den siste vekteren i tårnet var Tobias Sandstøl (1856–1945). Han hadde først jobbet på diverse vei- og jernbaneanlegg, inntil han i 1904 ble ansatt som tårnvekter. Denne stillingen hadde han fram til 1922.<ref name=SBY1/><ref name=SA590211>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Tobias i Valbergtårnet |utgiver=Stavanger Aftenblad 11. februar 1959 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref><ref name=SA830929>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Siste vekteren i Valbergtårnet |utgiver=Stavanger Aftenblad 29. september 1983 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>

Bror til Tobias, Tønnes Sandstøl, var lærer ved Kvekerskolen i Stavanger.  

I tårnet hadde Tobias god tid til å dikte, blant annet en vise på 108 vers om livet fra han ble født på Sandstøl i [[Lund (Rogaland)|Lund]] til «...nu er jeg at finde paa Vakttårnet her».  Diktet «En Arbeidersang» kom på trykk i ''Arbeidsmanden'' i 1902.<ref name=SA830929/>

Sandstøl satt i bystyret for Arbeiderpartiet i mange år og var også formann i byens brannkorps.<ref name=SA700403>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=For 25 år siden: Den siste vekteren i Valbjergtårnet er død |utgiver=Stavanger Aftenblad 3. april 1970 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>

Det har vært forslått at Sandstøl kan ha vært modell for [[Thorbjørn Egner]], som har med både et vektertårn og en Tobias i boka «Folk og røvere i Kardemommeby».<ref name=SBY1/><ref name=HH/>

=== Fredning ===

Et forslag om fredning av Valbergtårnet ble enstemmig vedtatt av formannskapet i Stavanger kommune i mai 1952.<ref name=SA520508>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Vedtak i Stavanger bystyre |utgiver=Stavanger Aftenblad 8. mai 1952 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref> Det skulle likevel gå lang tid før tårnet ble endelig fredet av riksantikvaren, vedtaket om fredning kom først i juli 1987.<ref name=KMI>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/87057 Kulturminnesøk.no] ''Valbergtårnet''.  Besøkt 10. oktober 2020,</ref> Også Valbergparken er fredet.  

=== Reparasjonsarbeider ===
[[Fil:Stavanger, Torget - no-nb digifoto 20151022 00001 NB MIT FNR 10196.jpg|thumb|Stavanger torg mot Valbergtårnet i 1951]]  

Som følge av lekkasjer ble taket ombygd i 1863.<ref name=SBY1/>

I 1947 startet arbeidet med å rehabilitere tårnet etter endringene gjort under andre verdenskrig. Det ble lansert to alternativ for arbeidet: 1) Å føre tårnet tilbake til opprinnelig form; 2) Å løfte taket, slik at tårnet fikk
en fjerde etasje med store vindusåpninger til alle kanter.  Turisttrafikkomitéen for Rogaland og Stavanger gikk inn for alternativ 2).  De ønsket å bruke en ny etasje til reklamemateriell og en modell av byen. Stavanger museum og den antikvariske bygningsnemnda gikk naturlig inn for alternativ 1), og dette ble tilslutt godkjent enstemmig i formannskapet.<ref name=SA470217>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Valbergtårnet skal repareres |utgiver=Stavanger Aftenblad 17. februar 1947 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  Som et ledd i dette arbeidet ble taket tekket på ny, og skifertaket ble byttet ut med kobbertekking.<ref name=SA480508>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Valbergtårnet gjøres klar til å ta imot turistene |utgiver=Stavanger Aftenblad 8. mai 1948 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref> En ny innvendig eiketrapp ble satt opp. Turisttrafikkomitéen fikk nå kontor i andre etasje.   

Tårnet ble igjen restaurert i 1990-årene, med arkitekten [[Louis Kloster]] som ansvarlig.  Målet var å føre tårnet tilbake til slik det hadde vært i 1852.  Endringene var ikke så store på utsiden, men innvendig ble små rom med lavt tak erstattet av store luftige og lyse rom.<ref name=SA950117/>  

Den gamle stormklokken var forsvunnet, uten at noen visste når den var forsvunnet eller hvor den hadde tatt veien. I 1997 fikk tårnet en ny stormklokke i messing.<ref name=SA970403>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Flunkende ny stormklokke |utgiver=Stavanger Aftenblad 3. april 1997 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>

Spiret på toppen av tårnet var i 2017 i ferd med å ramle ned, og et nytt spir med stamme i syrefast stål ble laget til erstatning for det gamle. De tre kobberkulene viste seg å ha vært forgylte, men de meste av gullet var nå slitt av.  På den midterste kulen fant en innskripsjonen «J Sørensen har leveret nerverende og var her oppe den 9de september 1853 hvor dette er skrevet».  Kulene ble rengjort, grunnet og belagt med to lag bladgull. Øverst fikk spiret også et nytt spyd i syrefast stål, som ikke hadde vært i den opprinnelige konstruksjonen.  De små endringene i konstruksjonen krevde
dispensasjon fra fredningsbestemmelsene.  Det nye spiret var på plass 24. januar 2019.  Sammen med montering av nytt spir ble også det øverste taket ble tekket på nytt.<ref name=HH>{{kilde artikkel|forfattere = Geir Magnussen|tittel = Rekonstruksjon av spiret på Valbergtårnet i Stavanger|publikasjon = Fra haug og heidni, Rogaland arkeologiske forening|år = 2020|hefte=nr.1}}</ref><ref name=SA180629/>