Redigerer Vadsø lufthavn (avsnitt)

== Historie ==
De første planene om å starte ruteflygninger til [[Vadsø]] ble lansert av regjeringen i 1933. Det ble foreslått at flyginger i Nord-Norge skulle utføres med [[sjøfly]], og at det skulle opprettes en rute fra [[Trondheim]] til [[Vadsø]], med flere stopp underveis. [[Det Norske Luftfartselskap]] (DNL) fikk [[konsesjon]]en for å betjene alle ruter i Norge i 1935 og startet blant annet kystruten fra [[Bergen]] til [[Tromsø]].<ref name="bernt">{{Kilde www |ref =  |url = http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Honningsvag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |tittel = Honningsvåg lufthavn, Valan - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring |etternavn = Olsen-Hagen |fornavn = Bernt |år = 2009 |besøksdato = 2016-02-08 |utgiver = [[Norsk Luftfartsmuseum]] |dato =  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160215074737/http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Honningsvag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |arkivdato = 2016-02-15 |url-status=død }}</ref> Den første sjøflyruta til [[Vadsø]] ble startet av [[Widerøe]] i 1938 og gikk mellom [[Kirkenes]] og Tromsø, med stopp i Vadsø og Hammerfest. Ruta skulle være en prøverute og flys i juli og august med en [[Stinson Reliant]].<ref>[[#Arnesen1984|Arnesen (1984), s. 29]]</ref> Alle flyvninger ble avsluttet i 1939 og ble ikke tatt opp igjen under [[andre verdenskrig]].<ref name="gynnild">{{Kilde www |ref= |url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |tittel=Flyplassenes og flytrafikkens historie |verk=Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor |utgiver=[[Avinor]] |etternavn=Gynnild |fornavn=Olav |år=2009 |besøksdato=2016-02-08 |arkivdato=2013-01-25 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6DwQ1MXLE?url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135 |url-status=død }}</ref> Sjøflyplassen i Vadsø var enkel og besto av et avsatt landingsområde og en [[bøye]]. Passasjerene måtte fraktes ut til flyet med båt. DNL gjenopptok flyruta til Vadsø i 1946 med en [[Junkers Ju 52]] og forbindelser til Tromsø, Hammerfest og [[Kirkenes]]. Ruta ble senere utvidet til [[Alta]], som en del av en ny kystrute til Bergen. Flyvningene nord for Tromsø ble overtatt av Widerøe i 1954, som skulle fly rutene med [[de Havilland Canada DHC-3 Otter|de Havilland Canada Otter]].<ref>[[#Arnesen1984|Arnesen (1984), s. 61-67]]</ref> Fra 1962 til 1963 fløy Varangfly (senere omdøpt Norving) en sjøflyrute til Kirkenes og Båtsfjord.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 39]]</ref> De søkte om konsesjon for å få drive ruta videre fra 1964, men regjeringen var ikke villig til å gi de nødvendige subsidiene.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 43]]</ref>

===Planlegging===
[[Fil:Vadsø Airport tower 20081006.jpg|thumb|Kontrolltårnet {{byline|Felix Maschek}}]]
I 1964 foreslo Varangfly å plassere en småflyplass i Vadsø, der det skulle være mulig å lande med [[luftambulanse]] og flytaxier.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 52]]</ref> Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav en i Vadsø.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 54]]</ref> På den tiden tok en busstur fra Vadsø til [[Kirkenes lufthavn]] rundt syv timer. Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av [[STOL|kortbaneflyplasser]]. Luftfartsverket utredet to alternative plasseringer for flyplassen: Fossemyrene og Kiby, der sistnevnte ble valgt.<ref name=gynnild /> I 1971 ble det startet en flyklubb i Vadsø som brukte en flystripe som var anlagt ved Karlebotn. De flyttet til den frosne innsjøen [[Navarsvannet]] i løpet av vinteren, før de flyttet videre til Golnes sommeren 1972. Flyplassen på Golnes ble opprettet ved å planere en [[morenerygg]].<ref>{{Kilde avis|tittel= Flystevne i Vadsø i 1977 |dato= 2013-01-31 |avis=[[Finnmarken]] |side=23 }}</ref> Norving brukte flystripen på Golnes for ambulanse- og taxiflyvninger fra 1972 og fram til Vadsø lufthavn ble åpnet.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 94]]</ref>

[[Stortinget]] vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark, som den fjerde og siste fasen i utbyggingen av kortbanenettet.<ref name="gynnild" /> Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark. Norving planla å bruke fly av typene [[Britten-Norman Islander]] og [[Britten-Norman Trislander]], mens Widerøe planla å bruke [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 109]]</ref> Kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 117]]</ref>

===I drift===
Vadsø lufthavn åpnet 1. august 1974, med Vadsø kommune som eier og operatør. Samme dag som [[Sørkjosen lufthavn]], [[Hammerfest lufthavn]], [[Mehamn lufthavn]] og [[Berlevåg lufthavn]]. Flyplassen fikk da et terminalbygg på ca. 130 kvadratmeter, med en kapasitet på 30 personer og kontrolltårn på toppen. I 1974 gikk det fire daglige avganger fra Vadsø, alle med Twin Otter.<ref name=gynnild /> Norving startet i januar 1975 en flyrute fra Kirkenes via Vadsø og til [[Båtsfjord lufthavn]]. De hadde derimot ikke tillatelse til å fly passasjerer mellom Vadsø og Kirkenes.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 124]]</ref> Widerøe startet å bruke [[de Havilland Canada Dash 7]] i 1984, som krevde en større oppgradering av flyplassen. Det ble bygd en ny terminal på 350 kvadratmeter, med 85 sitteplasser og et tilhørende parkeringsanlegg. Det ble også bygd en [[hangar]] på 1000 m².<ref name=gynnild /> Widerøe overtok Norving sin Båtsfjord-rute i 1990.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 303]]</ref>

Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarks-ruter i 1995.<ref name=gynnild /> 1. januar 1997 ble flyplassen overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) fra Vadsø kommune for 4,1 millioner kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel= Staten overtar 5 flyplasser i nord |dato= 1996-11-16 |byrå=[[Aftenposten]] |side=4 }}</ref> Rutene til og fra Vadsø har blitt drevet som konsesjonssruter med støtte fra [[Samferdselsdepartementet]] fra 1. april 1997.<ref>{{Kilde avis|tittel= Widerøe-monopol |dato= 1996-11-02 |etternavn= Tuv |fornavn= Kirsten |byrå=[[Dagens Næringsliv]] |side=10 }}</ref> 1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.<ref>{{Kilde avis|tittel= Tre usikre flyplasser i Midt-Norge |dato= 2004-09-30 |etternavn=Solberg |fornavn=Pål E. |byrå=[[Adresseavisen]] |side=4 }}</ref> I 2007 ble lufthavnen oppgradert med nytt innflygingsutstyr, nye banelys og nye sikkerhetsfelt og utrykningsveier.<ref name=gynnild />

=== Videre drift ===
Luftfartsverket presenterte i 1999 planer om å forlenge rullebanen til 1200 meter, men dette ble aldri fulgt opp.<ref name="barents">{{Kilde www |ref= |url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/barentshavet_s/ki/14_luftfart.pdf |tittel=Konsekvenser for luftfart |besøksdato=2017-01-03 |utgiver=[[Avinor]] |dato=oktober 2012 |sider=58–59 |arkivdato=2013-01-25 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6DvtAOwz2?url=http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/Barentshavet_S/KI/14_Luftfart.pdf |url-status=død }}</ref> Regjeringen foreslo i 2002 at [[Vardø lufthavn]] skulle legges ned, på grunn av nærhet til Vadsø (69&nbsp;km);<ref>{{Kilde avis|tittel= Vardø, Narvik og Fagernes ut av regionalflynettet |dato= 2002-05-07 |byrå=[[NTB]] }}</ref>, men flyplassen ble ikke nedlagt.<ref name=gynnild /> Avinor uttalte i 2012 at det i framtiden er anbefalt å forlenge rullebanen til 1200 meter, og samtidig oppnå en akseptabel markedsmessig og operativ gevinst av dette.<ref name="ntp" /> En slik utbygging vil muliggjøre bruk av fly med opptil 50 seter. Det finnes i dag ingen flytyper med mer enn 19 seter som kan operere på slike små rullebaner, når Dash-8-flyene tas ut av drift i perioden 2025–2030.<ref name="ntp">{{Cite web |url=http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+Transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |title=Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen |publisher=[[Avinor]] |date=15. februar 2012 |language= |accessdate=14. januar 2015 |archivedate=2015-04-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150402191237/http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+Transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |url-status=yes }}</ref> I [[Nasjonal transportplan]] 2022–2033 er det ikke bevilget penger til forlengelse. Produsenten ATR vil fra 2024 tilby modellen [[ATR 42]] med 42 plasser tilpasset 800 meters baner.

I 2018 gjorde Vadsø kommune en utredning om flyplassen om forlengelse til 1500 meter for å gjøre det mulig med jetfly (f.ex [[Embraer E-Jet|E190-E2]]) til Oslo.<ref>{{Kilde www |url=https://www.vadso.kommune.no/aktuelt/rapport-og-mulighetsstudie-for-forlengelse-av-rullebane-ved-vadso-lufthavn.5849.aspx |tittel=Rapport og mulighetsstudie for forlengelse av rullebane ved Vadsø lufthavn |besøksdato=2019-02-21 |arkiv-dato=2019-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190222042217/https://www.vadso.kommune.no/aktuelt/rapport-og-mulighetsstudie-for-forlengelse-av-rullebane-ved-vadso-lufthavn.5849.aspx |url-status=yes }}</ref> Det krever også ny terminalbygging fordi den er nå for nær banen. Det har også blitt lansert et forslag om å bygge en ny flyplass et sted mellom Vadsø og Vardø som vil tjene begge byene.<ref name="barents" />