Redigerer V1 (avsnitt)

== Konstruksjon og utvikling ==
V1 ble utviklet i første rekke av Robert Lusser ved flyfabrikken [[Gerhard Fieseler Werke]] og Fritz Gosslau ved [[Argus Motoren Gesellschaft]]. Skroget var laget i tynt blikk av stål mens vingene var laget enten i stål eller i [[kryssfinér]].

Utviklingen av V1 skjedde ved den tyske forsøksanleggingen i [[Peenemünde]] på øya [[Usedom]]. Motoren var en [[Argus As 014]] [[pulsjet]]motor montert i en motorgondol over robotkroppen. Pulsfrekvensen lå på omkring 50&nbsp;Hz. Motoren ga fra seg meget karakteristisk pulserende lyd.

=== Styresystem ===
Styresystemet var meget avansert for sin tid. Et [[kompass|magnetkompass]] i nesen  passet på at roboten holdt korrekt kurs mot målet og et [[Barometer#aneoridbarometer|aneoridbarometer]] kontrollerte høyden.
<ref name="FZG 76">
FZG 76 Geräte-Handbuch Ausgabe April 1944. (Tysk håndbok for V1)
</ref>
Tre [[gyroskop]]er drevet av [[pneumatikk|trykkluft]] stabiliserte robotens flukt. For å drive gyrohjulet rundt trengtes en motor. Dette ble løst ved at selve gyrohjulet samtidig var utformet som en turbin drevet av trykkluft. Hovedgyroskopets akse var parallell med lengdeaksen, men tiltet ca. 25 grader opp. Dermed kunne den kontroller dreiing om alle 3 akser, [[Tait-Bryan rotasjoner|roll, yaw og pitch]]. Hovedgyroen hadde to hjelpegyroer for side og høyde. Disse begrenset endringshastigheten på side- og høyderor og hindret dermed [[oscillasjon]]er. En gyro vil på grunn av [[friksjon]] i lager og andre forhold få en langsom drift bort fra sin startakse. Det ville ført V1 ut av kontroll.

For å sikre konstant retning var den utstyrt med et magnetkompass i nesen. Dette kontrollerte trykkluftventiler som styrte en trykkstyrt, toveis elektrisk bryter som igjen påvirket hovedgyroen gjennom to støttemagneter. De samme magnetene kunne også brukes ved [[V1#vinkelskudd|vinkelskudd]]. Hovedgyroen ville også kunne drive bort om den vertikale aksen. Her ble det benyttet en pendelløsning som dirigerte trykkluft mot gyropphenget slik at den holdt posisjonen. Selve styringen skjedde med [[pneumatikk|pneumatiske]] [[servo]]er. Gyroene manøvrert trykkluftventilen som i sin tur styrte høyde- og side-ror. Et aneroidbarometer kunne overprøve hovedgyroen og justerte V1 opp til en horisontal fluktbane.

=== Klargjøring og avfyring ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1973-029A-24A, Marschflugkörper V1 vor Start.jpg|thumb|V1 klargjøres til avfyring i 1944]]
V1 ble transportert til avfyringsstedet på jernbane, med vinger og høyderor demontert. Disse måtte monteres. Som oftest kom også lasteseksjonen med eksplosiver separat. Kort tid før avfyring måtte skytedata stilles inn:
* V1 ble stilt opp i [[hangar]]en i ønsket fluktkurs. Neseseksjonen var demontert og magnetkompasset ble stilt inn til ønsket kurs.
* Høydemåleren ble satt.
* Distansemåleren ble satt.
* Eventuell radiosender ble montert.
* Data for «[[V1#vinkelskudd|vinkelskudd]]» ble satt.

Deretter kunne roboten plasseres på utskytningsrampen.

* Brennstoff ble lastet
* Trykkluft ble tilført
* Trykkluft til gyroer og styresystem ble åpnet. Gyroene startet med hovedgyroen i låst posisjon slik at den «lærte» posisjonen ved start
* Pulsjettmotoren startet

og en var klar for avfyring. Straks før avfyring ble hovedgyroen sluppet løs.

=== Vinkelskudd ===
Dersom kurs mot målet avvek fra retningen på utskytningsrampen, måtte en gjennomføre et «vinkelskudd». V1 startet ut fra rampen, begynte å klatre og fortsatte rett frem i ca. 3 minutter. Deretter ble det innledet en kursdreining (ca. 1 grad/min). Dette ble styrt av et [[Klokke (ur)|urverk]] som under kursdreiningen påvirket hovedgyroen vha strøm til støttemagnetene.

=== Motorregulering ===
For at styresystemet skulle fungere korrekt ble motorpådraget regulert slik at en fikk en konstant flukthastighet. Tilført bensinmengde ble bestemt ut fra hastighet, målt med et [[pitotrør]] som var montert foran motoren. Ved større høyde, målt med et aneroidbarometer, ble drivstoffblandingen magrere. Det var også en trykkføler i motoren som reduserte drivstoffmengden dersom trykket ble for høyt.

=== Stup mot målet ===
Fluktstrekningen ble målt med et [[anemometer]] – en liten propell i nesen og et telleverk. Noe før utgått distanse ble bombelasten armert og eventuelt et radiofyr for peiling slått på. Ved utgått distanse ble to små eksplosive bolter avfyrt. Dette førte til at to [[spoiler]]e på høyderoret ble utløst, stangen mellom høydeservoen og høyderoret ble låst og trykkledningene til sideroret ble kappet av slik at høyde og sideror ble stående i nøytral. Dermed gikk V1 inn i et bratt stup. På de første V1 førte denne endringen i [[Tait-Bryan rotasjoner|pitch]] til at motoren stanset. Dette var utilsiktet og ble senere rettet.

=== Radiofyr ===
Vindavdriften kunne være påtagelig. For å kompensere for dette ble magnetkompasset stilt for å kompensere for avdriften. Til dette trenges informasjon om aktuell vind. Dette kunne skaffes fra meteorologiske observasjoner, fra testfly, eller ved at den første V1 i en serie hadde med en enkel radiosender. Denne ble slått på kort tid før forhåndsinnstilt distanse var utgått og med peilestasjoner kunne en få et inntrykk både av nøyaktigheten på verdiene for avstand og i side. Radiofyret hadde en slepe[[antenne]].

De fleste V1 ble skutt ut fra landbaserte ramper, mens enkelte ble sluppet fra [[bombefly]]. Tiltak mot V1 våpnene var blant annet sperreballonger, antiluftskyts og hurtiggående [[jagerfly]].