Redigerer Vær (avsnitt)

== Kilder til været == 
[[Fil:Cloud in the sunlight.jpg|thumb|right|Det er solens stråler som skaper vær.]] 
Været kan endre seg mye fra dag til dag, og blir registrert av [[meteorolog]]er som målinger av [[Atmosfærisk trykk|lufttrykk]], [[temperatur]], [[Luftfuktighet|fuktighet]], [[sky]]dekke, vind og [[nedbør]]. Kilden til at disse faktorene endrer seg er [[solen]]. Det at jorden er kuleformet og har forskjellig fordeling av landmasser og hav, fører til at jorden blir varmet opp svært ujevnt. [[Ekvator]]områdene får mye mer solinnstråling enn polområdene, fordi solen står høyere på himmelen over ekvator. Atmosfæren er slik at den hele tiden prøver å komme i likevekt, og det vil si at atmosfæren prøver å jevne ut temperaturforskjellen som oppstår på grunn av den ujevne solinnstrålingen ved å føre varm luft mot polene og kald luft mot ekvator.
 
Den intense oppvarmingen nær ekvator får denne luften til å stige. Luften stiger helt til den når toppen av [[troposfæren]]. Luftlagene over troposfæren (i [[stratosfæren]]) er svært stabile og hindrer videre stigning. Den stigende luften begynner å bre seg ut horisontalt i retning polene, men temperaturen i denne høyden er derimot svært kald, og luften blir gradvis avkjølt. Den avkjølte luften begynner å synke igjen når den har nådd 25-35° nord eller sør. Dette storskala strømmønsteret på hver side av ekvator kalles [[hadleycelle]]r. Flere slike atmosfæriske celler er med på å føre energi fra ekvator mot polene og på den måten utjevne temperaturforskjellene. På grunn av jordrotasjonen og [[corioliskraft]]en den medfører blir disse storskala luftstrømmene bøyd av i tillegg til at de blir bremset ved friksjon mot overflaten. Dette fører til komplekse strømningsmønstre og virvler vi kjenner igjen som [[høytrykk]] og [[lavtrykk]], som igjen fører til værforandringer på bakken.

Fordi jordaksen heller, vil solinnstrålingen variere på forskjellige tider av året. I juni heller den [[nordlige halvkule]] mot solen, og får derfor mer solstråling enn i desember da den nordlige halvkule vender vekk fra solen. Denne effekten skaper [[årstid]]er. Presesjon i en planetbane rundt solen vil påvirke hvor mye solenergi planeten vil motta på et gitt tidspunkt i løpet av året og påvirke klimaet på planeten.

=== Værets komponenter === 
Følgende avsnitt dekker de viktigste tilstandene i atmosfæren som utgjør vær.

==== Stråling ==== 
{{Utdypende|Stråling}} 
Den [[elektromagnetisk stråling|elektromagnetiske strålingen]] fra [[solen]], ''solstrålingen'', omtales innen [[meteorologi]]en som kortbølget stråling og har på jordoverflaten en bølgelengde i intervallet 0,29-3&nbsp;µm. Den sammenlagte solstrålingen, direkte eller diffus, som treffer en flate, kalles [[globalstråling]] og kan måles med en såkalt [[pyranometer]]. 
Variasjoner i solstrålingens intensitet avhenger blant annet på skydekke og solstrålenes vinkel mot jordoverflaten på det aktuelle stedet og på den aktuelle tiden.

Også jorden stråler og gir opphav til såkalt ''terrest stråling'', som i hovedsak er stråling med bølgelengder i intervallet 3-100&nbsp;µm. Det finnes også en innkommende stråling i samme frekvensområde. Dette området benevnes i meteorologien som langbølget stråling og måles med et såkalt [[pyrgeometer]]. Den langbølgete strålingen varierer ikke mellom dag og natt eller mellom ulike årstider. Derimot forekommer det en variasjon avhengig av skydekke, der tett skydekke gir høyere langbølget stråling sammenlignet med klart vær.

Stråling er ekstremt viktig for menneskeheten i mange aspekter. For eksempel er energien vi får gjennom solstrålingen en forutsetning for [[fotosyntese]]n samt for det lyset som den gir, som gjør at vi kan oppfatte omgivelsene våre.

==== Temperatur ==== 
{{Utdypende|Temperatur}} 
[[Fil:20050501 1315 2558-Bimetall-Zeigerthermometer.jpg|thumb|right|Temperatur måles med et [[termometer]].]] 
Atmosfærens [[temperatur]] (på jorden: lufttemperaturen) er ett av de mest studerte og omtalte værfenomenene. Temperatur er et mål på bevegelsen i molekylene og den styres i stor grad av solstrålingen. Vår opplevelse av varme og kulde avhenger riktignok ikke bare på temperaturen, men også av vindens [[Vindavkjølingseffekt|avkjølingseffekt]] samt stråling og luftfuktighet.

Foruten solstråling varierer temperaturen med høyde over havet. På større høyder er lufttrykket lavere, noe som fører til fallende temperatur. På den andre siden kan det også være kaldere i dalsøkk, noe som skyldes at den tyngre kaldere luften "renner ned" og samles i søkket. En annen faktor som påvirker temperaturen er nærheten til hav, som har en utjevnende effekt på temperaturen. Også vinden kan påvirke temperaturen ved at den kan forflytte kald eller varm luft.

==== Trykk ==== 
{{Utdypende|Atmosfærisk trykk}} 
Trykket i atmosfæren (på jorden: lufttrykket) er tyngden per overflateenhet av de gasser som finnes i den tenkte søylen ovenfor flaten. Trykket måles med et [[barometer]] og innen meteorologien anvendes vanligvis enheten [[Pascal (enhet)|hPa]]. Gjennomsnitts lufttrykk på jorden ved havnivå er 1013,2 hPa. Trykket minker med høyden over havet ettersom mengden av luft over minker. Lufttrykket er riktignok ikke konstant ved en viss høyde over havet, men avhenger i stor grad av forekomsten av [[høytrykk]]sområder og [[lavtrykk]]sområder som dannes ved oppvarming av atmosfæren fra solstrålingen.

==== Vind ==== 
[[Fil:DK Fanoe Windmill01.JPG|thumb|right|Mennesker har utnyttet vinden i lange tider. Her en [[vindmølle]] i [[Sønderho]], [[Fanø]], [[Danmark]].]] 
{{Utdypende|Vind}}
Vind er storskala bevegelser i [[atmosfære]]n. Vinder skapes av horisontale forskjeller i atmosfærisk trykk og kan bevege seg i alle retninger - horisontalt, vertikalt og i [[Virvelbevegelse|virvler]]. På [[jorden]] har områdetypiske og årlig tilbakevendende vinder av spesiell karakter ofte blitt gitt spesielle navn, som for eksempel [[harmattan]], [[monsun]] og [[scirocco]]. Vindhastigheten måles med et [[anemometer]] og angis vanligvis i meter per sekund (m/s). [[Vindstyrke]] måler vindens effekter snarere enn den aktuelle vindhastigheten og kan benevnes etter [[Beauforts skala]]. Vindretning måles med en [[vindfløy]]. Enkel vindmåling kan også foregå ved hjelp av en [[vindpølse]] som raskt gir en oppfatning av vindhastighet og vindretning.

Vinden har en utjevnende innvirkning på både trykk og temperatur. Vinden er interessant for muligheten til å utvinne energi fra [[vindkraft]]en gjennom for eksempel [[vindmølle]]r og [[vindkraftverk]]. Kraftige vinder kan være ødeleggende gjennom [[storm]]er, [[orkan]]er og intensive virvelvinder, såkalte [[tornado]]er.

==== Fuktighet ==== 
{{Utdypende|Luftfuktighet}} 
Fuktighet er et mål på mengden eller andelen [[vanndamp]] som finnes i atmosfæren. Fuktigheten kan angis enten som absolutt eller relativ fuktighet. Absolutt fuktighet angir den faktiske mengden vanndamp i for eksempel g/m<sup>3</sup>. Relativ fuktighet oppgir andelen vanndamp i forhold til den maksimalt mulige dampmengden ved aktuell temperatur, i [[prosent]]. Den maksimale mengden vanndamp som luften kan inneholde (100 % relativ luftfuktighet) avhenger av temperaturen. For eksempel er det ved +14&nbsp;℃ 12&nbsp;g/m<sup>3</sup> mens det ved +24&nbsp;℃ er 22&nbsp;g/m<sup>3</sup>. For å måle fuktigheten benyttes et [[hygrometer]] eller et [[psykrometer]].

På jorden dannes luftfuktigheten gjennom direkte [[fordampning]] fra blant annet vannansamlinger, is og bakken. Dette kalles [[evaporasjon]]. Planter avgir også vanndamp gjennom [[transpirasjon]].

==== Skyer ==== 
{{Utdypende|Sky}} 
Skyer er observerbare ansamlinger av svært små [[vann]]dråper eller [[is]]krystaller i [[jorden]]s (eller et annet [[himmellegeme]]s atmosfære. Tåke er skyer som når jordoverflaten og der sikten er mindre enn 1 kilometer. Er sikten mellom 1 kilometer og 1 mil omtales det i stedet som [[dis]].

Skyer kan forekomme i mange ulike former og til og med farger. Meteorologer klassifiserer skyer ut fra høyde og utseende.

Skydekket er interessant for oss mennesker da det begrenser solstrålingen på bakken og iblant fører til nedbør. Tåke har alltid utgjort problemer for mennesker i trafikken både til sjøs og på land.

==== Nedbør ==== 
[[Fil:Dimfrost vid Pårteobsrvatoriet.jpg|thumb|right|Ved lave [[temperatur]]er kan fuktighet i luften [[Krystallisering|krystalliseres]] på bakken og gjenstander, såkalt [[rimfrost]].]] 
{{Utdypende|Nedbør}} 
Nedbør er en meteorologisk samlebenevnelse for ulike former for materie som faller fra himmelen. På jorden er det først og fremst nedfall av [[vann]] som forekommer. Vannedbør forekommer blant annet i form av [[regn]], [[snø]] og [[hagl]]. Ofte angis mengden nedbør i [[millimeter]], noe som da viser til hvor høyt vannet (i flytende form) skulle nå over bakken dersom det ikke ble absorbert av overflaten. 1 millimeter nedbør er det samme som 1 [[liter]]/[[kvadratmeter|m²]]. For at nedbør skal dannes kreves luftfuktighet, [[kondensasjonskjerne]]r og avkøling. Tre viktige typer av nedbør er [[orografisk nedbør]], frontal nedbør og [[konvektiv nedbør]].

På andre planeter forekommer nedbør av annen materie enn vann. For eksempel tror man at det regner [[metan]] på Titan.<ref>[https://web.archive.org/web/20010609001756/http://www.space.com/scienceastronomy/solarsystem/titan_weather_001020-1.html Space.com: 'Titanic' Discovery: Earth-like Weather & Methane Rain]</ref>

Nedbøren på jorden har avgjørende innflytelse på alt levande da den har stor betydning for tilgangen til vann. Samtidig som regn iblant kan redde en avling, kan den en annen gang være helt ødeleggende. Å forutsi nedbør og tekniske hjelpemiddel for å styre vanntilgang har blitt svært viktig.

==== Tordenvær ==== 
{{Utdypende|Tordenvær}} 
Torden er lyden fra [[lyn]] som er [[Elektrostatisk utladning|elektriske utladninger]] i atmosfæren. Disse elektriske utladningene avgir mye varme i brøkdeler av et sekund. Denne varmen gjør at luftens molekyler settes i bevegelse. Dette opplever vi som den karakteristiske lyden av torden. Tordenvær forekommer ofte i forbindelse med [[cumulonimbus]]skyer.

Lyn kan føre til branner og kan ved direkte treff være dødelig for mennesker.

=== Optiske fenomener ===
{{Utdypende|Optisk fenomen}}

Blant lysfenomenene i været finnes blant annet [[regnbue]], [[isblink]], [[Sankt Elms ild]], [[Halo (optisk fenomen)|halofenomen]] og [[fata morgana]].