Redigerer Våpenhvilen i Moudros (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Utover på høsten 1918 ble det klart at det ikke lenger fantes noen mulighet for [[sentralmaktene]] å vinne [[Første verdenskrig|den første verdenskrig]], men i stedet for å søke om våpenhvileforhandlinger som en allianse forsøkte de heller å henvende seg til [[ententemaktene]] hver for seg.

Etter [[Bulgaria|Bulgarias]] kapitulasjon, den 30. september, ble i praksis Det osmanske rike avskåret fra [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyskland]], og fra den militære støtten som hadde vært kritisk for tyrkerne for å opprettholde krigføringen. I tillegg ble det snart kjent at også tyskerne hadde åpnet dialog med ententen om [[Våpenhvilen i Compiegneskogen|en mulig våpenhvile]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=The Fall of the Ottomans|etternavn=Rogan|fornavn=Eugene|utgiver=Allen Lane|år=2015|isbn=978-1-846-14438-7|utgivelsessted=London|sider=380-381|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den tyrkiske regjeringen valgte å gå av, ettersom de tenkte at de, som ansvarlige for krigsinnsatsen, ikke ville være egnede til å gjennomføre fredsforhandlinger. [[Ahmet Izzet Pasha]] ble innsatt som ny [[storvesir]], regjeringssjef, og ble gitt oppdraget med å avslutte krigen.<ref name=":0" />

Tyrkerne forsøkte først å henvende seg til [[USAs historie (1865–1918)|amerikanerne]], siden de ble ansett som de mest liberale blant ententealliansen, men USA hadde aldri gått til krig mot Det osmanske rike og valgte derfor å ikke svare på den tyrkiske henvendelsen.