Redigerer Vålerenga (avsnitt)

== Trehusbyen blir til ==
[[Fil:Vålerenga map 1900.jpg|thumb|left|Kart over Vålerenga, ca. 1900]]
Bydelen Vålerenga vokste fram som en [[forstad]] til Kristiania rundt [[Vålerenga gård|Vålerenga hovedgård]] i siste halvdel av [[1800-tallet]].<ref name="Treby i murbyen"> Anne Louise Gjesdal Christensen: Vålerenga. Treby i murbyen. 1973.</ref> Deler av hovedbygget på gården står inntil [[Vålerenga kirke]], midt i den 32 mål store [[Vålerenga park]]. Eiendommen ble solgt til Oslo kommune i 1897, og Vålerenga kirke blei oppført på den.

I [[1855]] lå området fortsatt utafor bygrensa da de første tomtene blei skilt ut. Husbygginga var derfor ikke begrensa av [[murtvang]]en som hadde blitt innført i [[Christiania]] i [[1624]] i forbindelse med at [[Christian IV]] la den nye bykjernen innunder murene på [[Akershus festning]].

Vålerenga ble sammen med Kampen overført fra Aker til Christiania i 1878.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = bok om Gamlebyen, Grønland - Kampen, Vålerengen og Tøien | forlag = Stranberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060848074 | side = }}</ref>

På Vålerenga ble det bygd små trehus i den stilen folk kjente fra bygdene de kom fra. Tomtene ble festa bort, og tomte-eieren kunne bestemme reguleringsplanen. Husa fra denne perioden ligger tett side om side, med fasade ut mot fortauet. De er i en til to etasjer, lafta og med stående panel. Enkelte av dem var antakelig eldre hus fra hjemstedet til innflytterne.<ref name="Treby i murbyen" />

Fram mot byutvidelsen i [[1878]] endra bygningsmønsteret seg noe, det kom flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Etter byutvidelsen gjaldt murtvangen, og det var de klassiske leiegårdene i pussa tegl som blei bygd. Det var nå flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen.