Redigerer Våland (avsnitt)

== Vålands historie ==
Det er gjort 14 funn fra [[steinalderen]] på Våland. Deriblant er det:
* en liten steinmeisel av vestlandstype like sør for Vålandshaugen.<ref>Arkeologisk Museum gjenstand S3710. Se [[Stavanger Museum]]s årbok 1914 - http://docplayer.me/57511-Fortegnelse-over-de-til-stavanger-museum-1-1914-indkomne-saker-aeldre-end-reformationen.html</ref>
* korsformede køller som er mellom 11.200 og 6.000 år gamle, og 
* køller fra yngre steinalder mellom 6000 og 3800 år gamle.<ref>Kristeer Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr 4, 2017, side 10.</ref> 
Det er ikke funnet spor etter bosetninger fra denne perioden. 

Navneendingen "-land" kan tyde på at Våland var en bebygd gård i [[eldre jernalder]].<ref>Inge Særheim:"Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på –land", Universitetet i Bergen, 2000.</ref> Det er gjort noen noen enkeltfunn som
* et håndsnellehjul av [[kleberstein]] i Baldersgate 7,<ref>Arkeologisk Museum gjenstand S3541.</ref>
* en øks i jern fra [[merovingertiden]] (570-800 e.Kr.)<ref>Krister Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr. 4, 2017, side 10.</ref> og 
* en korsformet spenne fra [[folkevandringstiden]] (400-570 e.Kr.).<ref>Krister Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr. 4, 2017, side 10.</ref>
I 2014 og 2016 ble det gjort undersøkelser ved [[Ørnesteinen]] og i en hage i Agent Kiellands gate. Det ble funnet en kokegrop (0-400 e.Kr.) og dyrkningsspor som var 2.000-2.500 år gamle.<ref>Krister Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr. 4, 2017, side 10f.</ref> Dyrkningssporene bekrefter bosetning for mer enn 2.000 år siden, men ikke hvor lenge den varte.

Våland ble trolig bosatt igjen fra 1700-tallet som [[husmannsplass]] under gården [[Lagård]] i [[Stavanger]].<ref>[[Hans Eyvind Næss]]: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011.</ref> 

Vålandstårnet på Vålandshaugen (84 moh.) er Vålands høyeste punkt. Før dagens Vålandstårn ble bygget, skal det ha stått et utsiktstårn på denne plassen. Dette ble oppført under [[Napoleonskrigen]] fra [[1807]]&ndash;[[1814]]. Dette ble kalt for ''Vålandspibå'', et navn som faktisk henger igjen som navn på dagens tårn. I ca. [[1860 ]] var det svært lite igjen av selve «pibå», og det ble oppført en sirkelformet varde. Denne varden ble malt rød samt påført med store bokstaver «Beskade mig ikke». En trapp førte opp til et platå, og der kunne folk nyte den gode utsikten utover de landlige omgivelser. Da vannbassengene ble bygd i 1893-1894, ønsket folk at det skulle gjøres alt mulig for å unngå riving av dette utsiktstårnet. Dagens tårnet ble oppført i år [[1895]]. Dette tårnet ble reist i forbindelse med at det kommunale vannverk hadde bygd to basseng på Vålandshaugen. I dette tårnet ble det innredet plass til brannvakt samt restaurant. Tårnet på [[St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] ble brukt som modell for oppføringen av Vålandstårnet, og mange kalte denne for ''Vålandsborgen''. I [[1914]] kondemnerte helserådet bygningen som bolig og tårnet ble pusset opp i [[1917]]. Med okkupasjonen i 1940 ble bygget tatt over av tyskerne som brukte Vålandstårnet som observasjonspost.

Den første bymessige bebyggelsen på Våland kom på 1880-tallet.<ref>Mandius Berntsen: Stedsnavn i Stavanger og nærmeste omegn, 1939, side 146.</ref>

Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne en [[fangeleir]] på Våland. 

[[Stavanger universitetssjukehus]] (SUS) ligger på Våland. SUS gjør beslag på et stort område på Vålands sørside. Nær Mosvannet finner en [[Våland Kolonihage]].