Redigerer Vágar (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:Tindholmur, Faroe Islands, as seen from south east (2).jpg|left|thumb|Tindhólmur sett fra sørøst. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Drangarnir, Vágar.Faroeislands.jpg|thumb|left|Drangarnir med Tindhólmur bak. {{byline|Erik Christensen}}]]

Den 176,38 km² store Vágar er forholdsvis kompakt i formen,<ref name="Umhvørvi areal" /> men er ca. 22 km på det lengste i nordvestlig–sørøstlig retning.<ref name="Salomonsen">{{Kilde bok|forfatter=Blangstrup, Chr.|år=1928|artikkel=Vaagø|tittel=Salmonsens konversationsleksikon|utgave=2|bind=14|side=375–376|utgivelsessted=København|forlag=J.H. Schultz Forlagsboghandel|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/24/0385.html|språk=dansk}}</ref> På det bredeste er øya ca. 12 km.<ref name="Salomonsen" /> Vágar er adskilt fra Streymoy ved [[Vestmannasund]] i øst og fra Mykines ved 4 km brede [[Mykinesfjørður]] i vest. [[Mikkjal á Ryggi]] har beskrevet Mykinesfjørður som «det verste havstykket på Færøyene».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Um lundafleyggj í Mykinesi |publikasjon=Oyggjatiðindi |dato=12. desember 1979 |nummer=58 |forfatter=Mohr, Janus |språk=færøysk |url=http://mykines.info/niclasfo.htm |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141212171323/http://mykines.info/niclasfo.htm |arkivdato=2014-12-12 }}</ref> Den 3,5 km lange [[Sørvágsfjørður]] skjærer inn i landskapet vestfra.

Øya er som resten av øygruppen av vulkansk opprinnelse. De nordøstre delene av Vágar er forholdsvis lavtliggende, mens de nordvestre delene er kuperte og bratte. Øyas høyeste fjell er [[Árnafjall]] (722 [[meter over havet|moh]].) og [[Eysturtindur]] (715 moh.) ved Gásadalur. Disse er henholdsvis de 37. og 40. høyeste fjellene på Færøyene. Det færøyske kartverket teller i alt 41 fjell på Vágar.<ref name="Umhvørvi fjell" />

På Vágar ligger øygruppens to største innsjøer, Sørvágsvatn (3,57 km²) og Fjallavatn (1,03 km²).<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14075|tittel=Størstu vøtn|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=25. desember 2014|språk=færøysk|arkiv-dato=2016-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160127185052/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14075|url-status=yes}}</ref> Grensen mellom øyas to kommuner er trukket gjennom disse to innsjøene, i nordvestlig–sørøstlig retning. Fjallavatn drenerer i havet nordover gjennom en 80 m høy foss i den 1,5 km lange elven Reipsá.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Leivur Janus og Gíslason, Gísli Már|artikkel=Physical nature of streams in the Faroe Islands with notes on their biota|tittel=Dorete – her book. A tribute to Dorete Bloch and to Faroese nature|redaktør=Bengtson, Svend-Axel m.fl.|år=2010|side=259|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=52|språk=engelsk|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-30-0}}</ref> Sørvágsvatn drenerer i havet sørover gjennom den 32 m høye [[Bøsdalafossur]].<ref name="Trælanipan">{{Kilde www|url=http://www.visitvagar.fo/DK/index.asp?pID={D7738519-0298-4D11-A904-08745843F7F4}|tittel=Trælanípan og Bøsdalafossur|utgiver=Turistinformationen i Vágar|språk=dansk|besøksdato=25. desember 2014}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sørvágsvatn er på det meste 59 m dyp, 6 km lang og 0,8 km bred.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Landkildehus, Frank m.fl.|år=2002|artikkel=General Description of Five Faroese Lakes|redaktør=Christoffersen, Kirsten m.fl.|tittel=Five Faroese Lakes. Phusico-Chemical and Biological Aspects|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=36|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|side=28–33|språk=engelsk|url=http://www.researchgate.net/publication/246294507_General_description_of_five_Faroese_lakes/file/5046351e27e0488a04.pdf|isbn=99918-41-36-9}}</ref> Vatnsoyrar i innsjøens nordlige ende er Færøyenes eneste innlandsbygd.

Rundt Vágar ligger 62 holmer og skjær, flesteparten i nordvest og sør.<ref name="Umhvørvi areal" /> Færøyenes største holme, den 65 [[hektar]] store Tindhólmur, ligger ved Sørvágsfjørður.<ref name="Umhvørvi holmer">{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6565|tittel=Størstu hólmar|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=25. desember 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720203719/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6565|arkivdato=2011-07-20}}</ref> Den høyeste av Tindhólmurs fem tinder rager 262 moh. Den 10 hektar store [[Gáshólmur]] er Færøyenes fjerde største,<ref name="Umhvørvi holmer" /> og rager på det meste 65 moh. Andre holmer er Skerhólmur, Trøllkonufingur, Dunnusdrangar og Filpusardrangur. [[Drangarnir]] mellom Tindhólmur og Vágar er to karakteristiske [[staur (geologi)|staurer]]. Stauren Trælanípan rager på det meste 142 moh.<ref name="Trælanipan" />

[[Fil:Trælanípan panorama.jpg|thumb|center|500px|Utsikt mot Trælanípan med Sørvágvatn i bakgrunnen.]]

=== Flora og fauna ===
Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. En utbredt [[karplante]] på øya som regnes for hjemmehørende på Færøyene, er [[kysttjønnaks]]. Det er også registrert [[perlevintergrønn]]. Av mer nylig innførte arter som har etablert seg på Færøyene, er blant andre [[hundegress]], [[tunbalderbrå]] og [[strandbalderbrå]] registret på Vágar.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Christiansen, Hans Guldager|år=1989|tittel=Nye fund og iagttagelser af de færøske karplanter|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=38–39|side=81–91|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=930000|språk=dansk|issn=0367-1704}}</ref> Det finnes noen krattvekster, men ingen naturlige skoger på øya. I 1980 ble 11,7 dekar ved kirken i Miðvágur utlagt til skogplantasje.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leivsson, Tróndur G.|år=1989|artikkel=Øki løgd til viðarlundir í Føroyum 1885–1985|redaktør=Højgaard, Andrias, Jóhansen, Jóhannes og Ødum, Søren|tittel=Træplanting í Føroyum í eina øld|side=44|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=XIV|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Føroya Fróðskaparfelag|språk=færøysk}}</ref>

Farvannene rundt Vágar er rike på fisk. Både Sørvágsvatn og Fjallavatn er gode [[ørret]]vann.<ref name="Stove">{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|artikkel=Fugleberg og fuglefangst|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=17|språk=norsk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082}}</ref> De langgrunne vikene ved Miðvágur og Sandavágur er blant stedene som er godkjent av de færøyske myndighetene for grindhvalfangst – ''[[grindhvalfangst på Færøyene|grindadráp]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://logir.fo/Kunngerd/100-fra-05-07-2013-um-grind|tittel=Kunngerð nr. 100 frá 5. juli 2013 um grind, sum broytt við kunngerð nr. 78 frá 10. juni 2014|utgiver=Lógasavn|språk=færøysk|besøksdato=12. mars 2016}}</ref> Fra 1709 til 2011 ble det gjennomført 265 ''grindadráp'' i Miðvágur, over 14 % av alle fangstepisoder på Færøyene i perioden, noe som gjorde det til det beste fangststedet.<ref name="Stove" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Fielding, Russell|år=2013|tittel=Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands|publikasjon=Area|nummer=1|side=88–97|språk=engelsk|issn=0004-0894}}</ref>

=== Klima ===
[[Fil:Gásadalur - panoramio.jpg|thumb|Gásadalur om vinteren. {{Byline|Mortan Mortensen}}]]

Vágar har et subarktisk [[maritimt klima]], sterkt påvirket av [[Atlanterhavet]]. Dette gir milde vintre, kjølige somre og en gjennomsnittlig årstemperatur på Vágar lufthavn på 6&nbsp;°C, den laveste på Færøyene. Gjennomsnittlig årlig [[nedbør]] er 1&nbsp;555&nbsp;mm, typisk for ytre strøk på øyene, og halvparten så mye som i [[Hvalvík]] eller på [[Hellur]].<ref name="DMI">{{Kilde bok|url=http://www.dmi.dk/fileadmin/user_upload/Rapporter/TR/1998/tr98-14.pdf|forlag=Danmarks Meteorologiske Institut|tittel=The Climate of The Faroe Islands – with Climatological Standard Normals, 1961–1990|forfatter=Cappelen, John og Laursen, Ellen Vaarby|år=1998|språk=dansk}}</ref>

{{Klimatabell|
   |sted= Vágar luftnavn
   |dataperiode= 1968–1997
   |Jan normal C= 2.7
   |Feb normal C= 2.7
   |Mar normal C= 3.1
   |Apr normal C= 4.3
   |Mai normal C= 6.6
   |Jun normal C= 8.7
   |Jul normal C= 10.2
   |Aug normal C= 10.4
   |Sep normal C= 8.6
   |Okt normal C= 6.8
   |Nov normal C= 4.2
   |Des normal C= 3.3
   |Jan maks C= 4.8
   |Feb maks C= 4.8
   |Mar maks C= 5.2
   |Apr maks C= 6.4
   |Mai maks C= 8.8
   |Jun maks C= 10.8
   |Jul maks C= 12.1
   |Aug maks C= 12.3
   |Sep maks C= 10.4
   |Okt maks C= 8.6
   |Nov maks C= 6.1
   |Des maks C= 5.3
   |Jan min C= 0.5
   |Feb min C= 0.6
   |Mar min C= 0.9
   |Apr min C= 2.1
   |Mai min C= 4.4
   |Jun min C= 6.6
   |Jul min C= 8.3
   |Aug min C= 8.5
   |Sep min C= 6.7
   |Okt min C= 4.8
   |Nov min C= 2.1
   |Des min C= 1.1
   |Jan nedbør mm= 163
   |Feb nedbør mm= 122
   |Mar nedbør mm= 141
   |Apr nedbør mm= 120
   |Mai nedbør mm= 83
   |Jun nedbør mm= 81
   |Jul nedbør mm= 115
   |Aug nedbør mm= 133
   |Sep nedbør mm= 151
   |Okt nedbør mm= 164
   |Nov nedbør mm= 140
   |Des nedbør mm= 142
   |kilde= DMI<ref name="DMI" />
  }}

<!--
[[Fil:Sandavagur - Faroe Islands.jpg|thumb|left|Sandavágur på sørkysten. {{Byline|Stig Nygaard}}]]

=== Tidslinje ===
*[[1833]] – [[Víkar]] ble grunnlagt.
*[[1835]] – [[Slættanes]] ble grunnlagt.
*[[1910]] – De siste flyttet fra Víkar.
*[[1921]] – [[Vatnsoyrar]] ble grunnlagt av tre menn og deres familier.
*[[1942]] – Byggingen av [[Vágar lufthavn]] ble startet av [[Storbritannia|britiske]] tropper.
*[[1964]] – De siste flyttet fra Slættanes. [[Torkil Nielsen]] ble født i Sandavágur.
*[[2002]] – [[Vágartunnelen]] ble bygd.-->