Redigerer Uvdal stavkirke (avsnitt)

== Kirkebygget ==
[[Fil:Uvdal, Harriet Backer (1909).jpg|thumb|left|Interiøret. {{Byline|[[Harriet Backer]]|type=Maleri 1909}}]]
[[Fil:Uvdal_Stave_Church_interior_01.jpg|thumb|left|Interiøret, mot alteret.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Uvdal_Stave_Rosepaint0.jpg|thumb|left|Interiøret, rosemaling.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Uvdal_Stave_Rosepaint02.jpg|thumb|left|Interiøret, rosemaling.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]

<!-- Skille for malen ovenfor -->
[[Tømmer]]et i kirken er [[dendrokronologi|årringdatert]] til [[1168]].<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files;action=File.getFile;ID=4036 Riksantikvaren (Uvdal stavkirke)] {{Wayback|url=http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Fagemner/Bygninger/Kirker/Stavkirker/?module=Files%3Baction%3DFile.getFile%3BID%3D4036 |date=20050428171516 }}</ref><ref>[http://www.stavkirke.org/stavkirker/uvdal.html Sivilarkitekt, Dr. ing. J. H. Jensenius (Stavkirke.org)] {{Wayback|url=http://www.stavkirke.org/stavkirker/uvdal.html |date=20050214012413 }}</ref> Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da [[kirke]]n ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i [[stavverk]]; kun sakristiet er tømret.

En [[arkeologi]]sk undersøkelse gjort i 1978/1979<ref>Arkeologiske utgravninger utført av [[Riksantikvaren]] ved sivilarkitektene dr.ing. [[Håkon Christie]] og dr.ing. J. H. Jensenius</ref> under gulvene i skip, kor og sakristi avdekket spor etter minst ett eldre bygg på stedet, trolig en eldre [[stolpekirke]]. I et av stolpehullene ble det funnet to mynter som er datert til perioden like etter år 1100. Det ble i 1978 funnet 552 mynter under kirkegulvet, 44 fra kong Sverres tid (1177-1202), 40 fra tidlig 1200 og 120 fra [[Håkon Håkonssøn]]s tid (1217-1263).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fønnebø, Reidar | utgivelsesår = 1988 | tittel = Langs Nordmannsslepene over Hardangervidda | isbn = 8200184315 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101406025 | side = }}</ref> Fra de arkeologiske utgravningene i 1978-79 stammer en rekke gravfunn med tekstiler, en rekke mynter og andre gjenstander. Av særlig interesse var et tynt [[pilegrimsmerke]] i bly med fremstilling av [[Olav den hellige]], datert til 1200-tallet.

Bygningen som ble reist i 1168-69 var altså en énskipet midtmastkirke, lignende kirkene som ble reist i [[Nes (Buskerud)|Nes]] og [[Flå]] i [[Hallingdal]] på samme tid, og i nabosoknene lenger ned i [[Numedal]] i [[Nore (kommune)|Nore]], [[Veggli]] og [[Rollag]], alle med kor med apsis, takrytter (det er teorier om klokketårn med henvisning til midtmastens bærefunksjon) og tilsynelatende [[svalgang]].

Fra middelalderen er bevart et forgylt [[Limoges]]-[[krusifiks]], en del av et prosesjonskrusifiks i tre, en [[døpefont]] i tre, en liten smijerns [[lysekrone]], en brodert kollektbøsse med liljemotiver på en lang stang samt en vakker nøkkel i [[bronse]] med liljemotiver i hodet. I skriftlig materiale er kirken nevnt første gang i 1327.<ref>Ola Storsletten, En arv i tre, 2. opl. 1997, s. 108, ISBN 82-03-22006-1</ref>

Kirkene i det 12. århundre var små og ble derfor gjerne utvidet, både før og etter [[reformasjonen]]. Uvdal stavkirke fikk utvidet skipet mot vest ca. tre meter allerede i [[middelalderen]], samtidig som apsiden ble fjernet og erstattet av en rett avkuttet forlengelse av koret. En ekstra midtmast ble også tilført på denne tiden, plassert der vestveggen opprinnelig stod. Kirkens utskårne [[vestportal]] stammer fra denne tiden; det er ingen bevarte utskårne portaler fra 1100-tallsbygningen.

Denne utvidelsen mot vest og en forsiktig ombygning av koret har trolig sammenheng med oppføringen av et [[lektorium]] over og foran koråpningen: lektoriets utskårne front og gulvplanker er etter [[reformasjonen]] re-montert i kirkens vestre del som galleri for menigheten. 

I 1684 ble også koret revet og gjenoppført av de gamle materialene med tillegg av nye i samme bredde som skipet, østover. I perioden 1721&ndash;1723 ble kirken også utvidet med korsarmer av stavverk, samtidig som det ble bygd en ny takrytter over krysningspunktet mellom skip og korsarmene. Det laftede sakristiet på korets nordvegg ble oppført i 1819.

Vestportalen er fra senmiddelalderen, og er prydet av utskjæringer med bladranker og dragesymboler, og omfatter også en fremstilling av helteskikkelsen [[Gunnar Gjukesson|Gunnar]]  fra [[Volsungesaga]] som spiller [[harpe]] i [[ormegård]]en, et motiv som var populært i samtiden. I våpenhuset står det også en portal med utskårne bladranker trolig fra samme tid, opprinnelig kan denne ha stått som del av lektoriumet i korskillet.