Redigerer Utviklingsgrad (avsnitt)

==Bruk av utviklingsgrad i eldre biologisk vitenskap==
Inndelingen i «høyere» og «lavere» [[dyr]] ga uttrykk for hvor mye de respektive [[art]]ene lignet på mennesket. «Laverestående dyr» var således [[ormer]] og andre [[virvelløse dyr]], men [[virveldyr]] ble sett på som «høyerestående» former. Innen virveldyrene var [[pattedyr]]ene &ndash;&nbsp;i motsetning til f.eks. [[fisk]]&nbsp;&ndash; høyt utviklet.

Når f.eks. [[insekter]] ble sett på som høyere utviklet enn [[leddormer]], eller [[blekkspruter]] som høyerestående enn [[snegler]], så bygget også dette på analogislutninger &ndash; i og med at insekter og blekkspruter har flere [[organ (kroppsdel)|organ]]er som ligner på menneskets kroppsorganisering.

Likeså ble [[landplanter]], spesielt [[dekkfrøede]] [[blomsterplanter]], sett på som «høyere planter» i motsetning til [[alger]] og [[mose]]r. Selv hos [[sopp]] finner man en inndeling i «høyere» (landlevende, flercellede) og «lavere» sopper (akvatiske og/eller encellede).