Redigerer Utvandring (avsnitt)

== Utvandringsrestriksjoner ==
Noen land begrenser borgernes mulighet til å utvandre til andre land.<ref>{{Kilde www|tittel=International sanctions and emigration|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167268124003159|besøksdato=2026-01-08|utgiver=www.sciencedirect.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Turkmenistan Escalates Crackdown on Citizens Looking to Emigrate Abroad|url=https://jamestown.org/turkmenistan-escalates-crackdown-on-citizens-looking-to-emigrate-abroad/|besøksdato=2026-01-08|utgiver=jamestown.org}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Get Out: How Authoritarian Governments Decide Who Emigrates|url=https://www.maxwell.syr.edu/events/2022/12/02/default-calendar/get-out-how-authoritarian-governments-decide-who-emigrates|besøksdato=2026-01-08|utgiver=www.maxwell.syr.edu}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Global Autocracies: Strategies of Transnational Repression, Legitimation, and Co-Optation in World Politics|url=https://academic.oup.com/isr/article/23/3/616/5899220|besøksdato=2026-01-08|utgiver=academic.oup.com}}</ref> Etter 1668 forbød Qing-keiseren han-kinesere å flytte til Mandsjuria.<ref>{{Kilde www|tittel=Manchuria in Modern East Asia, 1600s–1949|url=https://oxfordre.com/asianhistory/display/10.1093/acrefore/9780190277727.001.0001/acrefore-9780190277727-e-141?p=emailAcE8d91jc3ygk&d=/10.1093/acrefore/9780190277727.001.0001/acrefore-9780190277727-e-141|besøksdato=2026-01-08|utgiver=oxfordre.com}}</ref> I 1681 beordret keiseren byggingen av Pilepalisaden – en barriere som skulle hindre kinesere i å ta seg inn på mandsjuenes og mongolenes landområder.<ref>{{Kilde www|tittel=Willow Palisade – Ancient Chinese Wall Defense|url=https://www.britannica.com/topic/Willow-Palisade|besøksdato=2026-01-08|utgiver=www.britannica.com}}</ref>

Restriksjoner kan også oppstå som følge av et komplisert lovverk. Mange land tilbyr ulike visumtyper, og hver av dem har sine egne særregler.<ref>{{Kilde www|tittel=Advantages of Opting for Professional Immigration Consultancy|url=https://cosmosimmigration.com/blog/navigating-visa-applications-the-advantages-of-opting-for-professional-immigration-consultancy/|besøksdato=2026-01-08|utgiver=cosmosimmigration.com}}</ref>

Sovjet-Russland, og senere Sovjetunionen, begynte å innføre slike restriksjoner i 1918 og strammet gradvis inn lovverket og grensekontrollen, helt til selv ulovlig utvandring innen 1928 var blitt praktisk talt umulig. For å forsterke disse tiltakene ble det innført intern passkontroll og individuelle bytillatelser, «propiska» («bostedsregistrering»), samt interne begrensninger i bevegelsesfriheten, ofte omtalt som «101-kilometersregelen» – bestemmelser som i betydelig grad begrenset mobiliteten, også innenfor små områder.

Ved slutten av andre verdenskrig i 1945 okkuperte Sovjetunionen flere land i Sentral-Europa, samlet i Østblokken, og de fleste innbyggerne i de nyervervede områdene søkte uavhengighet og ønsket at sovjetene skulle trekke seg ut. Fram til 1950 utvandret mer enn 15 millioner mennesker fra øst-europeiske land okkupert av Sovjetunionen og flyttet vestover i løpet av de fem årene som fulgte umiddelbart etter andre verdenskrig. Ved begynnelsen av 1950-årene hadde den sovjetiske tilnærmingen til kontroll av innenlands forflytning blitt overtatt av de fleste andre landene i Østblokken. Restriksjonene som ble innført i Østblokken, stanset det meste av migrasjonen fra øst til vest, og i perioden fra 1950 til 1990 ble det registrert bare 13,3 millioner utvandringer til Vesten. Likevel flyttet hundretusener av østtyskere hvert år til Vest-Tyskland gjennom et «smutthull» i ordningen mellom Øst- og Vest-Berlin, der bevegelsene ble regulert av de fire okkupasjonsmaktene fra andre verdenskrig. Utvandringen førte til en omfattende «hjerneflukt» fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland, særlig blant unge, høyt utdannede fagfolk, slik at nesten 20 % av Øst-Tysklands befolkning innen 1961 hadde flyttet til Vest-Tyskland. I 1961 satte Øst-Tyskland opp en piggtrådsperring, som senere ble utvidet og utviklet til Berlinmuren, og smutthullet ble i praksis stengt.<ref>{{Kilde www|tittel=The Berlin Wall 1961 – 1989|url=https://www.culturaldiplomacy.org/berlinwall30/index.php?en_the-berlin-wall-1961-89|besøksdato=2026-01-08|utgiver=www.culturaldiplomacy.org}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Berlin Wall|url=https://www.stiftung-berliner-mauer.de/en/topics/berlin-wall|besøksdato=2026-01-08|utgiver=www.stiftung-berliner-mauer.de}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Berlin Wall Fast Facts|url=https://www.cnn.com/2013/09/15/world/europe/berlin-wall-fast-facts/index.html|besøksdato=2026-01-08|utgiver=www.cnn.com}}</ref> I 1989 falt Berlinmuren; deretter fulgte Tysklands gjenforening, og i løpet av to år – Sovjetunionens oppløsning.<ref>{{Kilde www|tittel=What was the Berlin Wall and how did it fall?|url=https://www.iwm.org.uk/history/cold-war/germany/berlin-wall|besøksdato=2026-01-08|utgiver=www.iwm.org.uk}}</ref>

Ved begynnelsen av 1950-årene ble den sovjetiske tilnærmingen til kontroll av internasjonal forflytning også overtatt av Kina, Mongolia og Nord-Korea. Nord-Korea begrenser fortsatt utvandring strengt og opprettholder et av verdens mest restriktive utvandringsregimer, selv om enkelte nordkoreanere fortsatt klarer å utvandre ulovlig til Kina. Andre land som i ulike perioder har hatt strenge utvandringsrestriksjoner, omfatter Angola, Egypt, Etiopia, Mosambik, Somalia, Afghanistan, Burma, Demokratiske Kampuchea (Kambodsja fra 1975 til 1979), Laos, Nord-Vietnam, Irak, Sør-Jemen og Cuba.