Redigerer Utrecht (avsnitt)

== Historie ==
Romerne la grunnlaget for byen Utrecht på og rundt den nåværende Dom-plassen (ned: Domplein). Rundt år 50 e.Kr.
<ref>E.J. van Ginkel (1997), ''Utrecht anno 47'' i Jaarboek Oud-Utrecht 1997, Casparie, ISBN 9071108155</ref>
lot keiser Claudius bygge et kastell av tre og jord på Rhinens bredde. Dette fortet var tilknyttet et nettverk av fort langs nordgrensen til romerriket, den såkalte [[Limes]]. Kastellet ble kalt Traiectum<ref>''[[Itinerarium Antonini]]'', cirka 300</ref>, latinsk for vadested eller kryssingspunkt over en elv (Rhinen). For å skille stedet fra andre bosetninger (f.eks. ''Mosa Traiectum'', Maastricht) ble forstavelsen ''Ultra'' lagt til. Med tiden ble de to ordene sammentrukket til dagens nederlandske navn, Utrecht. 

I 690 anla den angelsaksiske misjonæren og biskopen [[Willibrord]] et geistlig sentrum i den forlatte grenseposten. To kirker ble bygget innenfor grensene av det gamle kastellet: Domkirken (viet St Martinius, ned. Sint-Maarten) og Sint-Salvatorkerk (St Salvator-kirken). Senere kom en tredje kirke til. På grunn av dette ble stedet det religiøse sentrum for de nordlige nederlandene. I det tiende århundre fikk biskopen verdslig makt, og ble den viktigste maktpersonen i de nordlige nederlandene.

Den [[2. juni]] [[1122]] fikk Utrecht bystatus av [[Henrik V]], keiseren av [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske rike]].
<ref>[http://www.hetutrechtsarchief.nl/thema/tijdbalk/1122 Utrechts Archief met oorkonde Utrechtse stadsrecht]</ref>
Borgerne kunne nå bygge en mur rundt byen. Utrecht ble velstående og det oppsto et nettverk av gater innenfor bymurene hvor bedrestilte bygde hus av sten. På denne tiden hadde Utrecht et forsprang på andre nederlandske byer, ettersom bygninger av sten fortsatt var ganske sjeldent.

Den nåværende [[Domkirken i Utrecht]] ble påbegynt i 1254. I middelalderen var Utrecht som biskopsete og største by i de nordlige nederlandene det viktigste kulturelle sentrum i Nederland. Etter at sidegrenen av Rhinen som renner gjennom byen ble mindre dyp som en følge av landbruket i området, ble det vanskeligere å drive handel i byen. Handelen flyttet seg nordover, og fra omkring 1300 overtok [[Amsterdam]] som den største byen i Nederland.