Redigerer Utferden fra Egypt (avsnitt)

== Fortellingen ==
I ''Bibelens'' fortelling flyktet israelittene under [[Moses]]' og broren [[Aron]]s lederskap ut av Egypt til [[Kanaan]], «[[det lovede land]]», der deres [[forfedre]] hadde levd, et land som de var blitt lovet av [[Jahve|Gud]]. Utferden fra Egypt er opphav til feiringen av den [[Jødedom|jødiske]] påsken, ''[[pesach]]'', som også omtales som «det usyrede brøds [[høytid]]».
[[Fil:1867 Edward Poynter - Israel in Egypt.jpg|miniatyr|300px|''Israel i Egypt'', slik Edward Poynter tenkte seg det.]]
Ifølge [[Torah]] kom Israels barn til Egypt fordi det rådet [[hungersnød]] i Kanaan. De var invitert dit av [[farao]], ettersom [[Josef, Jakobs sønn|Josef]] var [[vesir]] i landet. Etter Josefs død kom en ny farao til makten i Egypt, en som ikke kjente Josef.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/EXO/EXO.1 2. Mos 1,8, ''nettbibelen.no]</ref> I frykt for at hebréerne skulle ble enda flere og til slutt ta makten i landet, lot farao i stedet gjøre dem til [[Slaveri|slaver]].<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/EXO/EXO.9 2. Mos 9-11, ''nettbibelen.no]</ref>

Etter lang tid i Egypt skal Gud ha vist seg for Moses og gitt ham i oppdrag å føre sitt folk ut av Egypt og til Kanaan.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/EXO/EXO.3 2 Mos. 3,1-20, ''nettbibelen.no]</ref> Med Guds hjelp konfronterte Moses farao og hans [[magiker]]e og førte israelittene tvers over det som feilaktig ble oversatt til gresk som [[Rødehavet]]; men det [[hebraisk]]e ''jam sûf'' betyr ordrett «sivhavet», tilsvarende det egyptiske navnet på det som i dag kalles Ballah-sjøene.<ref>[https://www.ordetogisrael.dk/israels-historie/israelitternes-vej-ud-af-egypten-de-nyeste-arkaeologiske-fund «Israelittenes vei ut av Egypt»]</ref> Beretningen kalles i nyere tid «Sivsjø-underet».<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/EXO/EXO.14 2 Mos. 14,21-30, «Sivsjø-underet», ''nettbibelen.no]</ref>

Ved en feilaktig [[oversettelse]] til [[gresk]] ble sivhavet til Rødehavet. Utferden beskrives delvis som et [[mirakel]], der Moses hever sin stav og kløver sivhavet i to, så israelittene kan krysse tørrskodd på havbunnen. Deretter kommer en mer naturlig forklaring: Jahve slapp løs en [[storm]] som blåste vannmassene bort, slik kunne kryssingen skje trygt, mens egypternes vognhjul kjørte seg fast i slammet på havbunnen, og de druknet da vannet skyllet tilbake. Her er trekk fra [[skapelsesmyte|skapelsesberetningen]] der Gud lot en storm piske vannene (oversatt til: «Guds ånd svevde over vannet»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GEN/GEN.1 1. Mos. 1,2, ''nettbibelen.no]</ref>), og [[syndfloden|syndflodsberetningen]] der Gud slapp løs nok en stormvind<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GEN/GEN.8 1. Mos. 8,1, ''nettbibelen.no]</ref> som fikk vannene til å synke.<ref>Eduard Nielsen: «Udvandringen fra Ægypten», ''Bibelen i kulturhistorisk lys'', bind 1 (s. 256), Politikens forlag, København 1968</ref> 

Israelittene vandret gjennom ørkenen til [[Sinaifjellet|Horeb]], Guds fjell, der Gud åpenbarte seg og inngikk en pakt med dem: de skulle holde seg til hans lover og påbud (''mitzvot''), og han være deres Gud. Etter 40 år i ørkenen døde Moses, og [[Josva]] tok over som leder for israelittene og førte dem inn i Kanaans land.
[[Fil:Hortus Deliciarum, Moses führt das Volk Israel durch das Rote Meer.JPG|thumb|300px|Moses fører sitt folk over [[Rødehavet]] – fremstilling i ''Hortus Deliciarum'' av [[Herrad von Landsberg]] (ca 1180).]]