Redigerer Utburd (avsnitt)

== Folketroen ==
I [[sagn]] om utburd fortelles det ofte at de gir seg til kjenne ved å rope, eller at de henger seg på ryggen til folk som kommer forbi stedet hvor de er gravlagt. Utburden kan vise seg i forskjellige skikkelser, den kan bli stor som et hus, eller forvandle seg til groteske dyr. Tradisjonen vet å fortelle at utburden ikke kan komme inn i himmelen fordi den er [[dåp|udøpt]]. Derfor kan man gi den fred ved å gi den navn. Den tradisjonelle formelen er vanligvis overlevert slik:
:''Eg døyper deg på ei von''
:''anten Kari eller Jon''

En annen variant var ''- anten Anne eller Jon''.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/38292215fb654a9ecc281c7f73960c14?lang=no#33] O.A. Øverland: ''Erika Larsdatter Bogen : gjengangerhistorier fra Bergenskanten i 1850-Aarene'' (s. 33)</ref>

Det finnes også [[Slått (musikk)|slåtter]] knyttet til sagn om utburdene. ''Ola-tjedn''-låtten fra [[Valdres]] er en av de mest kjente, og [[stev]]et til slåtten gjengir [[bånsull]]en til mora som synger for barnet: 
: ''I Ola-dalom, i Ola-tjedn…''
[[Edvard Grieg]]s venn Fredrick Delius oppholdt seg mye i Norge. Hans orkesterverk ''On Hearing the First Cuckoo in Spring'' er basert på ''Ola-tjedn''-låtten.<ref>https://ofo.no/no/konserter/2018-09-26/deilus-grieg</ref>

Folk forestilte seg utburden som en [[vette]] som ville oppsøke sin mor og dra livet ut av henne. Det sikreste å gjøre var å gi den navn, dvs. kristne den. I et [[reskript]] datert 31. mars 1688 står at «''saasom fornemmes, at en Qvindes-Person i Nordlandene af et Spøgelse skal være angiven, at have myrdet sit Barn, og derefter paagreben, og uden Beviislighed eller Oplysning i Sagen, aleneste efter egen [[tilståelsessak|Tilstaaelse]], at hun bemeldte Ugjerning havde gjort, fra Livet dømt og exeqveret''». Spøkelset er her en utburd. Bakgrunnen var en sak der det eneste beviset mot kvinnen var at en utburd angivelig ropte navnet hennes hver gang noen gikk forbi gården der hun tjente. Folk kom langveisfra for å høre utburden rope. Til sist tilstod jenten, ble fengslet og henrettet, på tross av sterke protester fra både [[geistlighet]] og visestattholder.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 297), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

[[Båntjern]] i nærheten av [[Holmenkollen]] i [[Oslo]] er ett av mange steder med navn knyttet til utburdsfortellingen.