Redigerer Urindoeuropeisk (avsnitt)

== Oppdagelse og rekonstruksjon ==
=== Når? ===
Det finnes flere konkurrerende hypoteser angående når og hvor urindoeuropeisk ble talt. Den mest aksepterte {{tr}} tilsier at språket ble snakket i det nåværende Ukraina og sydlige Russland omkring [[3500 f.Kr.]], da de første vognene med hjul ble introdusert i det nordøstlige Europa og svartehavsområdet. Det eneste man vet med sikkerhet er at språket må ha forgrenet seg til innbyrdes forskjellige datterspråk ved midten av [[2000-tallet f.Kr.]] De vanligste estimatene av tidsrommet mellom urindoeuropeisk og de første daterte tekstene (omkring [[1800-tallet f.Kr.]]) varierer fra omkring 1 500 til 2 500 år, med ytterliggående forslag som divergerer opptil enda 100 % på hver side.

* [[2000-tallet f.Kr.]] (bortsett fra den anatoliske grenen) i [[Armenia]], ifølge [[Armeniahypotesen]].
* [[4000-tallet f.Kr.]] ([[3000-tallet f.Kr.|3000-tallet]] dersom man ser bort fra den anatoliske grenen) på [[steppe]]ne nord for [[Svartehavet]] og [[Det kaspiske hav]], ifølge [[Kurganhypotesen]].
* [[5000-tallet f.Kr.]] i [[India]], ifølge [[Konraad Elst]]s teori.
* [[6000-tallet f. Kr.]] i [[Anatolia]] ([[4000-tallet f.Kr.|4000-tallet]] i [[Balkan]], hvis man ser bort fra den anatoliske grenen), ifølge [[Colin Renfrew]]s [[Anatoliahypotesen|Anatoliahypotese]].
* [[6000-tallet f.Kr.]] ([[5000-tallet f.Kr|5000-tallet]] hvis man ser bort fra den anatoliske grenen), ifølge et [[glottokronologi]]sk studium fra [[2003]].<ref>[http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray&Atkinson2003.pdf Russell D. Gray og Quentin D. Atkinson, «Language-tree divergence times support the Anatolian theory of Indo-European origin», ''Nature'' 426] {{Wayback|url=http://www.psych.auckland.ac.nz/Psych/research/Evolution/Gray%26Atkinson2003.pdf |date=20070402070222 }} ([[27. november]] [[2003]]) 435-439</ref>
* [[Sen-paleolitikum|før 10 000 f.Kr.]], ifølge [[den paleolittiske kontinuitetsteorien]].

=== Historie ===
:''Hovedartikkel: [[Indoeuropeistikk]]''
Den klassiske fasen i indoeuropeisk [[sammenlignende lingvistikk]] ble ført fra [[Franz Bopp]]s ''Vergleichende Grammatik'' (1833) over [[August Schleicher]]s ''Compendium'' til [[Karl Brugmann]]s ''Grundriss'', utgitt i [[1880-tallet|1880-årene]]. Brugmanns reevaluering av feltet og [[Ferdinand de Saussure]]s utvikling av [[laryngalteorien]] kan anses som begynnelsen til den moderne indoeuropeistikken.

Urindoeuropeisk slik det ble beskrevet tidlig på 1900-tallet aksepteres stort sett stadig; det senere arbeidet har for det meste bestått i raffinering og systematisering, samt innlemmelse av ny informasjon, særlig av de [[anatoliske språk|anatoliske]] og [[tokariske språk|tokariske]] grenene, som var ukjente på 1800-tallet.

[[Laryngalteorien]], som ble diskutert fra 1880-tallet, ble alment anerkjent etter [[Jerzy Kuryłowicz]]' oppdagelse av etterlevninger av disse hypotetiske fonemene i anatolisk, i [[1927]]. [[Julius Pokorny]]s ''Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch'' ga et overblikk over den leksikalske kunnskapen som var blitt samlet inntil begynnelsen av 1900-tallet, men unngikk den samtidige utviklingen innenfor morfologi og fonologi, og overså stort sett anatolisk og tokarisk.

Generasjonen av indoeuropeistikere som virket i den siste tredjedel av 1900-tallet (som [[Calvert Watkins]], [[Jochem Schindler]] og [[Helmut Rix]]) utviklet en bedre forståelse av morfologien, og, etter Kuryłowicz' ''Apophonie'' ([[1956]]), av forståelsen av [[avlyd]]. Fra 1960-tallet ble kunnskapen om anatolisk sikker nok til å kunne fastslå disse språkenes slektskap med urindoeuropeisk.

=== Metode ===
:''Hovedartikler: [[Historisk lingvistikk]] og [[Indoeuropeiske lydlover]]''

Det finnes ingen direkte spor etter urindoeuropeisk, fordi det aldri ble skrevet ned. Alle urindoeuropeiske lyder og ord er rekonstruert fra senere indoeuropeiske språk ved [[sammenligningsmetoden]] og metoden kalt [[indre rekonstruksjon]]. En [[asterisk]] brukes for å markere rekonstruerte urindoeuropeiske ord, slik som *''{{unicode|wódr̥}}'' «[[vann]]», *''{{unicode|ḱwṓn}}'' «[[hund]]» eller *''{{unicode|tréyes}}'' «tre» (hankjønn). Mange av ordene i de moderne indoeuropeiske språkene synes å ha utviklet seg fra slike «urord» gjennom regelmessige [[lydforskyvning]]er (for eksempel [[Grimms lov]]).

Ettersom det urindoeuropeiske språket ble splittet, utviklet også lydsystemet seg i forskjellige retninger. Utviklingen fulgte forskjellige [[lydlov]]er i de forskjellige datterspråkene. Blant de viktigste er [[Grimms lov]] og [[Verners lov]] i [[urgermansk]], tap av ''*p-'' foran vokal i [[urkeltisk]], reduksjon av ''*s-'' til ''h'' foran vokal i [[urgresk]], [[Brugmanns lov]] og [[Bartholomaes lov]] i [[urindoiransk]], og [[Grassmanns lov]] både i urgresk og urindoiransk uavhengig av hverandre.

=== Tilknytning til andre språkfamilier ===
{{seksjonstubb}}