Redigerer Urbaniseringen av Norge (avsnitt)

==Lokaliseringsfaktorer==
Lokaliseringsfaktorer for byer, i Norge og ellers i verden, er knyttet til ferdselsveiene. Urbaniseringens handel og spesialisert produksjon innen håndverk og industri var, og er fremdeles, nært knyttet til transport av varer. Alle de eldste byene i Norge er knyttet til [[Skipsleia langs norskekysten|sjøen som ferdselsvei]]. Først midt på 1800-tallet fikk transport over land en viss betydning, i og med at de første [[jernbane]]ne i Norge ble bygd. Alle de store byer i Norge er fremdeles knyttet til sjøen og de fleste norske byene ligger stadig ved kysten. De er i stor grad vokst frem i tilknytning til utenrikshandel og skipsfart, og er i stor grad oppstått i forbindelse med fiskeri, fiskehandel og trelasteksport. Eksport av tørrfisk har tusen års historie, mens trelast som stor eksportvare har eksistert i mer enn 500 år. 
Byen [[Hamar]] er et unntak; denne byen ble anlagt som bispesete i middelalderen, og var senter i et stort jordbruksområde rundt Mjøsa, en innsjø som også var en viktig vannveis ferdselsvei. (og som gikk tilbake etter reformasjonen).<ref name="byhistorie" />{{rp|33–48}} 

To gruvebyer, [[Kongsberg]] og [[Røros]], er lokaliser i innlandet. Gruver og metallindustri skapte også kystbyer. For eksempel var [[Tvedestrand]] var utskipingshavn for [[Næs Jernverk|Nes jernverk]]. I forbindelse med industrialiseringen har flere steder vokst frem som omlastingshavner. [[Narvik]] ble anlagt som utskipingshavn for [[jernmalm]] fra Nord-Sverige, [[Finneid]] for malm fra [[Sulitjelma]].<ref name="nordisk" />

Bergen var opprinnelig en spesialisert havneby og var ikke primært basert på å være sentrum for et stort oppland. I tillegg ble nasjonale institusjoner lagt til Bergen. Trondheim og Oslo vokste til forskjell fra Bergen frem i tilknytning til brede, fruktbare bygder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En vandring gjennom Bergens byplanlegging|publikasjon=Plan|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2011-01-11|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3045-2011-01-11|dato=2011-03-14|fornavn=Jens Christian|etternavn=Hansen|serie=1|språk=no|bind=43|sider=44–46|issn=0805-083X|besøksdato=2023-12-31}}</ref>