Redigerer Urban VII (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Giovanni Battista Castagna var sonn av Cosimo, en adelsman fra [[Genova]], og Costanza Ricci, som var søster til [[kardinal]] [[Jacovazzi]] og var romerinne. Han studerte [[sivilrett|sivil-]] og [[kanonisk rett]] ved forskjellige universiteter i Italia, og tok doktorgrad i de begge emner ved [[universitetet i Bologna]]. 

===Verv i kirkens tjeneste===
Straks deretter ble han revisor hos sin onkel (farbror) kardinal [[Girolamo Verallo]], var med på dennes apostoliske sendeferder til Frankrike. 

===Prest, erkebiskop===
[[Pave Julius III]] plasserte Castagna ved Segnatura di Giustizia, og utså ham til [[erkebiskop]] av [[Rossano]] i 1553. Han ble derfor raskt preste- og bispeviet av kardinal Verallo. Deretter var Castagna [[guvernør]], først av [[Fano]] og senere av [[Perugia]] og [[Umbria]]. Han løste en grensetvist mellom [[Terni]] og [[Spoleto]] til begges tilfredsstillelse. 

Fra 1562 til 1563 deltok han på [[Tridentinerkonsilet]], og så i syv år [[apostolisk nuntius]] i Spania. Da Castagna kom tilbake til Italia frasa han seg sin  bispestol, og ble så sendt som legat til [[Venezia]], ble guvernør av [[Bologna]], og sendt på visse diplomatiske oppdrag, som til [[Köln]]. 

Etter tilbakekomsten fra Köln gjorde paven ham til konsultor for [[Kongregasjonen for troslæren|Det hellige officium]]. 

===Kardinal===
Den 12. desember 1583 utnevnte til slutt [[pave Gregor XIII]] ham til kardinal, med ''[[San Marcello al Corso]]'' som [[tittelkirke]].

Under [[pave Sixtus V]]s pontifikat fikk han meget stor innflytelse; den 19. november 1586 ble han storinkvisitor for Det hellige officium.

===Pave===
Spania var den nasjon som var hans viktigste støtte i kandidaturet som pave. Giovanni Battista var klar over faren for [[malaria]], og ønsket selv å flytte fra [[Vatikanet]] til det høyereliggende [[Quirinalpalasset]], som ble brukt som sommerbolig av pavene. Han måtte imidlertid krones til pave før han kunne flytte, og innen man kom så langt, hadde døden innhentet ham – i form av malaria.<ref>Ola Åmodt: "Roma – legender og merkverdigheter", Fritt Forlag, Oslo 2006.</ref> 

I sin korte tid som pave rakk Urban VII å true folk med [[ekskommunikasjon]] om de tok med [[tobakk]] inn i våpenhuset eller kirken, enten det var for å tygge det, snuse det eller røyke det i en pipe.<ref>{{cite web|title=Public smoking ban: Europe on the move|url=http://www.oxfordjournals.org/our_journals/eurheartj/press_releases/freepdf/ehl266.pdf|publisher=European Society of Cardiology|year=2006|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110524082354/http://www.oxfordjournals.org/our_journals/eurheartj/press_releases/freepdf/ehl266.pdf|archivedate=24. mai 2011}}</ref>

Urban VII var kjent for sin omsorg for de fattige. Han subsidierte romerske bakere slik at de kunne selge brød under kostpris, og innskrenket pengebruken på luksusgjenstander for medlemmer av sitt hoff. Han subsidierte også offentlige arbeider rundt om i Pavestaten. Urban VII var sterkt imot nepotisme og forbød dette innen den romerske kurie.<ref>{{cite web|url=http://saints.sqpn.com/pope-urban-vii/|title=Pope Urban VII|publisher=Saints SQPN|date=4. april 2012|accessdate=12. februar 2015}}</ref>