Redigerer Urban V (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Guillaume de Grimoard<ref>Richard P. McBrien, ''Lives of the Popes'', (HarperCollins, 2000), 243.</ref> ble født på slottet Grizac til en slekt som tilhørte ridderadelen. Han inntrådte  i [[benediktinerordenen]] som munk i klostret i Chirac.

===Prest===
Han ble [[presteviet]] i Chirac, studerte deretter [[teologi]] ved universitetene i Toulouse, Montpellier, Paris og Avignon, der han tok doktorgtafrm i 1342. Han fikk snart et ry som den beste [[kanonist]]en i sin samtid, og innehadde professorater i Montpellier, Toulouse og Paris. Samtidig gjorde han ekklesiastisk karriere.  Guillaume de Grimoard ble [[abbed]] først i Germanusklosteret i [[Auxerre]], og en [[bulle]] fra år 1363 vitner om at han deretter var abbed i klosteret [[Saint-Victor de Marseille|Saint-Victor]] i [[Marseille]]. Han vat likeledes prior av ''[[Notre-Dame du Pré]]'' og abbed i pave [[Klemens VI]]s berømte hus.

Da han havnet i pavens hushold begynte hans diplomatiske karriere, og han utførte flere av disse med fremgang.

[[Fil:France Lozère Mende Statue d'Urbain V 2.jpg|thumb|right|Statue som forestiller Urban, ved katedralen Saint-Privat.]]
===Pave===
I Avignon, på vei tilbake fra [[Napoli]], hvor han hadde blitt sendt som pavelig legat, ble han valgt til pave Urban V (28. september 1362) som etterfølger til pave [[Innocent VI]] ([[1352]]&ndash;[[1362]]). Hans valg av navnet Urban begrunnet han med at alle paver som hadde båret dette navn hadde vært helgener.

Urban utstedte i 1362 [[bulle]]n ''[[In coena Domini]]'' (også kalt «Nattverdsbullen») mot [[kjettere]].

Som pave var han en streng foresatt, som avviste kardinalenes pomp og luksus, gjennomførte store reformer i rettsforvaltningen og sterkt fremmet utdannelse og lærdom. Likesom pave [[Benedikt XII]] avviste Urban enhver [[nepotisme]]. [[Francesco Petrarca|Petrarca]] jublet over hans valg til pave. Pave Urban gikk energisk frem mot misforhold i sine omgivelser og innen kirken.

Urban arbeidet med kraft for [[korstogene]]. Han gav korset til kongene av Danmark, Frankrike og Kypros, bistod [[Peter I av Kypros]] [[de Lusignan]] i krigen mot tyrkerne og som hadde for en tid herreveldet over [[Alexandria]].

Han var en fransk patriot, noe som innvirket negativt på den universelle kirke. Han grunnla [[universitetet i Krakow]] og [[universitetet i Wien]], og beskyttet flere universiteter. Han approberte [[birgittinerordenen]], og helgenerklærte sin gudfar Elzéar av Sabran.
I det nordlige Italia huserte [[Bernabo Visconti]] med sine røvrrskarrr og hjemsøkte også pavens besittelser trass i bannlysning og et mot ham rettet korstog. Den tysk-romerske keiser trykte på paven å avslutte det fornedrende «[[Pavenes babylonske fangenskap|fangenskap i Avignon]]» og vende tilbake til Roma, likesom også andre, som  [[Katarina av Siena]] og skalden [[Francesco Petrarca|Petrarca]], oppfordret ham til.

Ettersom urolighetene og lovløshetenr i Italia begynte å roe seg, modnet beslutningen om virkelig å vende tilbake til Roma. I 1367 forlot Urban [[Avignon]] og gjorde sitt høytidelige inntog i Den evige stad. [[Kardinal]] [[Gil Álvarez de Albornoz]] kunne overlate hele [[Kirkestaten]] til ham, men denne døde samme år. Urban kunne derfor ikke lenger føle seg trygg i Italia og så sine interesser i Frankrike truet.

Han gav derfor etter for overtalelser fra de franske kardinalene og begav seg 1370 halvt flyktende atter til Avignon, til tross for bønner fra kirkens velgjørere og andre fromme personer, blant dem [[Birgitta av Vadstena|den hellige Birgitta]], som advarte paven at om han dro tilbake til  Avignon skulle han snart dø. I en [[bulle]] erklærte Urban at grunnen til å forlate Roma var for å kunne virke for hele kirken.

===Død, begravelse, underberetninger===
Paven levde ikke lenge etter sin gjenkomst til Avignon. Han ble først begravet i kirken [[Notre-Dame des Doms d'Avignon|Notre-Dame des Doms]] i Avignon, men ble senere flyttet til klosterkirken St. Victor i Marseille, hvor han hadde fått bygget en gravplass til seg selv.<ref>Baluze (1693), I, ss. 413 og 417.</ref>. Der ble oppgitt at flere mirakler fant sted etter at pavens levninger var kommet dit.