Redigerer Urartu (avsnitt)

== Navn ==
[[Fil:UrartianCaldron02.jpg|thumb|left|En store kjele framstilt i Urartu.]]
Navnet Urartu kommer fra assyriske kilder: den assyriske kong [[Salmanassar I]] (1263–1234 f.Kr.) nedtegnet en militær kampanje hvor han underkastet hele området «Uruatri», som på assyrisk kom til å bli kjent som Urartu<ref>Abram Rigg Jr., Horace (desember 1937): «A Note on the Names Armânum and Urartu» i: ''Journal of the American Oriental Society'', Vol. 57, No. 4, s. 416–418.</ref><ref>Zimansky, Paul E. (1998): ''Ancient Ararat: A Handbook of Urartian Studies''. Delmar, N. Y.: Caravan Books, ISBN 0-88206-091-0. s. 28</ref>, som en av statene i [[Nairi]] – en løs sammenslutning av små kongeriker og stammestater på Det armenske høylandet på 1200- til 1000-tallet f.Kr., som har blitt som beslektet eller identisk med Urartu og som han erobret. Uruartu i seg selv var i regionen rundt [[Vansjøen]].

[[Shubria]], også kjent som Subartu, var en del av Urartu-forbundet. Senere finnes det en referanse til et distrikt i området som kalles Arme eller Urme. En del forskere knytter dette til navnet Armenia.<ref>Lang, David Marshall (1970): ''Armenia: Cradle of Civilization''. London: Allen and Unwin, ISBN 0-04-956007-7. s. 114</ref><ref>Redgate, Anna Elizabeth (1998): ''The Armenians''. Cornwall: Blackwell, ISBN 0-631-22037-2. pp. 16–19, 23, 25, 26 (kart), 30–32, 38, 43</ref>

Salmanassar-teksten benytter navnet Urartu til å referere til en geografisk region, ikke et kongedømme, og navngir åtte «landområder» innenfor Urartu (som på tiden av denne krigen var ennå ikke forent). Kongedømmet opphavelige navn var Biainili (eller Biaineli), og som utgjør roten av det armenske [[Toponymi|toponymet]] Վան [[Van (Tyrkia)|«Van»]]).<ref>Diakonoff, I. M. (oktober-desember 1985): «Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian» i: ''Journal of the American Oriental Society'', Vol. 105, No. 4, s. 597–603</ref>

Urartu dukket opp på nytt i assyriske inskripsjoner på 800-tallet f.Kr. som en mektig nordlig rival av Assyria. Nairistatene og stammene hadde blitt forent under en kong [[Aramu av Urartu|Aramu]] (ca 860 – 843 f.Kr.) og med hovedstad i Arzashkun, som ble erobret av assyrerne under [[Salmanassar III]]. Omtrentlig samtidige med urartriene var [[kaskianere]], som bodde langs den sørlige kysten av [[Svartehavet]], kjent fra [[Hettittene|hettittiske]] kilder.

Ifølge [[Boris Piotrovsky]]: "urartianerne kom først inn i historien på 1200-tallet f.Kr. som et stammeforbund eller land som ennå ikke utgjorde en forent stat." I assyriske årbøker benyttes begrepet Uruatri (Urartu) som en navn for dette forbundet, som siden kom til å bli erstattet av begrepet [[Nairi|«Nairi-landet»]].<ref>Piotrovsky, Boris B. (1969): ''The Ancient Civilization of Urartu''. New York: Cowles Book Co., Inc., s. 51</ref>

Nairistatene var gjentatte ganger underlagt angrep og invasjoner av assyrerne, særlig under [[Tukulti-Ninurta I]] (ca 1240 f.Kr.), [[Tiglat-Pileser I]] (ca 1100 f.Kr.), [[Ashur-bel-kala]] (ca 1070 f.Kr.), [[Adad-Nirari II]] (ca 900 f.Kr.), [[Tukulti-Ninurta II]] (ca 890 f.Kr.), og [[Asurnasirpal II]] (883–859 f.Kr.).

Forskere som Carl Friedrich Lehmann-Haupt (1910) mente at folket i Urartu kalte seg selv for ''khaldini'', også kjent som ''kaldeere,'' etter deres gud [[Haldi]]/Khaldi.<ref>Lehmann-Haupt, Carl Friedrich (1910-1931): ''Armenien'', Berlin, B. Behr</ref> Khaldi, som var urartiernes krigergud, guden som kongene i Urartu ba til når de skulle til krig, var i tillegg til de to andre gudene, stormguden Theispas av Kumenu og solguden Shivini, eller Artinis, som betyr soloppgang eller å våkne, av Tushpa, en av urartiernes tre hovedguder.

Den indo-ariske gudinnen Kali dyrkes ofte i egen kraft, men like gjerne som konen til Shiva, eller Shivas feminine aspekt. Hun er en av de 3 høyeste gudinnene i hinduisk mytologi. Hun kan være nådeløs og ta liv, ofte med rask kompromissløs transformasjon av noe negativt til noe bedre som mål.