Redigerer Urania (avsnitt)

== Framstilling ==
Urania er kledd i en kappe pyntet med stjerner og har sine øyne og oppmerksomhet fokusert på himmelen. Hun er vanligvis representert med en [[globus|himmelglobus]] som hun peker på med en liten stav. Hun er i stand til å spå fremtiden ved å lese av stjernenes plassering.<ref>[[Publius Papinius Statius|Statius]]: ''[[Thebaiden (Statius)|Thebaiden]]'' 8. 548 ff</ref>

Hun ble ofte assosiert med universal kjærlighet og hellig ånd, og som den eldste av sine søstre arvet Urania [[Zevs]]' autoritet og makt, og sin mor [[Mnemosyne]]s skjønnhet og ynde. De som er mest opptatt av filosofi og stjernehimmelen er kjærest for henne. De som har blitt instruert av henne, løfter hun opp til himmelen, for det er forestilling, fantasi og tankenes kraft som løfter mennesket sjeler til himmelske høyder.<ref>[[Diodorus Siculus|Diodorus]]: ''Bibliotheca historica'' 4. 7. 1</ref>

:''Urania, o'er her star-bespangled lyre,''
:''With touch of majesty diffused her soul;''
:''A thousand tones, that in the breast inspire,''
:''Exalted feelings, o er the wires'gan roll—''
:''How at the call of Jove the mist unfurled,''
:''And o'er the swelling vault—the glowing sky,''
:''The new-born stars hung out their lamps on high,''
:''And rolled their mighty orbs to music's sweetest sound.''
::—Fra ''An Ode To Music'' av [[James Gates Percival|James G. Percival]]

I løpet av [[renessansen]] begynte Urania å bli framstilt som en egen muse for særskilt [[Kristendom|kristne]] poeter. I [[John Milton]]s ''[[Det tapte paradis]]'' (1667) påkaller dikteren musen Urania for å gi ham støtte hans fortelling om skapelsen av [[kosmos]], skjønt han advarer at det «[t]he meaning, not the name I call» (7.5), «meningen og ikke navnet».